1.2 Rytmeinstrumenter og melodiinstrumenter

To familier på samme scene

Se for deg klasserommet rett før en konsert. På det ene bordet ligger trommer, maracas og en triangel. På det andre står en xylofon, en blokkfloeyte og et keyboard. Hvis du lukker øynene og bare lytter, hører du raskt at de to bordene lager helt forskjellig lyd. Det er fordi musikkinstrumenter kan deles inn i to store familier: de som lager rytme, og de som spiller melodier.

Rytmeinstrumentene er de som holder takten og gir musikken driv. Melodiinstrumentene er de som kan spille en faktisk sang, med høye og lave toner. Begge familiene trengs -- en sang uten rytme blir slapp, og en rytme uten melodi blir litt kjedelig i lengden.

I dette kapittelet skal vi bli kjent med begge familiene, øve på hvordan vi spiller på dem, og lære det viktigste av alt: hvordan vi får dem til å spille fint sammen.

Rytmefamilien holder takten

Rytmeinstrumenter brukes hovedsakelig til å holde takten og lage rytme. Det spesielle med mange av dem er at de ikke har bestemte toner -- de lager bare en lyd når du slår på dem eller rister dem. Tenk på trommer som skarptromme og basstromme, på rytmeegg og maracas som du rister, på triangelen som du slår med en metallpinne, på bjeller, på claves -- to trepinner som slås mot hverandre -- og på tamburinen, som både kan slås og ristes. Alle disse gir musikken driv og energi.

For å øve på rytme trenger du egentlig bare hendene dine. Prov en enkel grunnrytme i 4/4-takt, som betyr at vi teller fire slag om gangen: 1 - 2 - 3 - 4. Begynn med å klappe bare på 1 og 3, som er de sterke slagene, og hold pause på 2 og 4. Når det sitter, kan du prove å slå på alle fire slagene, eller slå på 1, holde pause, og så slå på 3 og 4. Slik bygger du opp følelsen for takt.

Det aller viktigste når dere spiller rytme sammen, er å holde den samme takten. Lytt til den som leder, og start og stopp på nøyaktig samme øyeblikk. En rytme der alle slår litt forskjellig, høres rotete ut -- men når alle treffer samtidig, kjenner du det nesten i kroppen.

Melodifamilien spiller sangene

Nå over til den andre familien. Melodiinstrumenter kan spille bestemte toner og hele melodier, fordi de kan lage både høye og lave toner. På skolen møter du ofte xylofon med trebrikker, metallofon med metallbrikker, klokkespill med lys klang, blokkfloeyte med huller du dekker, keyboard eller piano med tangenter, og gitar eller ukulele med strenger. Alle disse følger den samme tonerekken: C - D - E - F - G - A - H - C. Legg merke til at vi i Norge bruker H der mange andre land bruker B.

Xylofon og metallofon er perfekte å begynne med. Hold koellene løst, ikke klem, og slå midt på brikkene for best lyd. La koellene sprette tilbake etter slaget i stedet for å presse dem ned. Et nyttig knep: de store brikkene gir de mørke tonene, og de små brikkene gir de lyse.

Blokkfloeyta er også fin å starte med. Venstre hånd holdes øverst, nærmest munnen, høyre hånd nederst, og tommelen ligger på baksiden. Med litt øving klarer du tonene H, A og G: for H bruker du tommel og pekefinger på venstre hånd, for A legger du til langfingeren, og for G dekker du med tommel og alle tre fingrene. Blaas forsiktig og jevnt -- ikke for hardt. Da kan du faktisk spille starten av "Alle fugler" med bare tre toner: G - G - A - G - G - A - G. Øv langsomt først, og øk farten når du mestrer det.

Oppsummering

Musikkinstrumenter deles inn i to familier. Rytmeinstrumenter -- som trommer, maracas, triangel og claves -- holder takten og har ofte ikke bestemte toner. Melodiinstrumenter -- som xylofon, blokkfloeyte, piano og gitar -- kan spille bestemte toner og hele melodier. Alle melodiinstrumentene følger tonerekken C - D - E - F - G - A - H - C, der vi i Norge bruker H i stedet for B.

Når du spiller xylofon eller metallofon, holder du koellene løst, slår midt på brikkene og lar dem sprette tilbake. De små brikkene gir lyse toner, de store gir mørke. På blokkfloeyte blåser du forsiktig og jevnt. Og uansett instrument er samspill det viktigste: lytt til de andre, hold takten, og start og stopp samtidig.