8.3 Kunst fra ulike kulturer

Kunsthistorien er større enn Europa

Når vi snakker om «kunsthistorie» på skolen, handler det ofte mest om europeisk kunst - renessansen, impresjonismen, Picasso. Men kunst har blitt skapt over hele verden, i alle kulturer, til alle tider. Afrikas masketradisjoner, Asias kalligrafi, Australias urfolkskunst og Amerikas vevetradisjoner er like rike og komplekse som den europeiske - bare annerledes.

Vi snakker gjerne om visuell kultur, et bredt begrep som omfatter alle former for visuelt uttrykk i et samfunn - ikke bare malerier og skulpturer, men også håndverk, klær, kroppsmaling, tatoveringer og veving. Alle samfunn har skapt visuelle uttrykk som forteller om deres verdier, tro og identitet.

I dette kapittelet skal vi reise rundt i verden og utforske kunst fra flere kulturer. Vi skal se hvordan kunst brukes til å uttrykke tro, identitet og skjønnhet på ulike måter, og reflektere over hva vi kan lære av å se verden gjennom andres øyne. Målet er ikke en komplett oversikt, men å åpne dører til tradisjoner som kanskje er nye for deg.

Afrika og Asia - rike, ulike tradisjoner

Afrika er et enormt kontinent med over 50 land og tusenvis av folkegrupper, så «afrikansk kunst» er ekstremt mangfoldig - det finnes ikke én stil, men hundrevis av tradisjoner. Blant de mest kraftfulle er maskene. De er ikke først og fremst dekorasjon, men har dype rituelle og religiøse funksjoner: i seremonier brukes de for å kommunisere med forfedre, markere overganger i livet og uttrykke åndelige krefter. Når bæreren tar på seg masken, transformeres vedkommende og representerer en åndelig kraft - masken, dansen og musikken utgjør sammen et helhetlig uttrykk. Hver folkegruppe har sine tradisjoner, fra Fang-maskenes rolige verdighet til Dogon-maskenes abstrakte geometri. Afrikansk tekstilkunst er også rik: kente-stoffer fra Ghana, der hvert mønster har symbolsk betydning, og mud cloth fra Mali, dekorert med gjørme.

Disse maskene fikk stor innflytelse på europeisk kunst. I 1907 så Picasso afrikanske masker på et museum i Paris og innså at kunst ikke trenger å kopiere virkeligheten - den kan bryte opp og abstrahere former for å uttrykke noe dypere. Kort etter malte han «Les Demoiselles d'Avignon», med ansikter inspirert av afrikanske masker, og kubismen var født. Men det er viktig å merke seg at påvirkningen var ensidig: europeerne tok inspirasjon uten å kreditere, og afrikansk kunst ble lenge behandlet som «primitiv» - en ubalanse som diskuteres fortsatt.

Asia, verdens største kontinent, har et utrolig mangfold. Kina har en av verdens eldste kunsttradisjoner, der kalligrafi - kunsten å skrive vakre tegn med pensel - regnes som den høyeste kunstformen, og landskapsmaleri (shanshui) søker å fange naturens ånd, der tomme flater er like viktige som de malte. Japan utviklet ukiyo-e, tresnitt fra 1600-1800-tallet, der Hokusais «Den store bølgen» er et av verdens mest kjente bilder, og en estetikk kalt wabi-sabi som verdsetter skjønnheten i det ufullkomne og forgjengelige. India har en rik tradisjon med detaljerte tempelskulpturer, findetaljerte mogul-miniatyrer og rangoli - dekorative mønstre laget på bakken med farget pulver under festivaler.

Urfolkskunst og globalt mangfold

Urfolk over hele verden har skapt kunst som er dypt forbundet med landskap, natur og åndelighet. Australias urfolk har verdens eldste sammenhengende kunsttradisjon - over 65 000 år - og den mest kjente formen er dot painting (prikkmaleri), der historier og kart over landet males med tusenvis av prikker i jordfarger. Disse er ikke bare dekorasjon, men visuelle fortellinger om «Drømmetiden», urfolkets skapelsesberetning, og de kartlegger vannkilder og hellige steder. Maorikulturen i New Zealand har tā moko (ansiktstatoveringer som forteller om slekt og livshistorie) og whakairo (treskjæring på møtehus). Og det amerikanske kontinentet rommer alt fra Inuit-skulpturer i nord, via Navajo-veving, til Mayas steinskulpturer og totempæler som forteller klanhistorier.

I en globalisert verden møtes kunsttradisjoner fra hele verden, og det skaper både muligheter og utfordringer. Kulturell utveksling beriker kunsten: japanske tresnitt påvirket de franske impresjonistene (en trend kalt japanisme, der van Gogh til og med kopierte Hiroshige), og afrikanske masker inspirerte kubismen. Men det finnes også en problematisk side. Kulturell appropriasjon oppstår når elementer fra en kultur tas ut av sin sammenheng og brukes overflatisk av noen fra en annen, ofte mer maktfull kultur - uten forståelse, respekt eller kreditering. For eksempel når motemerker kopierer urfolksmønstre uten å involvere urfolket.

Grensen mellom positiv utveksling og appropriasjon er ikke alltid enkel, men noen spørsmål hjelper: Er det gjort med respekt og forståelse? Er de opprinnelige utøverne kreditert og involvert? Tjener noen økonomisk på en annen kulturs uttrykk uten å gi noe tilbake? Det grunnleggende poenget er at verden er rikere fordi den rommer tusenvis av kunsttradisjoner. Å lære om kunst fra ulike kulturer utvider perspektivet vårt, utfordrer antakelser om hva «god» kunst er, og minner oss om at det finnes mange måter å se og uttrykke verden på.

Oppsummering

Kunst har blitt skapt i alle kulturer til alle tider, og det globale mangfoldet er en enorm rikdom. Afrikansk kunst har masker med rituelle funksjoner og rik tekstilkunst, og skulpturene påvirket europeisk modernisme. Asiatisk kunst spenner fra kinesisk kalligrafi og landskapsmaleri til japansk ukiyo-e og wabi-sabi-estetikk og indisk tempelkunst. Urfolkskunst, fra australsk prikkmaleri - verdens eldste kunsttradisjon - til Maori tā moko og amerikanske totempæler, er dypt forbundet med natur og åndelighet.

Kunsttradisjoner har alltid påvirket hverandre, som japanismen i Europa og afrikanske maskers innflytelse på kubismen. Men det er viktig å skille mellom respektfull kulturell utveksling og kulturell appropriasjon, der elementer brukes overflatisk uten respekt eller kreditering. Å lære om kunst fra ulike kulturer utvider perspektivet vårt og minner oss om at det finnes mange måter å se og uttrykke verden på.