6.3 Hip-hop og R&B

En kultur født i Bronx

Tenk deg New York City på 1970-tallet. Bydelen Bronx er preget av fattigdom, arbeidsledighet og forfall. Bygårder forfaller, offentlige tjenester kuttes, og mange ungdommer føler seg oversett av samfunnet. Men midt i dette oppstår noe helt nytt -- en kulturell bevegelse som skal forandre verden: hip-hop.

Hip-hop er mye mer enn bare musikk. Det er en hel kultur bygget på fire pilarer: rap, eller MCing, som er rytmisk tale over musikk; DJing, kunsten å mikse og manipulere plater; breakdancing, en akrobatisk gatedans; og graffiti, visuell gatekunst. Bevegelsen vokste ut av afroamerikanske og latinamerikanske bysamfunn. Sammen med hip-hop utviklet også R&B, rhythm and blues, seg videre til en moderne sjanger.

Hip-hop og R&B er i dag verdens mest populære musikksjangre. De dominerer hitlistene, moten, språket og ungdomskulturen over hele kloden. Men for å forstå musikken, må vi forstå historien -- en historie om kreativitet, motstand og identitet.

DJ-kultur og sampling

Hip-hop begynte ikke med rappere -- den begynte med DJer. På 1970-tallet begynte DJer i Bronx å bruke platespillere som musikkinstrumenter. De oppdaget at de kunne ta de beste delene av eksisterende sanger -- en fengende trommebreak, en funky basslinje -- og spille dem om igjen og igjen for å skape noe nytt.

DJ Kool Herc, født i 1955, regnes som hip-hopens grunnlegger. Han var opprinnelig fra Jamaica og tok med seg den jamaicanske «sound system»-tradisjonen til Bronx. Den 11. august 1973 arrangerte han en fest i en boligblokk i Bronx, en dato som ofte regnes som hip-hopens fødselsdag. Han utviklet teknikken «breakbeat DJing»: han brukte to kopier av samme plate og vekslet mellom dem for å forlenge instrumentalpartiet, the break, slik at danserne kunne danse lengre. Grandmaster Flash tok DJing videre og perfeksjonerte kunsten å scratche -- å dra platen frem og tilbake under nålen for å lage rytmiske lyder -- og viste at platespilleren kunne være et kreativt instrument. Afrika Bambaataa grunnla organisasjonen Zulu Nation, som brukte hip-hop som et alternativ til gjengkriminalitet.

En sentral teknikk i hip-hop er sampling -- å ta et utdrag, en «sample», fra en eksisterende lydinnspilling og bruke det som en del av en ny komposisjon. Samplen kan være en trommebeat, en melodilinje eller en vokalfrase. Produsenter skaper nye låter ved å klippe, endre og kombinere biter fra eldre musikk. Sampling reiser også juridiske spørsmål om opphavsrett, og man må vanligvis betale for å bruke andres musikk. Et viktig tidlig verk var «The Message» av Grandmaster Flash and the Furious Five fra 1982, som viste at rap kunne handle om alvorlige samfunnstemaer -- den beskrev livet i den fattige bydelen med den berømte linjen «Don't push me 'cause I'm close to the edge» og åpnet døren for all senere rap som forteller om virkeligheten i lokalsamfunnet.

Rap -- rytmisk poesi

Selv om DJene var først ute, ble rap, også kalt MCing, raskt den mest fremtredende delen av hip-hop. En MC, Master of Ceremonies, begynte opprinnelig som en som snakket over musikken for å holde stemningen oppe på fester, men snart utviklet det seg til en avansert kunstform -- rytmisk tale med rim, ordspill og fortellinger over en beat.

De viktigste elementene i rap er flow, rim, beat, bars og punchlines. Flow er hvordan rapperen legger ordene over beaten -- rytmen, tempoet og pausene mellom ordene. Det er flow som gjør hver rapper unik: to rappere kan si nøyaktig de samme ordene over den samme beaten, men det vil høres helt forskjellig ut. Notorious B.I.G. hadde en rolig, avslappet flow, mens Tupac hadde en mer intens, drivende flow. Rim handler om enderim, interne rim og flerstavelsesrim. Beaten er det musikalske underlaget, laget av en produsent. En «bar» er én takt, og et typisk vers har 16 bars. Og punchlines er overraskende, treffende linjer som avslutter et poeng.

Rap utviklet seg raskt. På 1980-tallet, «den gamle skolen», blandet Run-DMC rap med rock. Tidlig på 1990-tallet kom «det gylne tiåret» med jazzinspirert hip-hop fra A Tribe Called Quest, og Nas' album «Illmatic» fra 1994. Tupac Shakur fra vestkysten og The Notorious B.I.G. fra østkysten var de to største rapperne på 1990-tallet, men begge ble tragisk drept i en periode preget av rivalisering. Lauryn Hill ble den første hip-hop-artisten som vant «Album of the Year» ved Grammy. På 2000-tallet ble Eminem en av de mest solgte artistene noensinne, Kanye West revolusjonerte produksjonen med soulsamples, og Kendrick Lamar har blitt hyllet som en av tidenes største lyrikere. I dag er hip-hop verdens mest strømmede sjanger.

R&B og forbindelsen til hip-hop

Begrepet R&B, rhythm and blues, har endret betydning gjennom tiårene. Opprinnelig, på 1940- og 50-tallet, var det en fellesbetegnelse for afroamerikansk populærmusikk med røtter i blues og gospel. Men fra slutten av 1980-tallet fikk R&B en ny betydning som en moderne sjanger som blander soul, funk og pop med elektronisk produksjon og hip-hop-elementer.

Moderne R&B kjennetegnes av smidige, ofte sensuelle vokaler med melismer og falsett, elektronisk produksjon med trommemaskiner og synthesizere, hip-hop-innflytelse med rappede partier, og et sterkt fokus på følelser i tekstene. På slutten av 1980-tallet skapte produsenten Teddy Riley stilen new jack swing, som kombinerte R&B-vokal med hip-hop-rytmer. Blant de viktigste moderne R&B-artistene er Whitney Houston, en av de mest suksessrike sangerne noensinne, Mary J. Blige, «Queen of Hip-Hop Soul», Beyoncé, Alicia Keys og Frank Ocean, hvis album «Blonde» fra 2016 regnes som et av 2010-tallets viktigste.

Hip-hop og R&B har alltid vært tett knyttet sammen. Mange artister beveger seg mellom de to sjangrene, og produsenter lager ofte beats som passer for begge. Når det gjelder selve produksjonen, kan en hip-hop-beat lages på to måter. Den klassiske metoden er sampling, der produsenten finner en bit fra en gammel plate, looper den og legger til nye elementer. Den moderne metoden bruker trommemaskiner og programvare som FL Studio eller Ableton Live, der produsenten programmerer hvert trommeslag og bygger beaten fra bunnen av, lag for lag. Mange kombinerer begge, og berømte produsenter som Dr. Dre og Timbaland har en gjenkjennelig signaturlyd. Hip-hop oppsto fordi ungdom i fattige bysamfunn trengte en måte å uttrykke sin virkelighet på -- og i Norge har rappere som Karpe brukt musikken til å fortelle om oppvekst mellom kulturer, rasisme og identitet. Musikk gir mulighet til å dele opplevelser og bygge broer mellom ulike virkeligheter.

Oppsummering

Hip-hop oppsto i Bronx, New York, på 1970-tallet som en kulturell bevegelse med fire pilarer: rap, DJing, breakdancing og graffiti. DJ Kool Herc, Grandmaster Flash og Afrika Bambaataa la grunnlaget. Sampling og DJ-kultur er sentrale deler av produksjonen -- kunsten å skape noe nytt fra eksisterende musikk.

Rap utviklet seg fra enkel festsnakking til en avansert kunstform med komplekse rim, flow og fortellinger, gjennom artister som Run-DMC, Tupac, Notorious B.I.G. og Lauryn Hill. R&B har utviklet seg fra klassisk rhythm and blues til en moderne sjanger som blander soul, funk og pop med hip-hop-elementer, med artister som Whitney Houston, Beyoncé og Frank Ocean. I dag er hip-hop og R&B verdens mest populære musikksjangre, og de har gitt en stemme til mennesker og fellesskap over hele verden.