2.2 Akkorder og akkompagnement

Få akkorder, mange sanger

Her er en hemmelighet som får mange til å løfte oeyenbrynene: hvis du lærer deg bare noen få akkorder, kan du akkompagnere hundrevis av sanger. Akkorder er nemlig byggesteinene i populaermusikk, og de samme akkordene går igjen i laat etter laat.

En akkord er tre eller flere toner som klinger samtidig. De vanligste har tre toner: en grunntone, en ters og en kvint. Akkorder gir musikken harmonisk fylde og danner grunnlaget for nesten all populaermusikk -- det "teppet" av lyd som melodien og sangen hviler på.

I dette kapittelet skal du lære hva akkorder er, hvordan de bygges opp av toner, hva som skiller en glad akkord fra en trist, og hvordan du spiller dem på gitar eller keyboard for å akkompagnere en sang.

Dur og moll -- forskjellen er én halvtone

De to grunnleggende akkordtypene er dur og moll. Dur-akkorder høres glade og lyse ut, som C, G, D og F. Moll-akkorder høres mer triste eller melankolske ut, og skrives med en liten "m", som Am, Em og Dm. Det forbløffende er at den eneste forskjellen ligger i tersen: en dur-akkord har en stor ters, og en moll-akkord har en liten ters. Bare én halvtone skiller glad fra trist!

Slik bygges en dur-akkord fra grunntonen: først grunntonen, som akkorden er oppkalt etter, så en stor ters som ligger 4 halvtoner over grunntonen, og til slutt en ren kvint som ligger 7 halvtoner over. C-dur blir dermed C (grunntone), E (stor ters, 4 halvtoner over C) og G (ren kvint, 7 halvtoner over C). En moll-akkord bygges likt, bare med liten ters: A-moll blir A (grunntone), C (liten ters, 3 halvtoner over A) og E (ren kvint).

Og så kommer det magiske: med bare fire akkorder kan du spille tusenvis av sanger. Progresjonen C - G - Am - F er utrolig vanlig, og brukes i alt fra "Let It Be" av The Beatles til "Someone Like You" av Adele. Øver du disse fire akkordene, kan du spille med på enormt mange låter.

Akkorder på gitar og keyboard

Nå skal akkordene fra teori bli til musikk under fingrene dine. På gitar finnes det noen åpne akkorder som er lettest å lære først. Em, altså E-moll, er den enkleste -- bare to fingre på andre bånd. Am bruker tre fingre, og du lår være å spille den tykkeste strengen. C-dur og G-dur bruker også noen få fingre på bestemte strenger og bånd. For å få flyt bør du øve på å bytte mellom to akkorder om gangen, for eksempel C og G ti ganger på rad, før du setter dem sammen.

På keyboard er akkorder veldig logiske. Du tar grunntonen, hopper over én hvit tangent, tar neste, hopper over én igjen, og tar den neste. C-dur blir C - E - G, D-moll blir D - F - A, E-moll blir E - G - H, og A-moll blir A - C - E. Spill med høyre hånd, gjerne med tommel, langfinger og lillefinger, mens venstre hånd kan spille grunntonen i bassen.

For å spille akkordene på gitar bruker du strumming -- måten du slår over strengene på. Det enkleste mønsteret er bare slag nedover på hvert taktslag. Et mer vanlig pop-mønster er ned-pause-ned-opp-ned-opp. Hold håndleddet avslappet, la bevegelsen komme fra underarmen, og tell høyt mens du strummer: "1-og-2-og-3-og-4-og". Når du skal akkompagnere en sang, kan du finne et akkordskjema -- en oversikt der hver rute er én takt -- spille akkorden i fire slag og så bytte. Husk: 15 minutter daglig slår 2 timer én gang i uka, og alle synes dette er vanskelig i starten.

Oppsummering

En akkord er tre eller flere toner som klinger samtidig -- som regel grunntone, ters og kvint. Dur lyder glad og har stor ters, mens moll lyder trist og har liten ters; forskjellen er bare én halvtone. C-dur er C - E - G, og A-moll er A - C - E. Med de fire "magiske" akkordene C - G - Am - F kan du spille tusenvis av sanger.

På gitar lærer du først åpne akkorder som Em, Am, C og G, og spiller dem med strumming -- slag over strengene. På keyboard bygger du akkorder ved å ta annenhver hvit tangent. Med et akkordskjema og litt daglig øving kan du akkompagnere sanger -- og husk at 15 minutter hver dag slår 2 timer én gang i uka.