3.1 Lage musikk

Du kan bli komponist

Tenk på det: hver eneste sang du noen gang har hørt, ble en gang til av et menneske som satt og prøvde seg fram. Det fantes ikke før noen laget den. Å lage musikk selv er en av de mest kreative tingene du kan gjøre -- og du trenger ikke å være et geni for å få det til. Alle kan lage musikk.

Du kan lage melodier til tekster, rytmer med kroppen eller instrumenter, lydbilder som forteller en historie, eller beats og bakgrunnsspor. Det finnes ingen fasit -- bare et utall måter å sette toner og lyder sammen på.

I dette kapittelet skal vi se hvordan du går fram. Vi skal møte to viktige ord, komposisjon og improvisasjon, og vi skal bygge en melodi steg for steg ut fra noen enkle prinsipper. Når du er ferdig, har du faktisk laget musikk som er din helt egen.

To måter å lage musikk på

Det finnes to hovedmaater å skape musikk på, og de er litt som motsetninger. En komposisjon er et musikkstykke som noen har laget -- noe som er planlagt, og som kan skrives ned og spilles igjen og igjen, fra en enkel melodi til en hel symfoni. Improvisasjon er derimot å lage musikk i selve øyeblikket, uten å planlegge på forhånd. Det er litt som å "snakke musikk": du finner på det mens du går, akkurat som du finner på setninger når du prater.

Når du skal lage en melodi, lønner det seg å starte enkelt. Bruk bare noen få toner, for eksempel C, D, E, G og A, hold deg til én skala -- dur eller moll -- og start og slutt gjerne på grunntonen, så foeles melodien ferdig. Deretter kan du lage et mønster: gjenta en idé, varier litt på det du har laget, og legg gjerne inn en kontrast ved å gjøre noe helt annet før du går tilbake.

Til slutt taenker du på form. En melodi kan ha en begynnelse, en midtdel og en slutt, eller følge mønsteret vers - refreng - vers - refreng. Hemmeligheten er gjentakelse, for det er nettopp gjentakelsen som gjør en melodi lett å huske. Prov for eksempel å lage tre korte fraser: C-D-E-E-D, så E-G-A-A-G som ligger litt høyere, og til slutt G-E-D-C som faller tilbake til start. Da har du allerede en liten melodi med form.

Gjentakelse, variasjon og improvisasjon i praksis

Nå skal vi se hvordan de tre prinsippene -- gjenta, variere og kontrastere -- gjør en melodi levende. Tenk deg at du lager en frase på noen få toner. Hvis du bare gjentar den nøyaktig hele tiden, blir det kjedelig. Hvis du derimot aldri gjentar noe, blir det rotete og umulig å huske. Kunsten er å finne balansen: gjenta nok til at lytteren kjenner igjen melodien, men varier nok til at det holder seg spennende.

Du kan øve på det samme med rytme helt uten toner. Lag et mønster på fire slag, for eksempel klapp-klapp-pause-klapp, gjenta det noen ganger så det setter seg, og legg så til en liten variasjon. Plutselig har du en rytmekomposisjon.

Vil du smake på improvisasjon? Da trenger du bare noen akkorder å spille over. La en akkordprogresjon som C - Am - F - G spilles om og om igjen, og mens den går, synger eller spiller du frie toner oppå. Tonene C, D, E, G og A passer fint til alle disse akkordene, så det er vanskelig å bomme. Jo mer du gjør det, jo modigere blir du -- og det er nettopp slik jazzmusikere improviserer. Du lærer å stole på øret ditt og finne melodier i øyeblikket.

Oppsummering

Alle kan lage musikk. En komposisjon er et planlagt musikkstykke som kan skrives ned og spilles igjen, mens improvisasjon er å lage musikk i øyeblikket, uten å planlegge. Når du lager en melodi, starter du enkelt med få toner, holder deg til en skala, og starter og slutter på grunntonen.

Bruk mønster og form: gjenta en idé, varier den, og legg inn kontrast. Gjentakelse gjør melodien lett å huske, mens variasjon holder den spennende. Du kan øve på rytme ved å klappe mønstre, og på improvisasjon ved å synge frie toner over en akkordprogresjon som C - Am - F - G, der tonene C, D, E, G og A passer fint.