4.2 Musikk i samfunnet

Mer enn bare underholdning

Taenk på den siste sangen som ga deg gaasehud, eller den som får deg til å danse selv om du egentlig ikke vil. Musikk er ikke bare underholdning -- den former hvem vi er, bringer mennesker sammen, og har til og med forandret verden.

En viktig del av dette er musikalsk identitet: hvordan musikk er en del av hvem du er. Musikken du liker, sier noe om deg, om verdiene dine, og om hvilke grupper du føler tilhørighet til. Din egen spilleliste er på et vis et portrett av deg.

I dette kapittelet skal vi utforske hvordan musikk påvirker samfunnet og livene våre -- som identitet, som protest, i ritualer og tradisjoner, i ulike kulturer rundt om i verden, i den moderne musikkbransjen, og til og med for helsen vaar.

Identitet, protest og ritualer

Musikk henger taett sammen med identitet på flere nivåer. På et personlig plan speiler favorittartistene dine ofte verdiene dine, musikk kan uttrykke følelser du ikke klarer å sette ord på, og minner knyttes til bestemte sanger -- mange har "vaar sang". På et gruppeplan danner fans av samme artist fellesskap, sjangre har egne subkulturer, og festivaler skaper tilhørighet. Og på et nasjonalt plan har vi nasjonalsanger, folkemusikk og artister som representerer landet.

Musikk har også alltid vært et redskap for forandring. Under borgerrettighetsbevegelsen på 1960-tallet ble "We Shall Overcome" et symbol i kampen for like rettigheter, og Bob Dylan sang "Blowin' in the Wind". I antikrigsbevegelsen drømte John Lennon om fred i "Imagine". I dag tar hip-hop opp sosiale problemer, og klima og likestilling preger tekstene. Musikk når ut til millioner og kan forandre holdninger.

I tillegg markerer musikk livets viktige øyeblikk. Vi har julesanger, bursdagssangen, bryllupsmarsjen og 17. mai-melodier. Religiøse ritualer har kirkemusikk og salmer, boennerop i islam og mantraer i buddhismen. Og gjennom livet følger musikken oss fra vuggesanger til gravferdsmusikk. Slik gir musikken øyeblikkene dypere mening og knytter oss til tradisjon.

Verdens musikk, bransjen og helsen

Musikk høres forskjellig ut rundt om i verden. I Afrika finner vi sterke rytmer og polyrytmikk, "call and response" der en synger og andre svarer, og trommer som djembe. I India bygges musikken på raga, melodiske mønstre, og tala, rytmemønstre, spilt på sitar og tabla. Latin-Amerika har salsa, reggaeton og bossa nova med synkoperte rytmer. Og i Norden har vi folkemusikk med hardingfele og den samiske joiken. Joik er en helt unik sangform: man synger ikke OM noe, men joiker AV noe -- en person, et dyr, et sted. Den er personlig, ofte improvisert, og ble lenge forbudt. I dag, blant annet gjennom artister som Mari Boine og bruk i filmer som Frozen 2, er joiken et viktig symbol på samisk identitet.

Musikk er også en bransje, og den har endret seg dramatisk. Før fant plateselskapene artistene, radioen bestemte hva folk hørte, og inntekten kom fra fysiske album. Nå kan artister gi ut musikk selv, spillelister og algoritmer styrer hva vi lytter til, streaming gir øre per avspilling, og turneer er blitt hovedinntekten. En utfordring er at det er blitt vanskelig å tjene penger på streaming. Her er opphavsretten viktig: den som lager musikk, eier rettighetene, og piratkopiering tar inntekt fra artistene -- så respekter musikkens skapere.

Til slutt: musikk er nesten som medisin. Den kan senke blodtrykk og puls, lindre smerte og hjelpe med koordinasjon. Psykisk kan den regulere følelser, redusere stress og angst, forbedre hukommelsen og motivere til trening. Det finnes til og med musikkterapi, et eget yrke der musikk brukes i behandling av blant annet demens, autisme og depresjon.

Oppsummering

Musikk er mye mer enn underholdning. Den former vaar identitet -- personlig, i grupper og nasjonalt. Den har vært et redskap for protest, fra "We Shall Overcome" til "Imagine". Den markerer livets øyeblikk i ritualer og tradisjoner, fra bursdagssangen til gravferdsmusikk.

Rundt om i verden høres musikk ulik ut -- afrikansk rytme, indisk raga, latinamerikansk salsa og samisk joik, der man joiker AV noe, ikke OM noe. Musikkbransjen har gått fra plateselskap til streaming, og opphavsretten beskytter dem som lager musikken. Og musikk påvirker helsen vaar -- den kan redusere stress, lindre smerte og brukes i musikkterapi. Musikk er rett og slett en del av hva det vil si å være menneske.