1.3 Biologisk mangfold

Hvor mange arter gikk du forbi i dag?

På vei til skolen i dag passerte du sannsynligvis hundrevis av arter uten å tenke over det – gress og løvetann i veikanten, maur i asfaltsprekkene, måker over hustakene, bakterier i jorda du ikke kan se. Denne ufattelige variasjonen av liv kaller vi biologisk mangfold, eller biodiversitet. Det omfatter alt levende, fra mikroskopiske bakterier til de største hvalene, og ikke minst samspillet mellom dem.

Når vi snakker om biologisk mangfold, mener vi egentlig variasjon på tre nivåer samtidig. Det første er genetisk mangfold, altså variasjon innad i en art. Det andre er artsmangfold, antallet og variasjonen av arter. Det tredje er økosystemmangfold, variasjonen av naturtyper. Alle tre henger sammen og er like viktige.

For deg som jobber med naturbruk, er biologisk mangfold ikke bare et fint ord. Det er selve grunnlaget for at jordbruk, skogbruk og fiske kan fungere. Bier bestøver avlingene, nedbrytere holder jorda fruktbar, og et variert næringsnett demper sykdom og skadedyr. La oss derfor grave dypere i hva mangfoldet egentlig består av, hvorfor det er så verdifullt, og hva som truer det.

Tre nivåer av liv

La oss ta nivåene ett for ett. Det genetiske mangfoldet er variasjonen i arvematerialet, altså DNA, mellom individer av samme art. Tenk på alle hunderasene – de tilhører samme art, men har vidt forskjellig genetikk. Høyt genetisk mangfold gjør en art robust: når individene er ulike, vil noen av dem sannsynligvis tåle en ny sykdom eller en miljøendring som rammer andre hardt. Arter med lavt genetisk mangfold, ofte på grunn av innavl i små populasjoner, er derimot sårbare.

Det artsmangfoldet handler om to ting på en gang: hvor mange arter det er i et område, som vi kaller artsrikdom, og hvor jevnt individene fordeler seg mellom artene, som vi kaller artsjevnhet. Et område med ti arter der den ene dominerer fullstendig, har lavere reelt mangfold enn et område der ti arter er jevnt representert. Den tropiske regnskogen har det høyeste artsmangfoldet på jorda.

Det økosystemmangfoldet er variasjonen av naturtyper og habitater: skog, myr, fjell, innsjøer, korallrev. Hvert økosystem har sine karakteristiske arter, og Norge er heldig med stor variasjon fra kyst til høyfjell.

Et par begreper til er verdt å feste seg ved. En endemisk art er en art som bare finnes i ett avgrenset område og ingen andre steder i verden – som lemurene på Madagaskar eller koalaen i Australia. Slike arter er ekstra sårbare, for hele artens skjebne henger på at det ene leveområdet bevares.

Hvorfor det betyr noe – og hva som truer det

Kanskje tenker du: hvorfor skal jeg bry meg om noen insekter forsvinner? Svaret ligger i begrepet økosystemtjenester – alt det naturen gir oss gratis. Vi deler dem gjerne i fire grupper. De forsynende tjenestene gir oss mat, vann, fiber og medisin. De regulerende sørger for klimaregulering, pollinering og vannrensing. De kulturelle gir oss rekreasjon, opplevelser og naturglede. Og de støttende, som jorddannelse, næringssirkulering og fotosyntese, er selve fundamentet det hele hviler på.

Et rikt mangfold gir også økologisk stabilitet. Flere arter betyr flere funksjoner og et innebygd sikkerhetsnett, fordi flere arter kan fylle lignende roller om en faller bort. I tillegg har naturen en egenverdi – mange mener at alle arter har verdi i seg selv, uavhengig av nytten for oss, og at vi har et etisk ansvar for å ta vare på naturen for kommende generasjoner.

Men mangfoldet er under press. De fem hovedtruslene husker du lettest med ordet HIPPO. H står for habitatødeleggelse – hogst, utbygging og oppdyrking, som er den største trusselen globalt. I står for invaderende, fremmede arter som brunskogsneglen, som kan utkonkurrere stedegne arter. P står for forurensning – kjemikalier, plast og næringsstoffer. Den andre P-en står for befolkningsvekst og overutnyttelse som overfiske og overjakt. Og O står for klimaendringer, som forskyver klimasoner raskere enn artene rekker å tilpasse seg.

Når en art kommer i faresonen, havner den på rødlisten – en oversikt over arter som er truet av utryddelse, sortert etter trusselgrad fra kritisk truet (CR) via sterkt truet (EN) og sårbar (VU) til nær truet (NT) og livskraftig (LC). I Norge er det Artsdatabanken som oppdaterer rødlisten.

Truede arter og verdifulle områder

La oss gjøre det konkret med noen norske arter. Fjellreven er sterkt truet (EN). Den presses av klimaendringer og konkurranse fra rødreven, og fordi det er så få individer igjen, er det genetiske mangfoldet lavt. Bevaringstiltak som støttefôring og avlsprogram skal hjelpe den. Hubroen, vår største ugle, er også sterkt truet, blant annet av kraftlinjer, vindturbiner og habitattap. Ålen er kritisk truet (CR), rammet av overfiske, habitatødeleggelse og kraftverk som hindrer den i å vandre. Og villreinen er nær truet (NT) – Norge har et særlig ansvar her, for vi huser rundt $90\%$ av Europas villrein, men leveområdene blir stykket opp av hyttebygging og ferdsel.

Globalt brukes begrepet hotspot om områder med ekstremt mangfold som samtidig er sterkt truet. For å regnes som en hotspot må et område ha minst 1500 endemiske plantearter og ha mistet minst $70\%$ av sin opprinnelige vegetasjon. De rundt 36 hotspotene dekker bare $2{,}5\%$ av jordas landareal, men huser over halvparten av alle plantearter og $43\%$ av alle virveldyr. Middelhavsområdet, Himalaya og Madagaskar er eksempler. Å verne disse områdene gir mest natur igjen for hver krone, fordi de inneholder så mange unike arter på lite areal.

At vi kan nevne disse artene og områdene ved navn, er ikke bare kunnskap for kunnskapens skyld. Det er forutsetningen for å kunne prioritere riktig: hvor skal vi sette inn vern, restaurering og skjøtsel for at innsatsen skal monne mest? Det er nettopp slike vurderinger du som naturbruker kan komme til å være med på.

Oppsummering

Vi begynte med alle artene du gikk forbi på vei til skolen, og oppdaget at biologisk mangfold er variasjon av liv på tre nivåer: genetisk mangfold innen arter, artsmangfold mellom arter, og økosystemmangfold av naturtyper. Begreper som artsrikdom, artsjevnhet og endemiske arter hjelper oss å beskrive variasjonen.

Mangfoldet er verdifullt fordi det gir oss økosystemtjenester – mat, pollinering, vannrensing, klimaregulering – samt økologisk stabilitet og en egenverdi vi har ansvar for å verne. De fem hovedtruslene husker vi med HIPPO: habitatødeleggelse, invaderende arter, forurensning, overutnyttelse og klimaendringer. Truede arter føres opp på rødlisten.

Til slutt så vi på norske arter som fjellrev, hubro, ål og villrein, og på globale hotspots der vern gir mest effekt. Kunnskap om hvilke arter og områder som er mest utsatt, er det som lar oss prioritere riktig når naturen skal forvaltes.