8.3 Globalt kunstmangfold

Hele verden lager kunst

Alle kulturer gjennom alle tider har skapt kunst – det er et universelt menneskelig fenomen. Men hva som regnes som «kunst», hvordan den lages, og hvilken rolle den spiller, varierer enormt. I mange vestlige land har kunsthistorien tradisjonelt handlet mest om europeisk og nordamerikansk kunst. Men det gir et ufullstendig bilde. Kunsttradisjoner fra Afrika, Asia, Oseania, Midtøsten og Latin-Amerika er like rike og verdifulle.

Når vi utvider blikket, oppdager vi et enormt mangfold av uttrykksformer, teknikker og estetiske idealer. En kunsttradisjon er et sett med kunstneriske praksiser, teknikker, materialer og idealer som er overlevert og utviklet innenfor en kultur gjennom generasjoner. Slike tradisjoner er levende – de endrer seg over tid og påvirkes når kulturer møtes. En del av dette er kulturarv: de kunstneriske og kulturelle uttrykkene en gruppe har skapt og overlevert, både fysiske gjenstander og immateriell arv som musikk, dans og håndverksteknikker, som UNESCO arbeider for å bevare.

I dette kapittelet skal vi reise gjennom noen av verdens kunsttradisjoner og reflektere over hvordan globalt mangfold beriker kunsten og vår forståelse av verden.

Afrika og Asia – masker, mønstre og forgjengelighet

Afrika er et kontinent med 54 land og tusenvis av folkegrupper, og kunsten er like mangfoldig – det finnes ikke én «afrikansk kunst». Mest kjent er masker og skulpturer i tre, metall eller keramikk, som brukes i seremonier og representerer ånder eller forfedre. Formspråket varierer fra de naturalistiske bronsehodene fra Benin-riket til de geometriske maskene fra Fang-folket. Tekstilkunst som kente-kluter fra Ghana og bogolanfini fra Mali har fargerike mønstre med symbolsk betydning. Afrikansk kunst har dessuten hatt enorm innflytelse på vestlig kunst: da Picasso oppdaget afrikanske masker, ble det starten på kubismen, og maleriet «Les Demoiselles d'Avignon» (1907) er direkte inspirert av dem.

Asiatisk kunst dyrker ofte balanse og natur. Japansk estetikk har egne begreper: wabi-sabi er skjønnhet i det ufullkomne og forgjengelige – en sprukket tekopp reparert med gull (kintsugi) sees som vakrere enn en ny, fordi sprekkene forteller en historie. Ma er verdsettelse av det tomme rommet, og mono no aware er en bittersøt bevissthet om tingenes forgjengelighet. Ukiyo-e (treblokk-trykk) ga oss Hokusais «Den store bølgen», som påvirket de europeiske impresjonistene. Kinesisk kunst regner kalligrafi som den høyeste kunstformen, og indisk kunst er preget av religiøst mangfold, tempelskulpturer og fargerike mønstre.

Latin-Amerika, islam og urfolkstradisjoner

I Latin-Amerika ble muralisme (veggmalerkunst) en kraftfull bevegelse etter den meksikanske revolusjonen. Kunstnere som Diego Rivera, Siqueiros og Orozco malte enorme veggmalerier på offentlige bygninger, med motiver fra historie, folkekamp og urfolkskultur. Muralene skulle være kunst for alle, ikke bare for museumsgjengere, og tradisjonen lever videre i dagens gatekunst. Frida Kahlo er en av Mexicos mest kjente kunstnere, med selvportretter som kombinerer personlig smerte og meksikansk symbolikk.

Islamsk kunst er kjent for sin rike ornamentikk: geometriske mønstre, arabesker (buktende plantemotiver) og kalligrafi. Fordi figurativ fremstilling tradisjonelt har vært begrenset, utviklet kunstnerne et enestående abstrakt formspråk basert på matematikk – mønstre som gjentar seg i det uendelige, symboliserer Guds uendelighet. Alhambra i Spania viser dette på sitt ypperste.

Urfolkstradisjonene er også rike. Australias aboriginer har en av verdens eldste kunsttradisjoner – over 65 000 år – med dot painting (prikkmaleri) knyttet til Drømmetiden. Maoriene i New Zealand har tā moko (ansiktstatovering) som forteller om slektslinje og rang. Mange kunstverk fra ikke-vestlige kulturer befinner seg i dag i vestlige museer som resultat av kolonialisme, og debatten om repatriering (tilbakeføring) er et viktig samtidsspørsmål. Når kulturer møtes, oppstår ofte ny kunst – som da japanske ukiyo-e-trykk inspirerte impresjonistene – men det krever gjensidig respekt.

Oppsummering

Verdens kunsttradisjoner er enormt mangfoldige. Afrikansk kunst med masker, skulpturer og tekstiler som kente har påvirket moderne vestlig kunst dypt, blant annet kubismen. Japansk estetikk med begreper som wabi-sabi og kunstformer som ukiyo-e og kintsugi utfordrer vestlige skjønnhetsidealer. Kinesisk kalligrafi, indisk tempelkunst, latinamerikansk muralisme og islamsk ornamentikk representerer hver sine unike uttrykk, og urfolkstradisjoner som aboriginsk dot painting og maorienes tā moko hører til verdens eldste. Kunsttradisjoner har alltid påvirket hverandre når kulturer møtes, men det krever gjensidig respekt. Å lære om globalt kunstmangfold gir oss et bredere perspektiv og dypere forståelse for verdens rikdom.