2.2 Bærekraftig mat

Maten på tallerkenen din betyr noe for hele planeten

Det kan høres rart ut, men hva du velger å legge på tallerkenen, har faktisk betydning for hele kloden. Matproduksjon står nemlig for omtrent en fjerdedel av verdens klimagassutslipp. Det betyr at maten er en av de største enkeltkildene til klimaendringer -- på linje med transport og industri.

Heldigvis kan vi gjøre noe med det, og det krever ikke at du slutter å spise det du liker. Bærekraftig mat er mat som er produsert, transportert og spist på en måte som tar hensyn til miljø, dyrevelferd og mennesker -- uten å ødelegge mulighetene for dem som kommer etter oss. Med andre ord: vi prøver å spise slik at også framtidige generasjoner har en frisk planet å leve på.

I dette kapittelet skal vi se på hvor stort klimaavtrykk ulike matvarer har, og hvorfor noen er mye verre enn andre. Vi skal lære enkle grep som gjør kostholdet mer bærekraftig, og vi skal ta tak i et stort problem som mange ikke tenker over: alt det fullt spiselige maten vi kaster.

Klimaavtrykket på tallerkenen

Ulike matvarer har svært ulikt klimaavtrykk, altså hvor mye CO2 som slippes ut når de produseres. Helt i toppen finner vi storfekjøtt, som slipper ut rundt 26 kilo CO2 per kilo kjøtt. Lammekjøtt og ost ligger også høyt. I midten finner vi svinekjøtt, kylling og egg, mens fisk, melk og særlig bønner, linser og grønnsaker ligger helt i bunnen, med bare en brøkdel av utslippet.

Men hvorfor er storfekjøtt så mye verre? Det er flere grunner. Kyr raper metan, som er en svært kraftig klimagass. I tillegg krever storfe enormt mye fôr, vann og store landområder. Derfor gir én kilo storfekjøtt mange ganger mer utslipp enn for eksempel én kilo bønner.

Det betyr ikke at du må bli vegetarianer. Det finnes mange enkle grep. Du kan spise litt mer plantebasert ved å ha noen kjøttfrie dager i uka -- mange familier har innført "kjøttfri mandag", med retter som pasta, dal med linser eller burritos med bønner. Du kan velge kylling eller svin framfor storfe, og spise belgfrukter som bønner og linser, som dessuten er billig protein. Det hjelper også å spise sesongbasert og kortreist mat, og å se etter miljømerker som Debio for økologisk, MSC for bærekraftig fisk og Fairtrade for rettferdig handel.

Den maten vi kaster

Tenk deg at hver fjerde handlepose du bærer hjem, går rett i søpla -- fortsatt full av spiselig mat. Slik er det nesten i virkeligheten. I Norge kaster vi over 450 000 tonn fullt spiselig mat hvert år. Det tilsvarer omtrent 85 kilo per person! Og det er ikke butikkene som er de største synderne -- husholdningene, altså vi hjemme, står for rundt 60 prosent av matsvinnet. Det vi kaster mest av, er brød og bakervarer, frukt og grønnsaker, meieriprodukter og middagsrester.

Hvorfor er dette et problem? Når vi kaster mat, sløser vi samtidig med alle ressursene som gikk med til å lage den: vann, energi og jord. Vi får unødvendige klimagassutslipp, vi taper penger, og det er etisk problematisk når mange mennesker i verden sulter.

Den gode nyheten er at matsvinn er noe du virkelig kan gjøre noe med. Før du handler, kan du sjekke hva du har hjemme og lage en handleliste. I butikken kjøper du bare det du trenger, og kanskje velger du frukt og grønnsaker som ser litt rare ut -- de smaker like godt. Hjemme bruker du "først inn, først ut"-prinsippet, slik at den eldste maten brukes opp først, og du fryser ned det du ikke rekker å spise. Og når du lager mat, kan du være kreativ med rester: en overmoden banan blir til smoothie eller bananbrød, gammelt brød blir krutonger, og grønnsaksrester blir suppe. Det samme gjelder havet: ved å velge fisk med MSC-merket og spise arter som sild, makrell og sei, kan du være med på å hindre overfiske.

Oppsummering

Vi har sett at matproduksjon står for omtrent en fjerdedel av verdens klimagassutslipp, og at ulike matvarer har svært ulikt klimaavtrykk. Storfekjøtt ligger høyt fordi kyr raper metan og krever mye fôr, vann og land, mens bønner, linser og grønnsaker ligger lavt.

Du trenger ikke bli vegetarianer for å spise mer bærekraftig -- enkle grep som kjøttfri mandag, mer plantebasert mat og sesongbasert, kortreist mat hjelper mye. Vi så også at matsvinn er et stort problem: i Norge kastes over 450 000 tonn spiselig mat hvert år, og husholdningene står for mest. Ved å planlegge innkjøp, bruke "først inn, først ut"-prinsippet og være kreativ med rester, kan du redusere svinnet og ta vare på både planeten og lommeboka.