1.5 Populærmusikkens historie

Musikken i øretelefonene dine

Trekk fram telefonen og se på avspillingshistorikken din. Pop, hip-hop, kanskje litt rock eller elektronisk? Det du hører hver dag er populærmusikk -- musikk laget for et bredt publikum. Men bak hver eneste låt ligger en fascinerende historie som strekker seg over mer enn hundre år og krysser kontinenter, kulturer og sosiale skillelinjer.

Nesten all moderne populærmusikk har røttene sine samme sted: i den afroamerikanske musikktradisjonen -- blues, gospel og jazz. Fra disse røttene vokste rock'n'roll, soul, funk, hip-hop og elektronisk dansemusikk. Det fine er at hver ny sjanger har bygget videre på det som kom før, samtidig som den har lagt til noe helt nytt.

I dette kapittelet følger vi populærmusikkens historie fra begynnelsen av 1900-tallet og fram til musikken i øretelefonene dine i dag.

Røttene: blues, jazz og en revolusjon

Alt begynner med bluesen. Den oppstod i Mississippi-deltaet på slutten av 1800-tallet, skapt av etterkommere av slaver, med røtter i arbeidssanger, spirituals og afrikanske musikktradisjoner. Den tidlige bluesen var solistisk vokalmusikk med akustisk gitar -- Robert Johnson (1911--1938) er den mest legendariske artisten, selv om han bare spilte inn 29 låter.

To ting fra bluesen lever videre overalt i dag. Det første er 12-takters bluesform, en fast akkordprogresjon over 12 takter (I-I-I-I, IV-IV-I-I, V-IV-I-V). Det andre er bluesskalaen -- den moll-pentatoniske skalaen med en tillagt senket kvint, den karakteristiske «blue note» som gir musikken sin følelsesladde klang. Bluesen er rett og slett grunnlaget for nesten all moderne populærmusikk.

Så kom jazzen, som oppstod i New Orleans rundt 1900 som en blanding av blues, ragtime, marsjmusikk og europeisk harmonikk. Louis Armstrong (1901--1971) revolusjonerte jazzen med trompet og vokal. Det viktigste kjennetegnet er improvisasjon -- musikerne skaper melodier spontant over et akkordskjema. Jazzen utviklet seg gjennom flere faser: swing (1930--1945) med store danseband, bebop (1940-tallet) med raskere tempo og kompleks harmonikk, og cool jazz og modal jazz (1950-tallet), der Miles Davis' «Kind of Blue» (1959) ble det mest solgte jazzalbumet gjennom tidene.

På 1950-tallet skjedde en revolusjon. Rhythm & blues, country og gospel smeltet sammen til rock'n'roll -- rask, energisk og danseorientert musikk som appellerte spesielt til ungdom. Kjennetegnene var sterk backbeat (betoning av slag 2 og 4), elektrisk gitar, bass og trommer. Chuck Berry kalles ofte «rock'n'rollens far» for sine gitarriff, Little Richard var en vill, energisk pianist, og Elvis Presley, «the King», brakte den afroamerikanske musikkstilen til et bredt, hvitt publikum. I et USA preget av raseskille var rock'n'roll revolusjonerende -- en musikk som krysset rasegrenser. På 1960-tallet tok britiske band rocken tilbake over Atlanteren: The Beatles revolusjonerte popmusikken med album som «Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band» (1967), som viste at pop kunne være kunstnerisk ambisiøs.

Groove, opprør og en ny måte å lage musikk på

Fra 1960-tallet eksploderte populærmusikken i nye retninger. Soul kombinerte gospelsangens intensitet med blues og R&B -- Aretha Franklin, «the Queen of Soul», med «Respect» (1967), og James Brown, som la grunnlaget for funk. Funk er en groovebasert sjanger der rytmeseksjonen, altså bass og trommer, står i sentrum. Funken fikk enorm innflytelse på hip-hop, fordi mange av de mest samplede låtene senere ble funklåter. Disco oppstod på midten av 1970-tallet i New Yorks nattklubber, med pulserende 4/4-beat og dansbare grooves -- Donna Summers «I Feel Love» (1977), bygd på synthesizer, regnes som en forløper for elektronisk dansemusikk.

Men ikke alle likte discoens polerte uttrykk. På slutten av 1970-tallet kom punkrocken som et opprør -- band som The Ramones, Sex Pistols og The Clash spilte rå, enkel og energisk musikk med politiske tekster og en «gjør-det-selv»-holdning som påvirket all senere alternativ musikk. På 1980- og 1990-tallet vokste alternativ rock fram, og Nirvanas «Smells Like Teen Spirit» (1991) brakte grunge inn i mainstream.

Den kanskje viktigste nyvinningen kom fra Bronx i New York på 1970-tallet: hip-hop. Det startet som en kulturell bevegelse med fire elementer -- rap (MCing), DJing (turntablism), breakdance og graffiti. DJ Kool Herc regnes som grunnleggeren: han isolerte instrumentale «breaks» fra funklåter og spilte dem i loop på blockfester. The Sugarhill Gangs «Rapper's Delight» (1979) ble den første store hiten. En grunnleggende teknikk i hip-hop er sampling -- å ta et kort utdrag fra en eksisterende innspilling og bygge en ny låt rundt det. Kanye Wests «Gold Digger» sampler for eksempel Ray Charles, og MC Hammers «U Can't Touch This» sampler Rick James. Sampling viser hvordan populærmusikken stadig er i dialog med eldre musikk. I dag er hip-hop verdens mest populære sjanger.

Til slutt kom elektronisk dansemusikk (EDM), med røtter i discoens elektroniske produksjon. Den utviklet seg gjennom undersjangre som house (Chicago, 1980-tallet), techno (Detroit, 1980-tallet), drum and bass og dubstep (UK). Den elektroniske musikkens verktøy -- trommemaskiner, synthesizere og samplere -- har forandret hele musikkproduksjonen. I dag lages mesteparten av all populærmusikk med datamaskiner og programvare, noe som har gjort det mulig for nesten hvem som helst å lage musikk hjemme.

Oppsummering

Populærmusikkens historie er en historie om kreativ utveksling og innovasjon. Bluesen (fra 1890-tallet) la grunnlaget med bluesskalaen, 12-takters form og en emosjonell vokal stil. Jazzen (fra 1900) bidro med improvisasjon, avansert harmonikk og swing. Rock'n'roll (1950-tallet) smeltet blues og country sammen og ble ungdommens musikk, og The Beatles viste at pop kunne være kunst.

Fra 1960-tallet utviklet soul, funk og disco groovebasert musikk med emosjonell vokal. Punken (1970-tallet) forenklet og politiserte rocken. Hip-hop (fra 1970-tallet) skapte ny musikk fra eldre innspillinger gjennom sampling og DJing, og er i dag verdens mest populære sjanger. Elektronisk musikk (fra 1980-tallet) gjorde det mulig for nesten hvem som helst å lage musikk med datamaskin.

Hver ny sjanger har bygget på det som kom før, og teknologiske nyvinninger -- fra den elektriske gitaren til datamaskinen -- har drevet utviklingen videre. Populærmusikken har dessuten alltid vært tett knyttet til sosiale og kulturelle bevegelser, fra rock'n'roll og raseskille til hip-hop og sosial ulikhet.