3.2 Musikkhistorie og sjangre

Musikk gjennom tusenvis av år

Mennesker har laget musikk så lenge vi har eksistert. Lenge før det fantes telefoner, datamaskiner eller engang skrift, satt mennesker rundt bålet og sang. Musikk finnes i mange ulike former og har eksistert i tusenvis av år -- og i dette kapittelet skal vi reise gjennom noen av dem, fra gammel klassisk musikk helt fram til moderne pop og hip-hop.

For å holde orden bruker vi ordet sjanger. En sjanger er en type eller stil av musikk, og musikk i samme sjanger har lignende kjennetegn, som rytme, instrumenter og stemning. Når du kjenner sjangrene, blir det lettere å høre hvor en laat "hører hjemme".

La oss begynne med den eldste musikken og jobbe oss framover mot det du hører i oeretelefonene dine i dag.

Fra orkestersaler til folkets feler

Klassisk musikk ble skrevet av komponister for mange hundre år siden, og den spilles ofte av store orkestre med strykere, blåsere og slagverk. Noen av navnene har blitt udoedelige: Mozart skrev vakker musikk allerede som barn, Beethoven komponerte selv etter at han ble døv, og vaar egen Grieg skrev den kjente musikken til "Peer Gynt". At Beethoven fortsatte å lage mesterverk uten å kunne høre dem, sier noe om hvor sterkt musikken kan leve inne i et menneske.

Ved siden av den fine orkestermusikken levde folkemusikken -- den tradisjonelle musikken fra et land eller område. Norsk folkemusikk har sine egne skatter: hardingfela med sine ekstra strenger, stev og kveding som er en spesiell sangform, og danser som halling og springar. Folkemusikken er som et lydende fotoalbum: den forteller om hvordan folk levde, danset og følte i gamle dager.

Forskjellen mellom de to er tydelig. Klassisk musikk ble skrevet ned av navngitte komponister og fremført i store saler, mens folkemusikken ofte ble lært fra person til person, fra generasjon til generasjon, uten at noen alltid visste hvem som hadde laget den.

Den moderne lyden tar over

På 1900-tallet og fram til i dag eksploderte musikken i nye retninger. Pop, som er kort for "populaermusikk", er laget for å være fengende og lett å like. Den har gjerne en enkel struktur med vers og refreng som gjentas, bruker elektriske instrumenter som gitar, bass og keyboard, har trommer som holder takten, og tekster som ofte handler om kjærlighet og følelser. Rock ligner, men med en raaere og kraftigere lyd.

Så kom hip-hop, som startet i New York på 1970-tallet. Hjertet i hip-hop er rap -- å si tekst rytmisk over musikk. Men hip-hop er mer enn bare rapping: kulturen består også av DJ-ing der man mikser musikk, breakdance og grafitti-kunst. Alt dette vokste fram i de samme nabolagene omtrent samtidig.

Den nyeste store sjangeren er elektronisk musikk, som lages med datamaskiner og synthesizere. Her trenger man ikke en eneste vanlig gitar eller tromme -- lydene kan være helt nye og annerledes enn noe som finnes i naturen. Hit hører typer som EDM, som rett og slett betyr elektronisk dansemusikk, samt techno og house. Fra bålet til datamaskinen: mennesket har alltid funnet nye måter å lage musikk på.

Oppsummering

Musikk har eksistert i tusenvis av år, og vi ordner den i sjangre -- typer eller stiler med lignende kjennetegn. Klassisk musikk ble skrevet av komponister som Mozart, Beethoven og Grieg og spilles av orkester. Folkemusikk er tradisjonell musikk, som norsk musikk med hardingfele, stev og danser som halling og springar.

De moderne sjangrene vokste fram på 1900-tallet. Pop -- kort for populaermusikk -- er fengende, med vers, refreng og elektriske instrumenter. Hip-hop startet i New York på 1970-tallet, med rap, DJ-ing, breakdance og grafitti. Elektronisk musikk lages med datamaskiner og synthesizere, og omfatter typer som EDM, techno og house. Fra baalsang til datamaskin har mennesket alltid laget musikk.