8.4 Kunst og bærekraft – aktivisme og bevisstgjøring

Kan et kunstverk forandre verden?

Det er et stort spørsmål, og svaret er sammensatt. Men kunst har gjennom historien vist en unik evne til å berøre følelser, skape oppmerksomhet og utfordre tankemønstre. I møte med vår tids største utfordringer – klimaendringer, miljøødeleggelse, ulikhet – bruker stadig flere kunstnere kunsten sin til å skape bevisstgjøring og engasjement.

Kunstaktivisme (også kalt artivism) er kunst som bevisst tar opp samfunnsspørsmål for å skape oppmerksomhet, utfordre etablerte oppfatninger eller motivere til handling. Bevisstgjøring gjennom kunst handler om å bruke kunstneriske virkemidler til å gjøre folk oppmerksomme på problemer de kanskje ikke har tenkt over. Det finnes i alle kunstformer – billedkunst, skulptur, performance, gatekunst, musikk og film.

Men det finnes også ulike syn. Noen mener at kunst bør engasjere seg i samfunnet, mens andre mener at kunsten mister sin verdi hvis den blir et politisk verktøy. I dette kapittelet skal vi utforske aktivistisk kunst, se på konkrete eksempler, og reflektere kritisk over både mulighetene og begrensningene.

Kunst som protest og miljøaktivisme

Kunst har alltid blitt brukt til å uttrykke motstand. Francisco Goya malte krigens grusomheter i «Krigens redsler», og Pablo Picasso malte «Guernica» (1937) som en reaksjon på bombingen av den baskiske byen Guernica under den spanske borgerkrigen – et av historiens mest kjente antikrigskunstverk. De meksikanske muralistene fremmet sosial rettferdighet, og den anonyme gatekunstneren Banksy kommenterer krig, kapitalisme og overvåking med humor og ironi. Da hans verk «Girl with a Balloon» makulerte seg selv under en auksjon i 2018, var det en kommentar til kunstmarkedets kommersialisme – men det makulerte verket ble senere solgt for enda mer, noe som viser hvor uklare grensene mellom protest og kommers kan være.

Miljøspørsmål har blitt et sentralt tema. Miljøkunst (environmental art) er kunst som forholder seg til naturen og miljøspørsmål – fra Land Art til aktivistisk kunst om klimaendringer. Den dansk-islandske kunstneren Olafur Eliasson plasserte i «Ice Watch» store isblokker fra Grønlandsisen på plasser i byer som London og Paris, der folk kunne ta på dem, høre dem knake og se dem smelte. Verket gjorde klimaendringer konkret og sanselig – noe ingen graf kan. Samtidig hadde transporten av isblokkene et eget klimaavtrykk, et typisk dilemma for kunstaktivisme. Fotografen Chris Jordan visualiserer forbruksstatistikk i bilder, og flere kunstnere lager «trash art» av søppel for å synliggjøre forbruksproblemet.

Ulike syn – og unge stemmer

Bruken av kunst som verktøy for endring er ikke uten kontroverser, og det finnes flere perspektiver. Noen mener at kunst bør engasjere seg: kunstnere har en plattform og et ansvar, og kunst kan nå mennesker emosjonelt på en måte rapporter ikke kan. Andre mener at kunst bør være fri: kunst som er for tydelig i budskapet, kan bli propaganda i stedet for kunst – den beste kunsten stiller spørsmål snarere enn å gi ferdige svar. Et tredje syn er at kunst alene ikke er nok: et kunstverk kan berøre i øyeblikket, men reell endring krever også politikk, teknologi og økonomiske beslutninger. Og noen spør: hvem snakker for hvem? Når en vestlig kunstner lager kunst om andres problemer, er det solidaritet eller utbytting? Representasjon og maktforhold er viktige spørsmål.

I Norge finnes en aktiv scene: prosjektet SALT har laget temporære strukturer av drivved og resirkulerte materialer, kunstnerduoen Løvaas & Wagle lager skulpturer av avfall, og festivaler som Nuart i Stavanger fyller byen med gatekunst om miljø og menneskerettigheter.

Men du trenger ikke vente til du er voksen. Ungdom over hele verden bruker kunst for å uttrykke engasjement. Gatekunst med klimabudskap, digitalt aktivistisk design som plakater og infografikk på sosiale medier – slik som under skolestreikene for klima – og kunst av resirkulerte materialer er alle kraftfulle uttrykk. Et plakat, et veggmaleri, en video eller en skulptur av gjenbruksmaterialer kan gjøre medelevene eller følgerne dine oppmerksomme på noe viktig. Kunst kan ikke løse klimakrisen alene, men den kan berøre, inspirere og motivere mennesker til å tenke og handle annerledes.

Oppsummering

Kunst har gjennom historien vært brukt til å protestere og bevisstgjøre – fra Goyas krigsskildringer og Picassos «Guernica» til Banksys gatekunst og Olafur Eliassons klimainstallasjoner. Miljøkunst og bærekraftig design er stadig viktigere i en tid med klimakrise. Det finnes ulike syn på kunstens rolle: noen mener den bør engasjere seg, andre at den bør være fri fra agenda, og atter andre at kunst alene sjelden endrer verden uten politisk handling. Representasjon og maktforhold er også viktige spørsmål. Ungdom bruker kunst aktivt – gjennom gatekunst, digitalt design og kunst av resirkulerte materialer. Kunst kan ikke løse klimakrisen alene, men den kan berøre, inspirere og motivere til å tenke annerledes.