3.1 Mathygiene

Når maten gjør deg syk

Har du noen gang hatt vond mage etter et måltid og lurt på hva det var? Av og til kan det være noe vi kaller matforgiftning. Dårlig hygiene kan nemlig føre til at bakterier, virus og andre mikroorganismer formerer seg i maten og gjør oss syke. God hygiene forhindrer dette -- den er rett og slett kroppens beste forsvar.

Tegnene på matforgiftning er ikke gøy: magesmerter, kvalme og oppkast, diaré og feber. De fleste blir friske etter noen dager, men for noen kan det være alvorlig. Heldigvis kan vi unngå det meste ved å følge noen enkle hygieneregler.

I dette kapittelet skal vi lære hvordan vi holder maten trygg. Vi skal møte et viktig ord -- kryssforurensning -- og se hvordan haandvask og riktig oppbevaring kan stoppe bakteriene før de rekker å gjøre skade.

Haandvask og kampen mot kryssforurensning

Det finnes et fagord du bør kjenne: kryssforurensning. Det betyr at bakterier overføres fra en matvare til en annen -- for eksempel fra raatt kjøtt til salat, via en skjærefjøl eller via hendene dine. Bakteriene "krysser" altså over fra ett sted til et annet, og det er en av de vanligste årsakene til matforgiftning.

Nettopp derfor er haandvask så viktig, for hendene er den vanligste kilden til forurensning av mat. Du bør vaske hendene før du begynner å lage mat, etter å ha vært på toalettet, etter å ha tatt på raatt kjøtt eller fisk, etter å ha hostet eller nyst, og etter å ha tatt på søppel eller dyr. Slik vasker du riktig: bruk varmt vann og saape, gni godt mellom fingrene og under neglene, vask i minst 20 sekunder -- syng "Gratulerer med dagen" i hodet -- og skyll godt og tørk med rent håndkle.

For å unngå kryssforurensning er det noen smarte grep. Bruk ulike skjaerefjoeler til kjøtt og grønnsaker, vask fjoeler, kniver og hender mellom hver bruk, og hold raatt kjøtt adskilt fra annen mat. Da hindrer du at bakteriene får gratis skyss fra det rå kjøttet til det du spiser raatt.

Riktig oppbevaring -- en kald bremse

Bakterier elsker varme, og de formerer seg raskt når det er lunt. Derfor er kulde en av de beste måtene å holde maten trygg på -- riktig oppbevaring hindrer at maten blir dårlig. Kjøleskapet bør holde under 4 grader. Her hører raatt kjøtt og fisk hjemme nederst, meieriprodukter og egg, ferdig mat og matrester, og frukt og grønnsaker i skuffen.

Hvorfor nederst for det rå kjøttet? Fordi rå kjoettsaft kan dryppe ned. Står kjøttet øverst, kan saften dryppe på maten under og spre bakterier -- altså kryssforurensning igjen. Står det nederst, drypper det ikke på noe. Fryseboksen bør holde under -18 grader, og her legger du mat som skal holdes lenge. Frys ned så fort som mulig og merk med dato.

Også datomerkingen er en del av tryggheten. "Best før" er en kvalitetsdato -- maten kan ofte spises litt lenger hvis den ser og lukter fin ut. "Siste forbruksdag" er en strengere sikkerhetsdato -- maten må kastes etter denne datoen. Til slutt holder du kjøkkenet trygt ved daglig rengjøring: tørk av benker etter bruk, vask opp med en gang, tøm søpla regelmessig, og bytt kluter og haandklaer ofte. Et rent kjøkken er et trygt kjøkken.

Oppsummering

Dårlig hygiene kan føre til matforgiftning med magesmerter, kvalme og diaré. Kryssforurensning er når bakterier overføres fra en matvare til en annen, og hendene er den vanligste kilden til forurensning -- derfor er haandvask i minst 20 sekunder så viktig. Bruk ulike skjaerefjoeler til kjøtt og grønnsaker for å unngå kryssforurensning.

Kulde bremser bakteriene, så riktig oppbevaring er viktig: kjøleskap under 4 grader, fryseboks under -18 grader, og raatt kjøtt nederst så saften ikke drypper på annen mat. "Best før" kan ofte spises litt lenger, mens "siste forbruksdag" må følges. Og husk: et rent kjøkken er et trygt kjøkken.