6.4 Elektronisk musikk og EDM

Når maskiner blir musikk

Hva om musikk ikke trengte tradisjonelle instrumenter? Hva om lyd kunne skapes av elektriske signaler, maskiner og datamaskiner? Denne tanken har fascinert musikere og oppfinnere i over hundre år, og har ført til en av de største revolusjonene i musikkhistorien: elektronisk musikk.

Elektronisk musikk er musikk som helt eller delvis lages ved hjelp av elektroniske instrumenter og teknologi. Det inkluderer synthesizere, som skaper lyd fra elektriske signaler, trommemaskiner, samplere og datamaskiner med musikkprogramvare. I motsetning til akustisk musikk, der lyden kommer direkte fra et instrument som en gitar, skapes elektronisk lyd av elektriske kretser eller digital teknologi.

EDM, Electronic Dance Music, er en samlebetegnelse for elektronisk dansemusikk som inkluderer house, techno, trance, dubstep og mange flere. Men historien begynner lenge før de første DJ-ene satte på en plate i en nattklubb. I denne fortellingen skal vi følge utviklingen fra laboratoriet til dansegulvet.

Pionerene og synthesizeren

Historien om elektronisk musikk begynner med oppfinnere som ville skape nye lyder. Allerede i 1920 oppfant den russiske fysikeren Leon Theremin det første elektroniske instrumentet, thereminen, som spilles helt uten fysisk kontakt -- utøveren beveger hendene i et elektromagnetisk felt, og avstanden til antennene bestemmer tonehøyde og volum. Den ga en drømmende, vibrerende lyd som senere ble brukt i mange skrekkfilmer.

På 1960-tallet utviklet amerikanske Robert Moog den første praktiske synthesizeren. En synthesizer er et elektronisk instrument som skaper lyd fra elektriske signaler -- den genererer lyd ved hjelp av oscillatorer, altså svingningsgeneratorer, og lar musikeren forme lyden med filtre, forsterkere og modulasjon. Plutselig kunne én person skape lyder som aldri hadde eksistert før, fra dype, brummende basser til skjærende, metalliske klanger. Jean-Michel Jarre fra Frankrike var en av de første som brukte elektronisk musikk til å nå et stort publikum -- hans album «Oxygene» fra 1976 solgte over 18 millioner eksemplarer og viste at synthmusikk kunne være melodisk og populær, ikke bare eksperimentell. Vangelis fra Hellas skapte ikonisk elektronisk filmmusikk, blant annet til «Chariots of Fire» og «Blade Runner».

Men det mest innflytelsesrike elektroniske bandet var Kraftwerk, grunnlagt i 1970 i Düsseldorf i Tyskland. De var pionerer på flere måter. De brukte nesten utelukkende elektroniske instrumenter -- synthesizere, trommemaskiner og vocodere, som gir stemmen en robotaktig lyd -- i en tid da dette var helt uvanlig. De skapte et helhetlig konsept der musikk, bilde og teknologi smeltet sammen, og opptrådte som «menneske-maskiner» med stivt kroppsspråk og identiske antrekk. Og musikken deres var minimalistisk og repetitiv, med sterke rytmer og enkle, fengende melodier. Album som «Autobahn» og «The Man-Machine» påvirket direkte utviklingen av synthpop, hip-hop, house og techno -- Detroit-technoens grunnleggere har uttalt at Kraftwerk var deres viktigste inspirasjon.

Synthpop, house og techno

På slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet ble synthesizere billigere og lettere tilgjengelige, og en ny generasjon musikere begynte å lage popmusikk med nesten bare elektroniske instrumenter. Denne sjangeren ble kalt synthpop. Den kjennetegnes av elektroniske lyder fra synthesizere og trommemaskiner, fengende og refrengsterke melodier til tross for det «kalde» uttrykket, og en futuristisk estetikk med stil og musikkvideoer. Viktige artister var Depeche Mode, New Order -- hvis «Blue Monday» fra 1983 er den mest solgte 12-tommers singelen noensinne -- Pet Shop Boys, og norske a-ha med «Take On Me» fra 1985. Synthpop var viktig fordi den viste at elektronisk musikk kunne bli stor popmusikk. Den gjorde også musikkteknologi til allemannseie: unge musikere kunne nå lage avansert popmusikk alene med en synth og en trommemaskin, noe som la grunnlaget for dagens soveromsprodusenter.

Midt på 1980-tallet oppsto to nye sjangre i amerikanske storbyer. House-musikk oppsto i Chicago rundt 1984, oppkalt etter nattklubben The Warehouse, der DJ Frankie Knuckles spilte. Han blandet disco, soul og elektronisk musikk og la til den karakteristiske «four-on-the-floor»-beaten: en basstrommeslag på hvert taktslag. House har et tempo på rundt 120 til 130 BPM, soulfulle vokalsamples og en varm, organisk lyd. Techno oppsto i Detroit omtrent samtidig, skapt av tre unge afroamerikanske menn kjent som «Belleville Three», inspirert av Kraftwerk og science fiction. Techno er raskere, rundt 130 til 150 BPM, mer maskinell og industriell, ofte instrumental, og hardere og mer minimalistisk enn house. Fra USA spredte begge seg til Europa, der de ble enormt populære og skapte en hel «rave-kultur» i Storbritannia på slutten av 1980-tallet, med tusenvis av unge som danset hele natten på ulovlige fester.

Moderne EDM

Fra 2000-tallet og utover eksploderte elektronisk dansemusikk til å bli en av verdens mest populære musikkformer. EDM er samlebetegnelsen for elektronisk dansemusikk, og fellesnevneren er en sterk, drivende rytme skapt med elektroniske instrumenter. Nye undersjangre dukket opp i rask rekkefølge. Trance er melodisk og drømmende, med lange oppbygninger og euforiske «drops», og artister som Tiesto og Armin van Buuren ble superstjerner. Dubstep oppsto i London med tung bass og mørke stemninger, og Skrillex tok den til mainstream. Og tropical house, en avslappet variant med varme, sommerlige lyder, ble pionert av norske Kygo, som ble en av verdens mest strømmede artister.

Et sentralt begrep i EDM er nettopp «drop» -- øyeblikket der beaten og melodien treffer med full kraft etter en oppbygning, som et klimaks. Oppbygningen, kalt «build-up», fungerer ved at produsenten gradvis øker spenningen: legger til lag av lyd, en stigende synth-tone, raskere hi-hat-slag og trommehvirvler, og ofte fjerner basstrommen helt for å skape forventning. Noen ganger kommer en kort pause, et «breakdown», der nesten all lyd forsvinner. Så, akkurat når spenningen er på topp, slår droppet inn med full bass og melodi -- og denne kontrasten skaper den euforiske følelsen. Et godt eksempel på et innflytelsesrikt EDM-prosjekt er Daft Punk fra Paris, som kombinerte house med funk og pop og opptrådte som roboter med hjelmer, og som med «Random Access Memories» fra 2013 vant fem Grammy-priser.

Store EDM-festivaler som Tomorrowland i Belgia samler hundretusener av mennesker og har gjort DJer til noen av verdens best betalte artister. Og produksjonsteknologi har demokratisert musikkskaping: med programmer som GarageBand, FL Studio eller Ableton Live kan hvem som helst lage profesjonell elektronisk musikk fra et soverom. Det gir fordeler som mangfold og global deling, men også utfordringer -- så mye musikk er tilgjengelig at det kan være vanskelig for nye artister å bli oppdaget, og det kan være vanskeligere å tjene penger når konkurransen er stor.

Oppsummering

Elektronisk musikk begynte som eksperimenter på 1900-tallet. Oppfinnere som Leon Theremin og Robert Moog skapte instrumenter som åpnet helt nye lydverdener, og artister som Jean-Michel Jarre viste at elektronisk musikk kunne nå et stort publikum. Kraftwerk fra Tyskland var banebrytende med sin minimalistiske, maskinelle musikk som inspirerte synthpop, hip-hop, house og techno.

Synthpop på 1980-tallet, med band som Depeche Mode og a-ha, brakte elektroniske lyder inn i popmusikken. House oppsto i Chicago og techno i Detroit midt på 1980-tallet, spredte seg til Europa og la grunnlaget for dagens EDM-kultur. I dag er EDM en global industri med store festivaler og superstjerne-DJer, og moderne produksjonsteknologi gjør det mulig for hvem som helst å lage elektronisk musikk fra en datamaskin.