1.4 Grafiske teknikker – trykk og stensil

Kunst i mange eksemplarer

Tenk deg at du lager et bilde du er stolt av -- og så kan du trykke det opp igjen og igjen, slik at mange mennesker kan ha det hjemme hos seg. Det er nettopp dette grafiske teknikker handler om: å lage bilder som kan overføres fra en trykkform til papir, og som kan trykkes i flere eksemplarer. Det spesielle er at hvert avtrykk regnes som et originalverk, ikke en kopi. Derfor kalles grafikk gjerne en demokratisk kunstform -- den kan nå mange.

Du har kanskje prøvd potettrykk eller stempler før. Nå tar vi steget videre til linotrykk, silketrykk, stensil og monotypi. Et grafisk blad eller trykk er et bilde som er overført fra en trykkplate, trykkblokk eller sjablong, og opplagstallet forteller hvor mange avtrykk som er laget. Hvert trykk nummereres -- ser du «3/20» på et bilde, betyr det trykk nummer 3 av totalt 20. Hver teknikk gir sitt eget visuelle uttrykk, og det er det vi nå skal utforske.

Grafikkens fire hovedtyper

Alle grafiske teknikker kan plasseres i én av fire grupper, alt etter hvordan trykket overføres.

I høytrykk, også kalt relieftrykk, er det de hevede delene av trykkformen som tar opp blekk og presses mot papiret. Alt du skjærer bort, blir hvitt. Tresnitt og linotrykk hører hjemme her. I dyptrykk (intaglio) er det motsatt: blekket legges ned i rissede eller etsede fordypninger i en metallplate, overflaten tørkes ren, og papiret presses ned i sporene for å hente opp fargen. Kobberstikk og radering er klassiske eksempler.

I plantrykk (litografi) er trykkformen helt flat -- her er det kjemien som styrer, fordi fett og vann frastøter hverandre. Motivet tegnes med fettholdig materiale på en stein eller metallplate. Og i gjennomtrykk (serigrafi eller silketrykk) presses blekket gjennom en fin duk der noen områder er blokkert med sjablong, slik at bare de åpne feltene slipper farge igjennom. I tillegg har vi stensilteknikk, som egentlig er en enklere variant av gjennomtrykk, og monotypi, en helt egen hybrid mellom maleri og trykk.

Linotrykk og silketrykk

Linotrykk er en av de mest tilgjengelige teknikkene, og perfekt for skolen. Du skjærer motivet inn i en linoleumsplate (eller en moderne softcut-plate) med spesialverktøy, ruller på trykkfarge og trykker mot papir. Prosessen begynner med en skisse i full størrelse -- og her er en viktig felle: det ferdige trykket blir speilvendt, så tekst må skjæres baklengs! Skissen overføres til platen, og så skjærer du bort alt som skal være hvitt. Bruk V-blad for fine linjer og U-blad for store flater, og skjær alltid bort fra deg. Deretter ruller du et tynt, jevnt lag farge over platen, legger papiret over og gnir jevnt med en skje eller en baren før du løfter forsiktig av.

Noen knep: start med enkle motiver med tydelige kontraster, bruk tykt papir, og varm gjerne opp platen med en hårføner for lettere skjæring. Vil du ha flere farger, kan du bruke reduksjonstrykk -- da bruker du bare én plate, trykker den lyseste fargen først, skjærer bort mer, trykker neste farge oppå, og gjentar. For hver farge «reduseres» platen, og du kan aldri gå tilbake. Derfor kaller grafikere det halvt på spøk «selvmordsmetoden».

Silketrykk (serigrafi) presser farge gjennom en finmasket duk der noen områder er blokkert med sjablong eller fotoemulsjon. Andy Warhol gjorde teknikken verdenskjent med sine popkunst-bilder av Marilyn Monroe og Campbell's suppebokser. Fordelene er kraftige, mettede farger, skarpe kanter, jevne flater, og at du kan trykke på papir, stoff, tre og metall -- ideelt for store opplag.

Stensil og monotypi

Stensil (sjablong) er kanskje den enkleste grafiske teknikken, men også en av de mest slagkraftige. Du lager en form med utskjæringer og sprayer eller maler gjennom åpningene. Street art-kunstneren Banksy har gjort stensil verdenskjent ved å lage detaljerte, politiske verk lynraskt på vegger. Når du lager en stensil, tegner du motivet med tydelige svart-hvitt-kontraster og skjærer ut alle hvite deler. Men her må du passe på broene: skjærer du ut en O, faller midten ut, så du trenger tynne forbindelser -- broer -- som holder bitene sammen. Vil du ha flere farger, lager du flere stensillag, ett for hver farge; Banksy bruker gjerne 2--4 lag for dybde og tekstur.

Monotypi er noe helt for seg selv. Navnet betyr «ett trykk» -- «mono» (én) pluss «typi» (trykk) -- fordi teknikken bare gir ett eneste avtrykk. Du ruller eller maler trykkfarge på en glatt plate av glass eller plast, tegner eller maler motivet rett i det våte blekket (du kan fjerne farge med en klut, en pinne eller fingrene), legger papiret over og gnir. Når fargen er overført, er den brukt opp -- du kan ikke lage en identisk kopi. Det finnes flere varianter: subtraktiv der du dekker platen og fjerner farge, additiv der du maler rett på den rene platen, og overføringsmonotypi der du tegner på baksiden av papiret slik at bare det du trykker på, overføres. Resultatet er unike avtrykk med myke overganger og uventede teksturer -- perfekt for å eksperimentere og la tilfeldighetene spille med.

Og husk at de store kunstnerne har vist veien. Edvard Munch var en pioner i grafikk: han kuttet trykkblokken sin i flere deler, farget dem separat og satte dem sammen som et puslespill. Tresnittet hans av «Skrik» er blant de mest kjente grafiske verkene i historien, og han laget over 40 ulike versjoner av «Madonna» -- et bevis på at hvert avtrykk kan bli et unikt kunstverk.

Oppsummering

Vi oppdaget at grafikk lar deg lage kunst i mange eksemplarer, der hvert nummererte avtrykk er et originalverk. Grafiske teknikker deles i fire hovedtyper: høytrykk (linotrykk, tresnitt), dyptrykk (radering, kobberstikk), plantrykk (litografi) og gjennomtrykk (silketrykk).

Linotrykk er den mest tilgjengelige teknikken, der du skjærer bort det som skal være hvitt -- og husker at trykket blir speilvendt. Med reduksjonstrykk kan du lage flerfargetrykk fra én plate. Silketrykk gir kraftige, mettede farger, og stensilteknikken, kjent fra Banksys street art, bygger på utskjærte sjablonger med broer. Monotypi står helt for seg selv, fordi den bare gir ett unikt avtrykk -- en hybrid mellom maleri og trykk.

Pionerer som Edvard Munch og Andy Warhol viste hvor langt grafikken kan strekkes kunstnerisk, og teknikkene lever videre i samtidskunsten i dag.