4.1 Musikkhistorie

En reise gjennom 400 år

Musikk har fulgt mennesker i tusenvis av år -- fra de aller første trommene til dagens streaming i lomma. Men det fine med å forstå musikkhistorien, er at den også forteller oss hvordan samfunnet har utviklet seg. Musikken endrer seg når verden endrer seg.

I dette kapittelet skal vi reise gjennom de store epokene. Vi starter på 1600-tallet, i en tid med gullkledde konsertsaler og kompliserte orgelverk, og ender opp i vaar egen tid, der du har all verdens musikk tilgjengelig med ett trykk.

Underveis skal vi møte noen av de største komponistene og artistene, og høre hvordan hver epoke bygde videre på den forrige. La oss begynne der den vestlige kunstmusikken for alvor tok form -- i barokken.

Fra barokk til romantikk

Barokken, fra rundt 1600 til 1750, var en tid med storslått og dekorert musikk. Den hadde kompleks flerstemmighet, altså polyfoni, ornamenterte melodier med mange "krøller", og bruk av cembalo og orgel. De viktigste komponistene var Johann Sebastian Bach fra Tyskland, som skrev mesterverk for orgel og kor, italienske Antonio Vivaldi med "De fire årstider", og Georg Friedrich Haendel med "Messias". Bach hadde forresten 20 barn og skrev musikk nesten hver dag hele livet.

Så kom klassisismen, fra rundt 1750 til 1820, som søkte balanse, klarhet og eleganse. Her var melodiene klare med akkompagnement under, formene var symmetriske, og pianoet tok over for cembaloet. De store navnene var Wolfgang Amadeus Mozart, et østerriksk vidunderbarn som begynte å komponere allerede som 5-aaring, Joseph Haydn som kalles "symfoniens far", og Ludwig van Beethoven, som bygde bro videre til neste epoke.

Den epoken var romantikken, fra rundt 1820 til 1900, og den handlet om følelser og personlig uttrykk. Musikken var dramatisk og full av sterke følelser, spilt av store orkestre, og mange komponister hentet inspirasjon fra folketoner i det vi kaller nasjonalromantikk. Her finner vi vaar egen Edvard Grieg med Peer Gynt og klaverkonserten, russiske Tsjajkovskij med Noetteknekkeren, tyske Brahms og polske Chopin. Grieg gjorde Norge kjent i hele Europa ved å bruke norsk folkemusikk.

Fra blues til streaming

Rundt år 1900 skjedde noe som forandret alt: afroamerikansk musikk revolusjonerte musikkverdenen. Blues oppsto blant afroamerikanere i USA, med "blue notes" -- toner som ligger mellom dur og moll -- et 12-takters akkordskjema, og tekster om lidelse, kjærlighet og håp. Ut av bluesen vokste jazz i New Orleans, der improvisasjon, swing-rytme og synkoper sto sentralt, med stjerner som Louis Armstrong, Duke Ellington og Ella Fitzgerald. Blues og jazz la grunnlaget for nesten all moderne populaermusikk.

På 1950-tallet møtte ungdomskulturen musikken i rock 'n' roll, en opproersk blanding av blues, country og R&B med navn som Elvis Presley og Chuck Berry. På 1960-tallet revolusjonerte The Beatles popmusikken, og 1970-tallet ga oss disco, punk og tung metal. Så, fra 1980-tallet, forandret teknologien alt: synthesizere og trommemaskiner kom, Michael Jackson ble "popens konge", MTV gjorde musikkvideoen viktig, og hip-hop vokste fram. På 1990-tallet kom grunge og britpop, og hip-hop ble mainstream.

I vaar egen tid har streaming snudd hele bransjen på hodet. Hjemmestudio er blitt vanlig, sjangre blandes mer enn noensinne, og globale hits kommer fra hele verden. Hver teknologisk oppfinnelse har skapt nye muligheter: fonografen i 1877 ga oss det første lydopptaket, radioen kom på 1920-tallet, vinyl-LP-en på 1950-tallet, CD-en på 1980-tallet, og MP3 og streaming på 2000-tallet. I dag har du all verdens musikk i lommen.

Oppsummering

Musikkhistorien er en reise gjennom flere hundre år. Barokken (ca. 1600-1750) var storslått og dekorert, med Bach og Vivaldi. Klassisismen (ca. 1750-1820) søkte balanse og eleganse, med Mozart, Haydn og Beethoven. Romantikken (ca. 1820-1900) handlet om følelser, med Grieg, Tsjajkovskij og Chopin.

Rundt 1900 revolusjonerte blues og jazz musikken fra USA, med blue notes og improvisasjon, og la grunnlaget for nesten all moderne populaermusikk. Deretter kom rock 'n' roll, pop og hip-hop, og fra 2000-tallet endret streaming hele bransjen. Hele veien har ny teknologi -- fra fonograf til streaming -- skapt nye muligheter for musikken.