1.4 Norske naturtyper og vegetasjonssoner

En reise fra fjord til topp

Tenk deg at du starter dagen nede ved en vestlandsfjord, med saltvann og tareskog under båten, og slutter den på toppen av et fjell der bare stein, lav og snø møter deg. På den ene dagsturen har du krysset flere helt forskjellige verdener. Det er dette Norge handler om: et utrolig mangfold av naturtyper presset sammen på et lite land.

Variasjonen skyldes flere ting. Vi har en kystlinje på over 100 000 kilometer hvis vi teller med alle øyene. Vi har enorme høydeforskjeller, fra havflaten til 2469 meter over havet. Klimaet skifter dramatisk fra sør til nord, og berggrunn og jordsmonn varierer fra sted til sted. Til sammen avgjør klima, topografi, berggrunn og menneskelig påvirkning hvilken naturtype du finner akkurat der du står.

For deg som skal jobbe med naturbruk, er det avgjørende å kjenne disse naturtypene. En skogbruker, en bonde og en fisker forholder seg til helt ulike økosystemer, og hver av dem har sine arter, sine muligheter og sine sårbarheter. La oss derfor reise gjennom Norges natur, fra skogen via myra og fjellet til kysten.

Skogen og våtmarkene

Vi begynner i skogen, vår vanligste naturtype, som dekker omtrent $37\%$ av Norges landareal. Barskogen, den boreale skogen, domineres av gran og furu og brer seg over Østlandet, Trøndelag og indre strøk. Her finner du elg, storfugl, tretåspett og lav, og jorda er ofte sur og næringsfattig, en jordtype som kalles podsol. Den boreale sonen er forresten det nordlige barskogbeltet som går rundt hele den nordlige halvkule gjennom Skandinavia, Russland, Canada og Alaska – verdens største skogøkosystem.

Lauvskogen domineres av bjørk, or, osp og eik og er vanligere på Vestlandet, i Nord-Norge og i fjellnære områder. Den rike edellauvskogen med eik, bøk, lind og ask er særlig verdifull for mangfoldet. Mellom barskogen og snaufjellet ligger fjellbjørkeskogen, dominert av fjellbjørk, med arter som rype, fjellvåk og krekling.

Så kommer våtmarkene, der vannet står høyt i grunnen mesteparten av året. Myr dekker rundt $10\%$ av Norges areal og finnes som nedbørsmyr og rikere jordvannsmyr. Her vokser soldogg og molte, og her hekker trane og enkeltbekkasin. Myra er et viktig karbonlager, demper flom og renser vann. Ferskvannet er rikt: Norge har rundt 450 000 innsjøer, pluss elver og bekker med ørret, laks, bever, oter og fossekall. Disse trues av sur nedbør, overgjødsling og regulering. Og i overgangen mot saltvann ligger strandenger og brakkvannsdeltaer, viktige rasteplasser for trekkfugler.

Opp gjennom vegetasjonsbeltene

Nå begynner vi å gå oppover, og da møter vi et fint mønster: vegetasjonsbeltene. Det er horisontale soner med karakteristisk vegetasjon som følger klimaet. Jo høyere du kommer, jo kaldere og kortere blir vekstsesongen, og plantelivet endrer seg trinnvis.

Fra dalbunnen og opp til omtrent 800 meter går du gjennom barskogbeltet, med tett gran- og furuskog og blåbær og mose på bakken. Mellom rundt 800 og 1000 meter tar fjellbjørkeskogen over, den subalpine sonen, der bjørka blir gradvis lavere og mer krokete. Et viktig begrep her er tregrensen – høyden der den sammenhengende skogen opphører. I Sør-Norge ligger den på rundt 1000 til 1200 meter, mens den i Nord-Norge kan gå helt ned mot havnivå. Hvor høyt tregrensen ligger, avhenger av breddegrad, om skråningen er solvendt, hvor mye vind den utsettes for, snødekke og jordsmonn.

Over tregrensen åpner fjellet seg. I den lavalpine sonen, like over skoggrensen, vokser vier, dvergbjørk og lyng, og her lever rype, lemen og rein. I den mellomalpine sonen blir vegetasjonen spredt – gress, starr og mose – og her ferdes snøugle og fjellrev. Helt øverst, i den høyalpine sonen over rundt 1500 til 1800 meter, er det nesten bare stein, lav og is, og svært få arter klarer seg.

Fjellet rommer noen av våre mest spesielle arter. Villreinen lever her, og Norge har $90\%$ av Europas villrein. Fjellreven er kritisk truet med under 200 individer, og jerven er en truet, men viktig åtseleter. Til sammen utgjør fjellet rundt $40\%$ av Norges areal.

Kysten, havet og landskapet vi har formet

Så snur vi og går ned igjen, helt ut til kysten – en av verdens lengste, med et tilsvarende rikt mangfold. På strandberg og klipper hekker sjøfugl, på sandstrender og i sanddyner vokser sjeldne planter, og langs kysten finner vi kystlynghei, et åpent kulturlandskap som er truet av gjengroing. Ute i sjøkanten ligger tareskogene, ekstremt artsrike områder som ofte kalles «regnskoger i havet» fordi taren, akkurat som trærne i en skog, gir ly og mat til hundrevis av arter.

De marine økosystemene strekker seg fra dype, beskyttede fjorder via kaldtvannskorallrev, de såkalte Lophelia-revene langs kysten, til det åpne havet med plankton, fisk og sjøpattedyr. Karakteristiske kystarter er lundefugl, skarv og havørn, steinkobbe, nise og spekkhogger, og fiskeslag som torsk, sei og makrell.

Noe av det mest interessante med norsk natur er kulturlandskapet – naturområder som mennesker har formet gjennom lang tids bruk. Slåtteenger, kystlynghei og seterlandskap er eksempler. Disse områdene har ofte høyt biologisk mangfold, men mange er truet nettopp fordi den tradisjonelle bruken opphører og områdene gror igjen.

Til slutt er det verdt å merke seg at Norge har et særlig ansvar for enkelte naturtyper som er sjeldne globalt, men vanlige hos oss: fjordlandskap, kaldtvannskorallrev, fjellområder og boreal regnskog. Blant de truede naturtypene våre finner vi kystlynghei som gror igjen uten beiting og brenning, rik edellauvskog som rammes av hogst og manglende skjøtsel, og intakte høgmyrer som ødelegges av grøfting og torvuttak. Mot dette settes vern, restaurering og aktiv skjøtsel – tre verktøy du vil møte igjen i naturforvaltningen.

Oppsummering

Vi reiste fra fjord til fjelltopp og oppdaget hvor mange naturtyper Norge rommer. Skogen dekker rundt $37\%$ av landet og finnes som barskog, lauvskog og fjellbjørkeskog. Våtmarkene – myr, ferskvann og strandenger – er viktige karbonlagre og leveområder for et rikt dyreliv.

Vi gikk opp gjennom vegetasjonsbeltene og fant tregrensen der skogen slutter, og videre opp gjennom lavalpin, mellomalpin og høyalpin sone med arter som villrein, fjellrev og jerv. Ute ved kysten møtte vi tareskog, korallrev og et yrende fugle- og sjøpattedyrliv.

Til slutt så vi på kulturlandskapet som mennesker har formet, og som ofte er truet når bruken opphører. Norge har et særlig ansvar for naturtyper som fjordlandskap, kaldtvannskorallrev og boreal regnskog. Vern, restaurering og skjøtsel er verktøyene som skal ta vare på dette mangfoldet – kunnskap du tar med deg videre i naturbruk.