1.4 Mediebruk og medievaner | Medie- og informasjonskunnskap 1

Et folk med skjermen i hånda

Hvis du la sammen all tiden du brukte på medier i går – meldinger, strømming, nyheter, musikk, spill – ville tallet sannsynligvis overrasket deg. Nordmenn er nemlig blant verdens mest aktive mediebrukere, med mange timer foran ulike skjermer hver dag. Men hvor mye, og hva, varierer mye fra person til person og fra generasjon til generasjon.

For å snakke presist om dette trenger vi noen begreper. Mediebruk er mengden tid og oppmerksomhet vi gir mediene, og måten vi bruker dem på. Medievaner er de faste mønstrene i denne bruken – hvilke medier vi velger, når og hvordan. Skjermtid er den samlede tiden vi tilbringer foran mobil, nettbrett, PC og TV, et begrep som ofte dukker opp i diskusjoner om helse. Mediedøgnet beskriver hvordan mediebruken fordeler seg gjennom døgnet, fra morgenens nyhetssjekk til kveldens strømming. Reach, eller rekkevidde, er andelen av befolkningen som bruker et bestemt medium i en gitt periode. Og mediediett er en treffende metafor: akkurat som kostholdet beskriver hva vi spiser, beskriver mediedietten sammensetningen av mediene vi bruker. Det er Medietilsynet og Statistisk sentralbyrå som kartlegger alt dette gjennom jevnlige undersøkelser.

Generasjonskløften

De tydeligste forskjellene i mediebruk finner vi mellom generasjonene. Tenk på en typisk dag i tre ulike aldersgrupper. Besteforeldregenerasjonen, de over seksti, leser gjerne papiravisen til frokost, hører NRK P1 i bilen, ser Dagsrevyen klokka sju og bruker Facebook for å holde kontakten med familien, mens strømmetjenester brukes lite. Foreldregenerasjonen, mellom trettifem og femtifem, leser nettaviser på mobilen om morgenen, hører podkaster på trening, strømmer serier på Netflix eller NRK TV om kvelden, bruker både Facebook og Instagram, og tar fram papiravisen mest i helgene. Ungdomsgenerasjonen, mellom femten og tjuefem, sjekker TikTok og Instagram som det aller første om morgenen, får nyheter gjennom sosiale medier framfor tradisjonelle kilder, strømmer musikk på Spotify hele dagen, ser YouTube og strømmetjenester framfor lineær TV, og kommuniserer via Snapchat og direktemeldinger.

Disse forskjellene kalles ofte generasjonskløften i mediebruk, og de har reelle konsekvenser. Når yngre og eldre i praksis lever i nokså ulike medieverdener, må mediene tilpasse seg for å nå alle målgruppene. En nyhet som bare publiseres på papir, når ikke de unge. Et budskap som bare ligger på TikTok, når ikke besteforeldrene. Derfor jobber mediehusene hardt for å være tilstede der hver gruppe faktisk befinner seg.

📝Oppgave Quiz 1

Store trender og spørsmålet om skjermtid

Norsk mediebruk har endret seg dramatisk på få tiår, og fire trender peker seg ut. Den første er overgangen fra lineært til on demand: før måtte du se Dagsrevyen klokka sju, nå velger du selv hva du vil se og når, og strømmetjenestene har overtatt mye av den lineære TV-titting. Den andre er overgangen fra passiv til aktiv mediebruk: der tradisjonelle medier var enveiskommunikasjon, gjør digitale og sosiale medier oss til deltakere som kommenterer, deler, liker og produserer innhold selv. Den tredje er at mobilen har blitt førstevalget for de fleste, et verktøy for nyheter, sosiale medier, strømming og kommunikasjon på én gang. Og den fjerde er fragmentering av publikum: i stedet for at alle ser det samme programmet, sprer publikum seg utover et mylder av plattformer og innholdstyper, slik at det blir vanskeligere for mediene å samle et stort fellesskap.

Den siste trenden henger tett sammen med diskusjonen om skjermtid. Norske ungdommer bruker i snitt flere timer daglig foran skjerm utenom skole og arbeid. Her er det nyttig å skille mellom passiv skjermtid, der man konsumerer innhold uten å delta – som å scrolle gjennom sosiale medier – og aktiv skjermtid, der man skaper eller samhandler, som å programmere, lage musikk eller samarbeide digitalt. Noen velger bevisst digital detox, altså pauser fra digitale medier for å redusere stress. Forskningen er forsiktig her: det er ikke nødvendigvis mengden skjermtid som avgjør hvordan vi har det, men hva vi bruker tiden på, og om den går på bekostning av søvn, fysisk aktivitet og sosiale relasjoner.

📝Oppgave Quiz 2

Oppsummering

Vi har sett at nordmenn er blant verdens mest aktive mediebrukere, og at mediebruken varierer mye mellom generasjoner – en generasjonskløft der unge og eldre nesten lever i ulike medieverdener. Sentrale begreper er mediebruk, medievaner, skjermtid, mediedøgnet, reach og mediediett, og det er Medietilsynet og SSB som kartlegger feltet.

Fire store trender preger utviklingen: fra lineært til on demand, fra passiv til aktiv bruk, mobilen som førstevalg og fragmentering av publikum. Når det gjelder skjermtid, er det nyttig å skille mellom passiv og aktiv bruk, og forskningen minner oss om at hva vi bruker tiden på, ofte betyr mer enn hvor lenge – så lenge det ikke går ut over søvn, fysisk aktivitet og det sosiale livet.