3.1 Musikksjangre og instrumenter i orkesteret

En reise gjennom lydens verden

Slå på en musikkstroemmetjeneste, og du har plutselig tilgang til millioner av låter fra hele verden. Men har du tenkt over hvor utrolig forskjellige de er? Et hardt rockeriff og en stille fløyte fra et orkester er begge "musikk", men de høres ut som de kommer fra to ulike planeter.

For å få orden på alt dette deler vi musikk inn i sjangre. En musikksjanger er en kategori av musikk med felles kjennetegn -- musikk i samme sjanger har ofte lik rytme, like instrumenter eller samme stemning. Når du vet hvilken sjanger du hører, blir det mye lettere å snakke om musikken og forstå den.

I dette kapittelet skal vi reise gjennom de viktigste sjangrene, bli kjent med det enorme symfoniorkesteret, og lære å lytte aktivt slik at du kan beskrive presist hva du hører.

Sjangrene som former musikken

La oss starte med dem du sannsynligvis hører mest. Pop er kjent for fengende melodier og refreng, en vanlig bandbesetning med gitar, bass, trommer og vokal, og tekster som ofte handler om kjærlighet og følelser. Rock ligner, men har sterkere gitarlyd, tyngre trommer og bass, og kan være både rolig og heftig. Hip-hop eller rap bygger på rytmisk tale over tunge beats, ofte med samplet musikk. Og elektronisk musikk lages på datamaskin og synthesizer, med repetitive beats, og er ofte laget for dans.

Men musikk er mye eldre enn pop. Klassisk musikk spilles av orkester med mange instrumenter, ofte uten tekst, og ble skrevet av komponister som Mozart, Beethoven og vaar egen Grieg. Norsk folkemusikk bruker hardingfele og langspill, har slåtter og stev, og forteller om hvordan folk levde i gamle dager. Jazz kjennetegnes av improvisasjon -- musikerne finner på underveis -- en swingende rytme, og instrumenter som saksofon, trompet og piano.

Når du lytter, kan du bruke fem spørsmål for å beskrive musikken: Hva er tempoet -- raskt eller sakte? Hva med dynamikken -- høyt eller lavt? Hvilken stemning har den -- glad, trist, spennende, rolig? Hvilke instrumenter hører du? Og hvordan er rytmen -- jevn, variert, dansbar? Da kan du si noe slikt som: "Denne musikken er rask og glad. Jeg hører gitar og trommer. Det er dansbart!"

Det store orkesteret

Forestill deg en scene med over hundre musikere som spiller sammen. Det er et symfoniorkester -- en stor gruppe musikere med mange forskjellige instrumenter. For å holde orden er instrumentene delt inn i fire hovedgrupper.

Lengst fram sitter strykerne, de fleste av dem. Her finner vi fiolinen, den litt større bratsjen, celloen som holdes mellom knærne, og kontrabassen som er størst og står på gulvet. Bak dem kommer treblaaserne: floeyten med lys og klar lyd, oboen med sin nasale "ender-lyd", den myke klarinetten og den dype, litt morsomme fagotten. Så har vi messingblaaserne: den kraftige trompeten, det runde valthornet, trombonen som kan gli mellom toner, og tubaen som er dypest av alle. Til slutt slagverket, med pauker -- store trommer som faktisk har tonehøyde -- cymbaler, triangel, xylofon og klokkespill. I tillegg kan orkesteret ha harpe og piano.

Men hvem holder styr på alle disse? Det gjør dirigenten, som står foran orkesteret med en taktstokk. Med den viser dirigenten tempo, dynamikk og når hver gruppe skal spille. Uten dirigenten ville det blitt rent kaos. Når du lytter til orkestermusikk, kan du lukke øynene, konsentrere deg og prove å høre de ulike instrumentene -- hvem spiller egentlig melodien?

Den mest kjente komponisten i Norge er Edvard Grieg (1843-1907), elsket over hele verden. Han skrev blant annet "I Dovregubbens hall" og "Morgenstemning" fra Peer Gynt, og en klaverkonsert i a-moll. Grieg lot seg inspirere av norsk folkemusikk, og musikken hans maler bilder av norsk natur og eventyr.

Oppsummering

Verden er full av musikk, og vi ordner den i sjangre -- kategorier med felles kjennetegn, som pop, rock, hip-hop, elektronisk, klassisk, folkemusikk og jazz. Når du beskriver musikk, kan du tenke på tempo, dynamikk, stemning, instrumenter og rytme.

Et symfoniorkester er en stor gruppe musikere, ofte over hundre, med fire hovedgrupper: strykere, treblåsere, messingblåsere og slagverk. Dirigenten leder dem alle og viser tempo og dynamikk. Norges mest kjente komponist er Edvard Grieg, som skrev Peer Gynt-musikken og lot seg inspirere av norsk folkemusikk og natur. Det viktigste du tar med deg, er å lytte aktivt -- og sette ord på det du hører.