2.4 Ulike sangtradisjoner

Mange måter å synge på

Overalt i verden synger mennesker -- men på utrolig forskjellige måter. En norsk joiker som lar stemmen bølge over vidda, en operasanger som fyller en hel konsertsal uten mikrofon, en rapper som stabler rim oppå hverandre i heseblesende tempo, og en gospelsanger som improviserer med hjertet i halsen: alle bruker stemmen, men helt ulikt.

Hver sangtradisjon -- altså en etablert måte å synge på innenfor en kultur, sjanger eller historisk periode -- bærer med seg historien, kulturen og verdiene til menneskene som skapte den. Hver tradisjon har sine egne regler for stemmebruk, uttrykk og formidling, og den overføres gjerne fra generasjon til generasjon. Å lære om sangtradisjoner handler derfor ikke bare om musikk, men om å forstå mennesker og kulturer.

I denne fortellingen skal vi reise gjennom noen viktige sangtradisjoner: norsk folkemusikk med kveding og joik, kirkelige salmer og gospel, musicalens dramatiske fortelling, og rappens rytmiske ordkunst. Vi skal se hva som kjennetegner hver av dem, og hvordan de har formet musikken vi hører i dag.

Norsk folkemusikk -- kveding og joik

Norge har en rik folkemusikktradisjon som strekker seg flere hundre år tilbake. To viktige vokale tradisjoner er kveding, den norske folkevisesangen, og joik, den samiske sangtradisjonen.

Kveding er den tradisjonelle måten å synge folkeviser på. Den kjennetegnes av en ren, uforstilt stemmebruk uten vibrato, av ornamentikk -- små tonedreininger og forsiringer -- og av tekster om kjærlighet, natur, troll og historiske hendelser. Korte, selvstendige vers kalles stev, mens de lengre fortellingene kalles balladeviser. Utøvere som Agnes Buen Garnås, Kirsten Bråten Berg og Odd Nordstoga holder kvedingen levende i dag.

Joik er noe helt spesielt. En joik er ikke en sang om noe -- den er en musikalsk fremstilling av noe. Man joiker en person, et dyr, et sted eller en følelse. Joiken har ingen fast tekst; den kan bestå av melodiske fraser, av nonsensstavelser som la-la og lo-lo, og av følelser uttrykt direkte gjennom stemmen. Den har et fritt, improvisert preg uten fast form, et sterkt personlig uttrykk og en tett kobling til natur og samisk identitet. Forskjellen fra en vanlig sang er at en sang handler om noe, mens en joik er det den joiker -- joiker du bestefaren din, prøver du å fange hans vesen og dine følelser for ham, ikke beskrive ham med ord. Mari Boine er den internasjonalt mest kjente samiske artisten, og unge utøvere som Ella Marie Hætta Isaksen bringer joiken videre gjennom pop og elektronisk musikk.

Salmer og gospel

Salmer og gospel har begge røtter i kristendommen, men de høres svært forskjellige ut. Salmer er religiøse sanger med tekst som lovpriser Gud, uttrykker tro eller reflekterer over livet. Norge har en lang salmetradisjon, fra middelaldersalmer til Martin Luthers salmer og moderne salmediktere. Salmesang er rolig og høytidelig, ofte homofon -- der alle synger i samme rytme -- med en enkel melodi som hele menigheten kan synge med på. Tekstene er skrevet av poeter som Petter Dass, Elias Blix og Svein Ellingsen.

Gospel oppsto blant afroamerikanere i sørstatene i USA og har røtter i slavenes spirituals -- sanger som uttrykte håp, tro og motstandskraft under umenneskelige forhold. Gospel kjennetegnes av et sterkt følelsesmessig uttrykk og enorm energi, av improvisasjon der sangeren kan endre melodi og tekst spontant, av en kraftig, ofte beltet stemmebruk, og av et rikt harmonisk språk med flerstemmighet. En helt sentral teknikk er svar-og-respons, på engelsk call and response: forsangeren synger en frase, og koret eller menigheten svarer med sin egen frase. Dette skaper en levende dialog mellom solist og gruppe, gir rom for improvisasjon, og har røtter i afrikansk musikktradisjon. Gospel har hatt enorm innflytelse på populærmusikk -- Aretha Franklin, Whitney Houston og Beyoncé har alle bakgrunn fra gospelkor. I Norge har Oslo Gospel Choir gjort sjangeren populær.

Musical og rapp

Musical er en scenekunstform der sang, dans og skuespill flettes sammen for å fortelle en historie. Her er sangene ikke bare underholdning -- de driver handlingen fremover og avslører karakterenes følelser. Når en karakter begynner å synge, er det fordi følelsene er for sterke til å bare snakkes. Musical-sang krever tydelig tekstformidling, der hvert ord må høres, dramatisk uttrykk, stor variasjon fra stille ballader til kraftige ensemble-numre, og ofte belting. Belting er en teknikk der brystklangens kraft bringes opp i et høyere register enn normalt, og gir en sterk, åpen og intenst følelsesladet lyd -- som når Idina Menzel synger «Let It Go» fra Frozen. God belting krever solid pustestøtte for ikke å skade stemmen. Musical har gitt oss ikoniske sanger som «Somewhere Over the Rainbow», «Do-Re-Mi», «Memory» og «My Shot», og scenene Broadway i New York og West End i London er de mest kjente i verden.

Rapp er en vokal kunstform der tekst fremføres rytmisk over en beat, vanligvis uten tradisjonell melodi. Den har røtter i afroamerikansk kultur og hip-hop-bevegelsen som oppsto i New York på 1970-tallet. Rapp kjennetegnes av rytme og flow, altså hvordan ordene plasseres i forhold til beaten -- flow er rappens svar på melodi, og det er det som gjør rappen musikalsk. En rapper med god flow «surfer» på beaten, slik at ordene lander på riktige steder. Rapp er også fylt av rim, har tekster med budskap om alt fra urettferdighet til kjærlighet, og bruker noen ganger beatboxing, der trommer og perkusjon lages med munnen. I Norge har Karpe, Cezinando, Lars Vaular og Arif vist at norsk rapp holder internasjonalt nivå. Mange moderne artister blander rapp og sang -- Karpe, Post Malone og Drake veksler fritt mellom de to -- og denne blandingen er blitt en av verdens mest populære musikkstiler.

Oppsummering

Sangtradisjoner er ulike måter å bruke stemmen på, formet av kultur, historie og funksjon. Norsk folkemusikk omfatter kveding, folkeviser med ren stemme og ornamentikk, og joik, den samiske tradisjonen med fritt, improvisert uttrykk der man joiker en person, et sted eller en følelse. Salmer er rolige, høytidelige kirkesanger, mens gospel har afroamerikanske røtter med sterkt følelsesuttrykk, improvisasjon og svar-og-respons.

Musical kombinerer sang, dans og skuespill for å fortelle en historie, med teknikker som belting til de kraftfulle øyeblikkene. Rapp er rytmisk ordkunst med fokus på flow, rim og budskap, og blandes i dag ofte med sang. At det finnes så mange måter å synge på, henger sammen med kultur, historie, geografi og hva musikken ble brukt til -- og kjennskap til tradisjonene gir oss en rikere forståelse av både musikk og mennesker.