3.3 Musikalske revolusjoner – punk, new wave, hip-hop

Når ungdom forandrer hele kulturen

Noen ganger forandrer ny musikk ikke bare lydbildet, men hele kulturen. Punk, new wave og hip-hop er tre musikalske bevegelser som oppsto som opprør mot det etablerte -- og som alle ble verdensomspennende fenomener. Felles for dem er at de ble skapt av unge mennesker som følte seg utenfor, og som brukte musikk til å uttrykke frustrasjon, identitet og kreativitet.

Når en slik gruppe danner sin egen verden, snakker vi om en subkultur -- en gruppe innenfor et større samfunn med egne verdier, normer og uttrykksmåter. Subkulturer i musikk viser seg gjennom bestemte musikkstiler, men også gjennom klær, språk og holdninger. Punkkulturen, hiphopkulturen og rave-kulturen er alle eksempler, og de oppstår ofte blant ungdom som føler seg utenfor mainstream.

I dette kapittelet skal vi se hvordan disse tre revolusjonene oppsto, hva som kjennetegner dem musikalsk og kulturelt, og hvorfor de fortsatt påvirker musikken vi lytter til i dag. De viser alle hvor kraftfullt musikk kan være som verktøy for protest og selvuttrykk.

Punk -- hvem som helst kan starte et band

Punk oppsto nesten samtidig i New York og London midt på 1970-tallet. I New York samlet band seg rundt klubben CBGB: Ramones spilte korte, rasende låter med bare tre akkorder og rop som «Hey ho, let's go!», mens Patti Smith og Blondie også var del av scenen. I London var punken tettere knyttet til arbeiderklassens frustrasjon over arbeidsløshet. Sex Pistols, med vokalist Johnny Rotten, provoserte hele samfunnet med «God Save the Queen» (1977), som ble utgitt under dronningens sølvjubileum med tekstlinjer mange oppfattet som direkte fornærmelse av monarkiet. Låten ble forbudt på BBC, men nådde likevel andreplass på hitlisten. The Clash kombinerte punk med reggae og politisk bevissthet på albumet London Calling.

Musikalsk kjennetegnes punk av en rå, forenklet lyd med få akkorder, korte låter ofte under tre minutter, raskt tempo og aggressiv energi, samt provoserende tekster om politikk og opprør. Men kanskje viktigst av alt var holdningen: DIY, «Do It Yourself» -- gjør det selv.

DIY betyr at man starter band, gir ut musikk, lager fanziner -- selvlagde magasiner -- og arrangerer konserter helt uten hjelp fra det etablerte kulturlivet eller musikkbransjen. Du trengte verken å være virtuos eller å ha dyrt utstyr. Denne filosofien brøt ned barrierer og demokratiserte musikkproduksjonen. Punkens viktigste bidrag var kanskje ikke selve musikken, men nettopp budskapet om at hvem som helst kan gripe et instrument og uttrykke seg. Det inspirerte tusenvis av unge.

New wave -- synth, video og MTV

New wave vokste ut av punk, men var mer eksperimentell og kunstnerisk. Der punken var rå og enkel, var new wave mer sofistikert -- den tok punkens energi og blandet den med synthesizere, artpop og en sterk visuell estetikk.

Band som Talking Heads med David Byrne kombinerte punk med funk, afrikanske rytmer og intellektuell humor. Depeche Mode og New Order brukte synthesizere og trommemaskiner for å skape en ny, elektronisk poplyd. The Cure utviklet en mørkere variant kalt goth eller post-punk, med melankolske tekster og dramatisk estetikk. Blondie beveget seg fra punk mot new wave og scoret verdenshits, mens Duran Duran ble symbolet på den glamorøse, videovennlige siden av bevegelsen.

Nøkkelen til new waves suksess var forbindelsen med MTV, som ble lansert i 1981. Plutselig ble musikkvideoen like viktig som selve musikken, og band med visuell appell fikk et enormt fortrinn. Det aller første klippet som ble vist på MTV, var passende nok «Video Killed the Radio Star» av The Buggles -- et nesten profetisk valg. Musikalsk kjennetegnes new wave av synthesizere og trommemaskiner, sterkt fokus på melodi og hooks, visuell estetikk gjennom musikkvideoer, og en blanding av punkens energi og artpopens sofistikering. New wave ble dermed en bro mellom punk og pop.

Hip-hop -- fra blokk-fest til verdensmusikk

Hip-hop oppsto i South Bronx i New York rundt 1973, i et av USAs fattigste nabolag. Afroamerikanske og latinamerikanske ungdommer skapte en helt ny kultur med fire grunnelementer: rapping (MCing), DJing, breakdance og graffiti. Noen legger til et femte element -- kunnskap om hip-hopens historie og verdier.

DJ Kool Herc, en jamaicansk-amerikaner, regnes som hip-hopens far. På fester i Bronx i 1973 begynte han å isolere de rytmiske «breakene» -- de delene av funk- og soullåter der bare rytmen spiller -- ved å bruke to platespillere. Danserne til disse breakene ble kalt b-boys og b-girls, og etter hvert begynte MC-er å rappe over beaten. Grandmaster Flash utviklet teknikker som scratching, og «The Message» (1982) ble en av de første rap-låtene med sosialt bevisst innhold. Run-DMC brakte hip-hop til mainstream med «Walk This Way», et samarbeid med rockebandet Aerosmith.

Senere ble Public Enemy kjent for politisk bevisst rap, og på 1990-tallet eksploderte sjangeren kommersielt med artister som Tupac Shakur og The Notorious B.I.G., som begge tragisk ble drept i skytetragedier. Veien fra blokk-fest til verdensmusikk gikk gjennom milepæler som Sugarhill Gangs «Rapper's Delight» (1979) -- den første kommersielle rap-hitten -- rap på MTV, og senere streaming. I dag er hip-hop verdens mest lyttede musikksjanger, med artister som Kendrick Lamar og Drake.

Det er interessant å sammenligne hip-hop med punk. Begge oppsto blant unge i fattige byområder, begge hadde en sterk DIY-holdning, og begge ble verktøy for protest og identitet. Men der punk bruker band med gitar og trommer i hvite arbeiderklassemiljøer, bruker hip-hop platespillere, sampling og beats, og oppsto i afroamerikanske og latinamerikanske miljøer med rytmisk tale i sentrum. Felles for alle tre bevegelsene er at de startet som undergrunn og senere ble mainstream -- noe som både spredte budskapene til flere og risikerte å vanne ut det opprinnelige uttrykket.

Oppsummering

Punk, new wave og hip-hop var tre musikalske revolusjoner som oppsto som subkulturer blant unge utenfor mainstream. Punk (ca. 1975-1980) brakte en rå, forenklet lyd og en DIY-holdning om at hvem som helst kan lage musikk, med Sex Pistols og The Clash i spissen.

New wave (ca. 1978-1985) vokste ut av punk, men var mer eksperimentell og visuell, med synthesizere, musikkvideoer og MTV som en bro mellom punk og pop. Hip-hop oppsto i South Bronx i 1973 og bygger på fire elementer -- rapping, DJing, breakdance og graffiti -- og vokste fra DJ Kool Hercs blokk-fester til verdens mest lyttede sjanger. Alle tre viser hvordan musikk kan være et kraftfullt verktøy for identitet, protest og kreativitet.