5.2 Asiatisk og orientalsk musikk

Musikk fra mellom tastene

Forestill deg en musikk full av toner som rett og slett ikke finnes på et piano -- toner som faller mellom tangentene. Det høres umulig ut, men i store deler av Asia og Midtøsten er det helt vanlig.

Asia er verdens største kontinent og hjem til noen av de eldste musikktradisjonene vi kjenner. Fra Indias komplekse raga-system til Japans meditative zen-musikk, fra kinesisk opera til arabiske maqam-skalaer -- mangfoldet er enormt. Mange av disse tradisjonene er tusenvis av år gamle og har utviklet seg helt uavhengig av vestlig musikk. De bruker andre skalaer, andre instrumenter, og har et helt annet forhold til melodi, rytme og improvisasjon enn det vi er vant til. La oss åpne ørene for noe nytt.

India og den arabiske verden

Vi starter i India, som har to hovedtradisjoner for klassisk musikk: hindustansk (Nord-India) og karnatisk (Sør-India). Det helt sentrale begrepet er raga -- et melodisk rammeverk som er mye mer enn en skala. En raga angir hvilke toner som skal brukes, hvordan de skal spilles (stigende mot synkende), hvilke toner som skal betones, og hvilken stemning som skal formidles. Det finnes hundrevis av ragaer, knyttet til bestemte tider på døgnet eller årstider. Det rytmiske rammeverket heter tala og bygger på sykliske mønstre på for eksempel 7, 8, 10, 12 eller 16 slag. Under det hele ligger ofte en drone -- en kontinuerlig grunntone, gjerne fra et tanpura-instrument. De viktigste instrumentene er sitar (strengeinstrument med lang hals), tabla (trommepar) og bansuri (bambusfløyte), og de mest berømte musikerne er sitaristen Ravi Shankar og tablaspilleren Zakir Hussain.

Reiser vi vestover til den arabiske verden, møter vi maqam -- det tonale systemet i arabisk og tyrkisk musikk. Som ragaen er en maqam mer enn en skala: den inkluderer regler for hvordan melodien skal bevege seg og hvilke toner som betones. Det aller mest spesielle er bruken av kvarttoner -- toner som ligger mellom de halvtonene vi kjenner fra vestlig musikk. Sammenlign en vestlig C-dur-skala (C--D--E--F--G--A--H--C) med en arabisk maqam Rast, der noen toner ligger akkurat midt imellom to vestlige halvtoner. Det er nettopp dette som gjør at arabisk musikk kan høres «fremmed» ut for vestlige ører -- vi hører toner som bokstavelig talt faller mellom tastene på et piano. Viktige instrumenter er ouden (et luttinstrument uten bånd, kalt «instrumentenes konge»), ney (en sivfløyte) og darbuka (en begerformet tromme). Sangerinnen Umm Kulthum fra Egypt regnes som den arabiske verdens største.

Øst-Asia og gamelan

Lengre øst finner vi flere fascinerende tradisjoner. Japansk musikk verdsetter ofte stillhet, enkelhet og naturlyder, og bruker gjerne pentatoniske skalaer. Sentrale instrumenter er koto (et 13-strenget siterinstrument), shakuhachi (en bambusfløyte med en luftig, meditativ lyd som zen-munker spilte), shamisen (et trestrenget luttinstrument fra kabuki-teater) og taiko (store, kraftfulle seremonielle trommer).

Kinesisk musikk er en av verdens eldste, med instrumenter over 3000 år gamle. Her finner vi guzheng (et 21-strenget siterinstrument, forgjengeren til den japanske kotoen), erhu (et tostrenget buestrøket instrument med gjennomtrengende, uttrykksfull lyd), pipa (en firstrenget lutt) og dizi (en bambusfløyte). Den spektakulære Beijing-operaen kombinerer sang, skuespill, akrobatikk og kampsport, og også her er den pentatoniske skalaen grunnleggende -- de fem tonene knyttes tradisjonelt til de fem elementene.

Til slutt den indonesiske gamelan -- et ensemble av perkusjonsinstrumenter, hovedsakelig metallofoner som gonger og klokkespill. Gamelan bruker to unike skalasystemer, slendro (5 toner) og pelog (7 toner), begge forskjellige fra vestlige skalaer. Musikken er repetitiv og lagvis, med en hypnotisk, meditativ kvalitet. Et morsomt historisk poeng: gamelan inspirerte selveste Claude Debussy etter at han hørte det på verdensutstillingen i Paris i 1889 -- så den asiatiske musikken påvirket faktisk den vestlige impresjonismen. Felles for mange av disse asiatiske tradisjonene er bruken av pentatoniske skalaer og et annet forhold til tid, improvisasjon og musikkens funksjon enn i vestlig musikk.

Oppsummering

Vi har utforsket noen av verdens eldste og mest sofistikerte musikktradisjoner. Indisk musikk bygger på raga (melodisk rammeverk) og tala (rytmisk syklus), med stor vekt på improvisasjon og bruk av drone. Arabisk musikk bruker maqam-systemet med kvarttoner som ikke finnes i vestlig musikk.

Japansk musikk verdsetter enkelhet, stillhet og naturlyder, med instrumenter som koto, shakuhachi og taiko. Kinesisk musikk har en over 3000 år gammel tradisjon med erhu, guzheng og pipa, samt den spektakulære Beijing-operaen. Og indonesisk gamelan bruker unike skalaer og lagvis perkusjonsmusikk som inspirerte vestlige komponister som Debussy.

Felles for mange av disse tradisjonene er bruken av pentatoniske skalaer og et helt annet forhold til tid, improvisasjon og musikkens funksjon enn i vestlig musikk. Å lytte til dem åpner ørene for hvor mange måter mennesker kan skape musikk på.