2.1 Stemmen som instrument

Instrumentet du alltid har med deg

Du bærer med deg det mest personlige og allsidige instrumentet som finnes -- din egen stemme. Ingen to stemmer er helt like, og din kan gjøre ting intet annet instrument kan: synge, snakke, hviske, rope, le og gråte, etterligne lyder, og formidle tekst og melodi samtidig.

Mange tror at sang er noe man enten «kan» eller «ikke kan». Men sannheten er at sang er en ferdighet som kan læres og utvikles, akkurat som å spille gitar eller piano. Alle har en stemme, og alle kan lære å bruke den bedre.

I denne fortellingen skal vi se hvordan stemmen fungerer rent fysisk. Selve stemmen er nemlig et blåseinstrument inne i kroppen, bygd opp av tre deler: luftkilden, altså lungene og mellomgulvet som lager luftstrømmen; lydkilden, altså stemmebåndene i strupehodet som vibrerer og lager lyd; og resonansrommene, altså svelg, munnhule og nesehule som former og forsterker lyden. Vi skal også lære om stemmeleier, om hvorfor pusteteknikk er så viktig, og hvordan du varmer opp stemmen for å synge bedre og tryggere.

Stemmebåndene -- musikkens strenger

Dypt nede i halsen, i strupehodet, sitter to små folder av vev som kalles stemmebånd, eller stemmelepper. De er bare omtrent 1-2 cm lange hos kvinner og 1,5-2,5 cm hos menn, men de er helt avgjørende for alt vi lager med stemmen. Når vi puster normalt, står de åpne så luften slipper fritt forbi. Men idet vi snakker eller synger, lukker de seg, og når luften fra lungene presses gjennom dem, begynner de å vibrere. Det er nettopp denne vibrasjonen som blir til lyden vi hører.

Hvor raskt stemmebåndene vibrerer, bestemmer tonehøyden. Til høye toner strekkes båndene og blir strammere, og de vibrerer raskere -- hos en sopran kan de svinge over 1000 ganger i sekundet på de aller høyeste tonene. Til dype toner slapper de av og vibrerer saktere; en dyp basstemme kan komme helt ned mot 80 svingninger i sekundet. Dette er akkurat som på en gitar: en stram streng gir en høy tone, en slakk streng en dyp. Forskjellen er bare at gitarstrenger strammes med skruer, mens stemmebåndene strammes av små muskler i strupehodet.

I puberteten skjer det store endringer, spesielt hos gutter. Stemmebåndene vokser og blir tykkere, og stemmen blir dypere. Denne overgangen kalles stemmeskifte, eller mutasjon, og den kan gjøre at stemmen «knekker» eller hopper mellom lyst og mørkt register. Det er helt normalt, og det går over. Men husk: stemmebåndene er følsomme og kan skades av roping og overbelastning -- gode sangere bruker teknikk for å la dem jobbe fritt.

Stemmeleier og pusteteknikk

Alle stemmer er unike, men vi grupperer dem i stemmeleier etter hvilket toneomfang de har. De fire hovedleiene er sopran, det lyseste kvinnestemmeleiet, som Ariana Grande og Sissel Kyrkjebø; alt, det mørkere kvinnestemmeleiet, som Adele; tenor, det lyseste mannsstemmeleiet, som Freddie Mercury, Ed Sheeran og Kurt Nilsen; og bass, det mørkeste, som Johnny Cash. Mellom disse finnes også mezzosopran og baryton. Mange ungdommer har ennå ikke et ferdig utviklet stemmeleie -- stemmen modnes gjennom hele tenårene -- så det er helt normalt at du ennå ikke vet om du er sopran, alt, tenor eller bass.

Men uansett stemmeleie er pusten drivstoffet for stemmen. Uten luft, ingen lyd. Og det handler ikke bare om å puste, men om hvordan. De fleste av oss puster ganske grunt til daglig, med brystkassen opp og ned. For å synge godt trenger vi dyp pustning, der vi bruker mellomgulvet -- også kalt diafragma. Det er en stor, kuppelformet muskel mellom brystkassen og mageregionen. Når du puster dypt inn, trekker mellomgulvet seg nedover og flater ut, slik at lungene kan fylles helt. Du kjenner det som at magen «blåser seg opp» -- men det er ikke magen som fylles med luft, det er lungene som utvider seg nedover.

Prøv selv: legg en hånd på magen, pust inn gjennom nesen så magen presser hånden utover, og pust så sakte ut gjennom munnen med en lang «sss»-lyd. Kjenn hvordan magen gradvis trekker seg innover. Denne kontrollerte utpustingen er nøkkelen til god sang. Forskjellen mellom de som kan synge i timevis og de som blir hese fort, handler nesten alltid om nettopp teknikk -- ikke om å ha en «bedre» stemme. Profesjonelle som Astrid S lar luften støtte stemmen jevnt, slik at stemmebåndene jobber fritt, i stedet for å stramme halsen for å nå tonene.

Å varme opp stemmen

Akkurat som du varmer opp kroppen før trening, bør du varme opp stemmen før du synger. Oppvarming gjør stemmebåndene myke og smidige og reduserer risikoen for å overbelaste dem. En god oppvarming tar bare 5-10 minutter.

Start med pusten: noen dype pust, inn gjennom nesen med magen ut, ut gjennom munnen med magen inn, gjentatt fem til ti ganger. Gå så over til nynning på en behagelig tone med lukket munn, og flytt tonen sakte opp og ned mens du kjenner vibrasjonen i lepper og nese -- det er en skånsom måte å «starte motoren» på. Deretter kommer leppetrillen: press leppene lett sammen og blås luft ut så de vibrerer, som en hestepruting, mens du glir opp og ned i tonehøyde. Den løsner spenninger i halsen. Så tar du noen skalaøvelser, for eksempel «do-re-mi-fa-sol» på en «ma»- eller «na»-stavelse, fra et komfortabelt leie og gradvis oppover og nedover. Avslutt gjerne med litt strekking: gjesp stort for å åpne svelget, rull på hodet for å løsne nakken, og roter skuldrene for å slippe spenning.

En fin pusteøvelse er ballong-øvelsen. Forestill deg at magen er en ballong som blåses opp når du puster inn, og at du slipper luften sakte ut når du synger, som om ballongen har et bitte lite hull. Pust dypt inn og hold en lang «sss»-lyd -- prøv 15 sekunder, så 20, så 25. Jo lenger du klarer med jevn luft, desto bedre kontroll har du. Og husk hva du aldri bør gjøre: synge for fullt uten oppvarming, rope eller hviske overdrevet, eller synge videre hvis det gjør vondt.

Oppsummering

Stemmen er et instrument vi alle har, et blåseinstrument inne i kroppen med tre deler: luftkilden (lungene og mellomgulvet), lydkilden (stemmebåndene) og resonansrommene (svelg, munn og nese). Stemmebåndene vibrerer når luft presses gjennom dem, og vibrasjonshastigheten bestemmer tonehøyden -- raskt for høye toner, sakte for dype. I puberteten skjer et stemmeskifte som gjør stemmen dypere.

Stemmer deles inn i stemmeleier: sopran og alt for kvinner, tenor og bass for menn. God pusteteknikk med mellomgulvet er fundamentet for god sang, og det er teknikk -- ikke en «medfødt bedre stemme» -- som gjør at noen kan synge lenge uten å bli slitne. En oppvarming med pust, nynning, leppetrill og skalaøvelser holder stemmen sunn. Stemmen er et instrument du kan trene og utvikle hele livet.