4.3 MIDI og elektronisk musikkskaping

Språket og lyden bak elektronisk musikk

Elektronisk musikk er overalt -- fra hip-hop og pop til EDM, filmmusikk og dataspillyd. I hjertet av all elektronisk musikkproduksjon ligger to teknologier: MIDI og synthesizere.

MIDI er et universelt «språk» som lar musikkutstyr kommunisere. Synthesizere er instrumenter som skaper lyd elektronisk -- fra imitasjoner av akustiske instrumenter til helt nye, nesten utenomjordiske klanger. Sammen gir de deg nesten uendelige muligheter.

I dette kapittelet skal du lære hva MIDI er og hvordan det fungerer, forstå grunnprinsippene bak synthesizere, og få praktisk kunnskap om å lage beats og elektroniske spor. Snart skjønner du hvordan favorittlåtene dine egentlig er bygd opp.

MIDI: instruksjoner, ikke lyd

Her er det viktigste å forstå med MIDI (Musical Instrument Digital Interface), en standard helt fra 1983: den sender ikke lyd, men instruksjoner. MIDI forteller hvilken tone som spilles (note on/off), hvor hardt den spilles (velocity), hvor lenge den holdes, og andre kontrolldata. Tenk på det som noter i et partitur -- MIDI forteller hva som skal spilles, men ikke hvordan det skal låte. Selve lyden bestemmes av instrumentet som mottar dataene.

Dette gir MIDI noen fantastiske fordeler. Det er fullstendig redigerbart -- du kan endre toner, rytme, dynamikk og instrument etter innspilling. Du kan kvantisere for å rette opp timing automatisk, transponere hele partier opp eller ned med ett tastetrykk, og bytte instrument fra piano til strykere til synth uten å spille inn på nytt. MIDI-filer er dessuten veldig små.

For å spille inn MIDI bruker du gjerne en MIDI-kontroller -- et lite keyboard med tangenter som kobles til datamaskinen via USB. Men du kan også tegne notene direkte inn i DAW-ens piano roll. Det er et visuelt rutenett der MIDI-noter vises som rektangulære blokker: vertikal posisjon viser tonehøyde (som tangentene på et piano), horisontal posisjon viser tid, lengden viser varigheten, og fargen viser velocity. Du kan tegne, flytte, forlenge og slette noter med musen. Vil du for eksempel programmere en C-durakkord (C--E--G), tegner du tre blokker oppå hverandre -- én på C, én på E og én på G -- alle med start på samme slag.

Synthesizeren: lyd fra grunnen av

En synthesizer skaper lyd elektronisk, ved å generere og forme elektriske svingninger -- i motsetning til akustiske instrumenter, der lyden oppstår fra fysiske vibrasjoner i strenger eller membraner. De fleste synther bygger på de samme grunnkomponentene.

Alt starter med oscillatoren, som genererer rålyden -- den grunnleggende bølgeformen. En sinusbølge gir en ren, glatt lyd uten overtoner, lik en fløyte. En sagtaggbølge gir en rik, fyldig lyd med mange overtoner, lik en fiolin eller messing. En firkantbølge gir en hul, klarinettaktig lyd som brukes mye i retro chipmusikk. En triangelbølge er mykere, og støy er tilfeldig lyd uten bestemt tonehøyde, brukt til vind og perkusjon.

Deretter former filteret lyden ved å fjerne visse frekvenser. Et lavpassfilter slipper gjennom lave frekvenser og kutter høye, slik at lyden blir mørkere og varmere -- det vanligste filteret. Et høypassfilter gjør det motsatte. Cutoff-frekvensen er grensepunktet der filteret begynner å kutte, og å gradvis åpne filteret er en av de mest brukte effektene i elektronisk musikk.

Så styrer envelopen (ADSR) hvordan lyden utvikler seg over tid. Attack er hvor raskt lyden når full styrke (kort = perkussivt), Decay hvor raskt den faller til sustain-nivået, Sustain nivået den holdes på, og Release hvor raskt den forsvinner etter at tonen slippes. Til slutt kan en LFO (low frequency oscillator) -- en sakte oscillator -- modulere andre parametre og skape bevegelse, som vibrato (på tonehøyde) eller tremolo (på volum).

Når du lager elektronisk musikk, programmerer du gjerne trommene med MIDI (basstromme på 1 og 3, skarptromme på 2 og 4, hi-hat på åttedeler), legger til en dyp 808-bass, og kombinerer synthlyder som lead, pad og bass. Ulike sjangre har ulik fart: hip-hop/trap ligger på 70--90 BPM, house på 120--130, og drum and bass helt oppe på 160--180.

Oppsummering

Vi har utforsket MIDI og elektronisk musikkskaping. MIDI er en universell standard som sender instruksjoner (noter, velocity, varighet) -- ikke lyd. Fordelene er full redigerbarhet, kvantisering, transponering og instrumentbytte. Piano roll er det visuelle verktøyet for å tegne og redigere MIDI-noter i en DAW.

En synthesizer skaper lyd elektronisk gjennom oscillatoren (bølgeform), filteret (klangforming), ADSR-envelopen (tidsmessig utvikling) og LFO-en (modulasjon). Bølgeformene er sinus (ren), sagtann (rik), firkant (hul), triangel (myk) og støy. Trommer programmeres med MIDI -- basstromme, skarptromme og hi-hat -- og velocity-variasjon gir liv. Elektroniske sjangre spenner fra hip-hop (70--90 BPM) via house (120--130) til drum and bass (160--180).

MIDI og synthesizere gir deg uendelige muligheter. Eksperimenter med ulike lyder, bølgeformer og filterinnstillinger -- de mest interessante lydene oppstår ofte når du prøver noe uventet.