7.4 Elektroniske instrumenter og synther

Lyd som lages fra ingenting

Når du spiller et piano eller en gitar, lager du lyd ved at noe vibrerer -- strenger, luft, en membran. Men en synthesizer gjør noe helt annet: den skaper lyd fra bunnen av, ved hjelp av elektriske kretser eller dataprogrammer. Navnet kommer av å «syntetisere» -- å sette sammen lyd kunstig.

Elektroniske instrumenter har revolusjonert musikken. Synthesizere finnes i nesten all moderne musikk -- pop, EDM, filmmusikk, hip-hop og ambient -- og selv musikk som høres «naturlig» ut, bruker dem ofte i bakgrunnen. Trommemaskiner la grunnlaget for hip-hop, house og techno, og har blitt like viktige som akustiske trommer. Historien går fra theremin i 1920 og Moog-synthesizeren i 1964, via de berømte Roland TR-808 og TR-909 på 1980-tallet, til dagens software-synther der en laptop kan gjøre alt en romfull av maskiner kunne før.

I dette kapittelet skal vi lære hvordan synthesizere og trommemaskiner faktisk fungerer -- hva oscillatorer, filtre og enveloper gjør -- slik at du kan skape dine egne lyder fra grunnen av.

Oscillatoren -- lydens kilde

Hjertet i en synthesizer er oscillatoren. Den genererer den grunnleggende lydbølgen som senere formes av filtre og enveloper, og den produserer en repeterende bølgeform med en bestemt frekvens, altså tonehøyde.

De vanligste bølgeformene høres ganske ulike ut. Sinusbølgen er den reneste lyden -- bare én frekvens uten overtoner, glatt som en fløyte. Den brukes som grunnlag for bass og sub-bass. Firkantbølgen inneholder bare oddetallsovertoner og gir en hul, klarinettaktig lyd, mye brukt i chiptune og retro-lyder. Sagbølgen (sawtooth) inneholder alle overtoner og gir en rik, skarp lyd -- det vanligste utgangspunktet for leads, pads og brass-lyder. Trekantbølgen ligner sinusbølgen, men med noen svake overtoner som gir litt mer karakter, brukt til mykere lyder. Og støy (noise) er tilfeldig lyd uten bestemt tonehøyde, brukt til perkusjon og som element i snaretrommer.

De fleste synther har to eller flere oscillatorer som kan kombineres. Et godt triks er å stemme dem litt forskjellig fra hverandre -- såkalt detuning -- noe som skaper en tykkere, rikere lyd. Vil du lage en dyp bass, starter du gjerne med en sinus- eller sagbølge. Vil du lage en skarp lead, bruker du gjerne to detunede sagbølger. Og vil du lage en myk pad, bruker du brede, detunede sagbølger med et filter som tar bort de skarpeste overtonene.

Filteret og envelopen -- å forme lyden

Når oscillatoren har laget råmaterialet, kommer filteret -- syntherens skulptørverktøy. Det former lyden ved å fjerne bestemte frekvensområder, og grensepunktet der det begynner å jobbe, kalles cutoff-frekvensen. Det vanligste er lavpassfilteret (low-pass), som slipper gjennom lave frekvenser og fjerner høye. Skrur du ned cutoff, blir lyden mørkere; åpner du den, kommer de lyse overtonene tilbake. Den klassiske «filter-sweep»-lyden du hører i EDM, er nettopp dette. Et høypassfilter gjør det motsatte og fjerner lave frekvenser, mens et bandpassfilter slipper gjennom et smalt bånd og gir en telefon-aktig kvalitet. En viktig parameter er resonans, som forsterker frekvensene rundt cutoff-punktet og gir en markant, nesten syngende kvalitet -- den klassiske «wah»-lyden.

Den siste viktige byggesteinen er envelopen, som styrer hvordan lyden utvikler seg over tid -- fra du trykker en tangent til du slipper den. Den vanligste typen kalles ADSR, etter de fire parametrene. Attack er tiden lyden bruker på å nå full styrke -- kort attack gir en brå, perkusiv start, lang attack gir en myk innfading. Decay er tiden fra full styrke ned til sustain-nivået. Sustain er nivået lyden holder seg på mens du holder tangenten nede (merk at det er et nivå, ikke en tid). Og release er tiden lyden bruker på å fade ut etter at du slipper.

Det fine er at samme oscillator og filter kan gi helt forskjellige lyder bare ved å endre ADSR. En myk strykerpad har lang attack, høy sustain og lang release -- den fader mykt inn og ut. Et perkusivt plukk har kort attack, kort decay, null sustain og kort release -- det starter og stopper nesten umiddelbart.

Trommemaskinene som forandret musikken

Ved siden av synthesizeren står et annet elektronisk instrument som har formet hele sjangre: trommemaskinen. Det er et elektronisk instrument som spiller trommemønstre, enten med innebygde lyder eller samples. Brukeren programmerer rytmemønstre trinn for trinn -- såkalt step sequencing -- eller spiller dem inn i sanntid.

Den mest innflytelsesrike av dem alle er kanskje Roland TR-808 fra 1980. Paradoksalt nok ble den først sett på som en fiasko, fordi trommene lød kunstige og urealistiske. Men det var nettopp disse unike lydene som ble revolusjonerende: den dype, boomende 808-bassen (kick), den skarpe snaren og de krispete hi-hatene. Afrika Bambaataa brukte den i «Planet Rock» i 1982, og den ble sentral i tidlig hip-hop. I dag er 808-bassen et definerende element i trap-musikk, hos artister som Travis Scott og Future, og samples av den brukes i utallige produksjoner verden over. Søsteren TR-909 ble på sin side grunnlaget for house og techno.

Forståelsen av oscillatorer, filtre og enveloper gir deg verktøyene til å skape egne lyder fra bunnen av. Du kan tegne en hel signalvei i tankene: oscillatoren lager råmaterialet, filteret former det ved å fjerne frekvenser, og envelopen styrer hvordan volumet -- og noen ganger filteret -- utvikler seg over tid. Dette er en kreativ kraft som er helt unik for elektronisk musikk: muligheten til å bygge en lyd som aldri har eksistert før.

Oppsummering

Elektroniske instrumenter har revolusjonert musikkproduksjon. Synthesizeren genererer lyd gjennom oscillatorer som produserer bølgeformer -- sinus, sagtann, firkant og trekant. Filtre former lyden ved å fjerne frekvenser, der lavpassfilteret er mest brukt, og ADSR-envelopen styrer hvordan lyden utvikler seg over tid med attack, decay, sustain og release.

Trommemaskiner som Roland TR-808 og TR-909 la grunnlaget for hip-hop, house og techno med sine unike lyder. I dag finnes de fleste synther og trommemaskiner som programvare. Forståelsen av oscillatorer, filtre og enveloper gir deg en kreativ kraft som er unik for elektronisk musikk: å skape helt nye lyder fra bunnen av.