4.3 Streetart, graffiti og urban kunst

Kunst uten billett

Du trenger ikke billett til et museum for å se kunst. Noen av de mest kraftfulle kunstverkene i verden finnes på gater, i tunneler, på husvegger og togvogner -- der hvem som helst kan se dem, helt gratis. Streetart og graffiti er kunstformer som lever i det offentlige rommet, tilgjengelig for alle.

Men disse kunstformene er også blant de mest omstridte som finnes. Er det kunst eller hærverk? Er det frihet eller lovbrudd? Skal det bevares eller fjernes? Disse spørsmålene har fulgt gatekunsten siden den oppsto, og de er like aktuelle i dag.

Vi skal følge graffitiens historie fra New Yorks bakgater til en global bevegelse, se forskjellen på graffiti og streetart, møte verdens mest berømte gatekunstner Banksy, og gå rett inn i den store debatten om kunst i det offentlige rommet.

Fra veggskriblerier til kunstbevegelse

Mennesker har skrevet og tegnet på vegger i tusenvis av år -- fra hulemalerier til romernes skriblerier i Pompeii. Men den moderne graffitikulturen oppsto i New York City på slutten av 1960-tallet. Det begynte med tagging -- å skrive navnet eller kallenavnet sitt med spraymaling eller tusj på vegger, togvogner og offentlige steder. Unge i fattige bydeler som Bronx, Brooklyn og Harlem brukte tagging til å markere sin eksistens i et samfunn som overså dem: «Jeg er her. Jeg finnes.» En av de tidligste var TAKI 183, en ungdom som tagget navnet sitt over hele New York rundt 1970. En artikkel om ham i New York Times inspirerte hundrevis av andre til å gjøre det samme.

Graffitien utviklet seg raskt fra enkle skriblerier til avanserte uttrykk. En tag er en enkel signatur med spesielle bokstavformer. En throw-up er raskt utførte bobleformede bokstaver i to farger. Et piece, kort for masterpiece, er et større, detaljert verk med mange farger og figurer. Og wildstyle er ekstremt kompliserte bokstaver som nesten er umulige å lese for uinnvidde.

Graffiti var ulovlig og ble forfulgt av politiet, men det stoppet ikke bevegelsen -- tvert imot var risikoen og opprøret en del av attraksjonen. Graffiti ble tett knyttet til hip-hop-kulturen som vokste frem på 1970- og 80-tallet, sammen med rap, breakdance og DJ-ing. Noen gikk hele veien fra gata til verdenstoppen. Jean-Michel Basquiat (1960--1988) startet som tenåring med å spraye gåtefulle setninger under navnet SAMO på Manhattans vegger, gikk over til malerier som blandet graffitiestetikk med svart historie og pop-kultur, og ble en superstjerne -- men døde tragisk bare 27 år gammel. I dag selges bildene hans for hundrevis av millioner.

Streetart og Banksy -- fra graffiti til globalt fenomen

På 1980- og 90-tallet vokste gatekunsten ut over den tradisjonelle graffitien, og nye teknikker oppsto. Sjablonger (stencils) er motiver klippet ut i papp eller plast som man sprayer gjennom -- det lar deg lage detaljerte bilder raskt, viktig når du jobber ulovlig og må være kjapp. Paste-ups er plakater laget hjemme og limt opp på veggen, og klistremerker er små kunstverk festet på lyktestolper og skilt. Det finnes til og med yarnbombing, der man strikker fargerike «klær» til trær og statuer.

Streetart skiller seg fra tradisjonell graffiti på en viktig måte: mens graffiti ofte retter seg mot andre graffitikunstnere med fokus på tags og bokstavstiler, retter streetart seg mot det brede publikum med bilder, humor og politiske budskap alle kan forstå. Og mens graffiti tradisjonelt er ulovlig, lages mye streetart i dag på oppdrag eller med tillatelse.

Den mest berømte gatekunstneren er Banksy, fra Bristol i England, aktiv siden 1990-tallet. Ingen vet sikkert hvem Banksy er -- den ukjente identiteten er en del av mystikken. Han bruker sjablongteknikk for å lage bilder fulle av satire og politisk kommentar. I Girl with Balloon strekker en jente seg etter en hjerteformet ballong som svever bort; i 2018 makulerte bildet seg selv rett etter at det var solgt på auksjon for millioner. I Flower Thrower kaster en maskert opprører en bukett blomster i stedet for en Molotov-cocktail -- fred i stedet for vold. På separasjonsmuren mellom Israel og de palestinske områdene har han laget flere verk om konflikten. Banksys suksess reiser et tankekors: når en gatekunstner blir så berømt at verkene selges for millioner, mister de da opprørsånden sin?

Urban kunst i Norge -- og debatten: kunst eller hærverk?

Streetart finnes i byer over hele verden. I Berlin er East Side Gallery -- den lengste gjenværende biten av Berlinmuren -- dekket av muraler. São Paulo har enorme veggmalerier, og Melbourne har egne graffitistreder. I Norge er Stavanger blitt en internasjonal destinasjon takket være NuArt-festivalen, som siden 2001 har invitert kunstnere fra hele verden til å lage muraler rundt i byen, med navn som Banksy og JR. Festivalen har gitt byen en unik kunstsamling i det offentlige rommet, skapt debatt, og arrangerer også workshops og guidede turer som gjør gatekunst tilgjengelig for et bredt publikum. Norske kunstnere som Martin Whatson, kjent for sjablongverk med grå bakgrunner og fargerike detaljer, har fått internasjonal oppmerksomhet, og byer som Oslo, Bergen og Bodø satser på muraler.

Men mange byer bestiller nå muraler fra kunstnere, og det reiser et spørsmål: er streetart fortsatt «street» når den er bestilt og godkjent? Dette leder oss til den store debatten -- er graffiti kunst eller hærverk? På den ene siden: det offentlige rommet tilhører alle, gatekunst forskjønner grå betongvegger, det er en demokratisk kunstform du ikke trenger penger eller utdanning for å delta i, og mange av historiens største kunstnere startet her. På den andre siden: å male på andres eiendom uten tillatelse er ulovlig og respektløst, dårlig utført tagging kan gjøre bymiljøet stygt og utrygt, og fjerning koster samfunnet store summer hvert år. Ikke all graffiti er kunst -- mye er bare navnetrekk. Mange byer prøver kompromisser med lovlige graffitivegger, mens ulovlig tagging på privat eiendom fortsatt straffes. Men noen mener streetart mister kraften sin når den gjøres lovlig. Debatten har ingen enkel løsning -- og det er nettopp det som gjør gatekunsten så interessant.

Oppsummering

Streetart og graffiti er kunstformer som lever i det offentlige rommet, gratis tilgjengelig for alle. Den moderne graffitikulturen oppsto i New York på slutten av 1960-tallet og utviklet seg fra enkle tags til avanserte pieces, tett knyttet til hip-hop-kulturen. Jean-Michel Basquiat viste at veien fra gata til verdenstoppen er mulig.

Streetart utvidet virkemidlene med sjablonger, plakater og klistremerker, og retter seg mot et bredt publikum med tydelige budskap. Banksy er den mest kjente, med sjablongverk fulle av satire og politikk. I Norge har NuArt-festivalen i Stavanger gjort gatekunst anerkjent.

Debatten om kunst versus hærverk står sentralt: streetart kan forskjønne byer og formidle viktige budskap, men ulovlig graffiti bryter eiendomsretten og koster samfunnet mye. Mange byer søker kompromisser med lovlige vegger.