7.1 Arkitektur som uttrykk – stil og funksjon

Bygningene rundt deg snakker

Tenk på skolen du sitter i akkurat nå, blokka du bor i, eller kjøpesenteret du handler på. Du tenker kanskje ikke over det, men disse bygningene påvirker hvordan du føler deg, hvordan du beveger deg og hvordan du lever sammen med andre. Arkitektur er ikke bare hus – det er en kunstform som omgir oss hele tiden.

Arkitektur er kunsten og vitenskapen om å designe og bygge. Ordet kommer fra gresk arkhitekton, «mesterbygger». Det handler om å kombinere tre ting til en helhet: estetikk (det visuelle uttrykket – det vakre), funksjon (hva bygningen brukes til – det nyttige) og konstruksjon (hvordan den er bygget).

Men bygninger forteller også om tiden de ble bygd i. En gotisk katedral sier noe helt annet om samfunnet sitt enn et moderne kontorbygg i glass og stål. Gjennom å studere arkitektur kan vi lese historie, verdier og hvordan mennesker til ulike tider har løst de samme grunnbehovene: å bo, arbeide, møtes og beskytte seg. I dette kapittelet skal vi se på arkitektur gjennom historien og forstå samspillet mellom det vakre og det nyttige.

En reise gjennom stilene

Arkitekturen har endret seg i takt med samfunnet, materialene og teknologien. I antikken var greske og romerske bygninger preget av symmetri og søyler – grekerne laget tre søyleordener (dorisk, jonisk, korintisk), og romerne fant opp betongen, buen og kuppelen som gjorde gigantbygg som Colosseum mulig.

I middelalderen kom først romansk stil med tykke murer, små vinduer og runde buer. Så kom gotikken på 1100-tallet som en revolusjon: spisse buer, ribbehvelv og støttebuer gjorde det mulig å bygge høyt og slankt, med store glassmalerier som slapp inn fargerikt lys. Notre-Dame i Paris er et berømt eksempel.

Renessansen hentet inspirasjon fra antikken og dyrket harmoni, symmetri og matematiske proporsjoner. Barokken ble dramatisk og storslått, med rike dekorasjoner og svungne former, som Versailles. Så kom modernismen rundt 1900 og brøt med alt: arkitekter som Le Corbusier og Mies van der Rohe fjernet pynt og dyrket funksjon, rene linjer og nye materialer. Slagordet var «form follows function» – formen følger funksjonen. Mies van der Rohe er også kjent for «less is more». I dag, i samtidsarkitekturen, er bildet mangfoldig: lekne postmoderne former, dekonstruktivismens uventede vinkler (Zaha Hadid, Frank Gehry) og bærekraftig arkitektur.

Når det vakre møter det nyttige

Den store utfordringen i arkitektur er balansen mellom estetikk og funksjon. En bygning som er vakker, men upraktisk, er ikke god arkitektur – og en bygning som fungerer perfekt, men er stygg og kjedelig, er det heller ikke. I 1896 formulerte arkitekten Louis Sullivan prinsippet «form follows function»: en bygnings utseende bør gjenspeile hva den brukes til. Et sykehus trenger lys og effektive korridorer, en konserthall trenger god akustikk, en skole trenger fleksible rom.

Men arkitektur handler også om opplevelse. Tenk på forskjellen mellom å gå inn i en mørk, lav korridor og å tre inn i et høyt, lyst rom med store vinduer. Rommet former følelsene dine. Arkitekter bruker lys, proporsjoner, farger og materialer bevisst: tre er varmt og fornybart, stein og mur er solid og klassisk, betong kan formes fritt, glass slipper inn lys, og stål gjør høye, slanke bygg mulige.

Et godt norsk eksempel er Operaen i Oslo (Snøhetta, 2008). Det skrånende taket i hvit marmor er et offentlig uterom der alle kan gå og sitte – en demokratisk kvalitet – samtidig som formen er inspirert av isflak og norsk natur. Inni er salene nøye akustikkplanlagt. Operaen er altså både vakker og symbolsk og fungerer godt, og vant Mies van der Rohe-prisen i 2009. Allerede den romerske arkitekten Vitruvius formulerte tre krav til god arkitektur som fortsatt gjelder: firmitas (styrke), utilitas (nytte) og venustas (skjønnhet).

Oppsummering

Arkitektur er kunsten å designe bygninger som kombinerer estetikk, funksjon og konstruksjon. Gjennom historien har stilene endret seg – fra antikkens søyler, via gotikkens spisse buer og glassmalerier og renessansens harmoni, til modernismens rene linjer og samtidens mangfold. Det sentrale i all arkitektur er samspillet mellom form og funksjon, som prinsippet «form follows function» uttrykker. Materialer, kontekst og historisk periode former dette samspillet, og Vitruvius' tre krav – styrke, nytte og skjønnhet – gjelder fortsatt. God arkitektur, som Operaen i Oslo, skaper bygninger som både er vakre å se på og gode å bruke.