6.1 Skulptur – teknikker og materialer

Kunst du kan gå rundt

Tenk på forskjellen mellom et maleri og en statue. Maleriet henger på veggen, flatt, og du ser det bare fra forsiden. Statuen, derimot, kan du gå rundt - se den ovenfra, nedenfra, fra siden, og noen ganger til og med ta på. Det er skulptur: kunst i tre dimensjoner, med høyde, bredde og dybde.

Mennesker har laget skulpturer i tusenvis av år - de eldste vi kjenner til, er over 30 000 år gamle. Gjennom historien har skulpturer hedret guder, minnet viktige personer, utsmykket bygninger og uttrykt følelser og ideer.

I dette kapittelet skal vi lære om de tre grunnleggende teknikkene for å lage skulptur: hugging, modellering og støping. Vi skal også se på hvordan ulike materialer - fra marmor til bronse - påvirker uttrykket i det ferdige verket.

Hugging og modellering - to motsatte måter å tenke på

De to mest grunnleggende skulpturteknikkene er hverandres rake motsetninger. Hugging er den eldste, og kalles en subtraktiv teknikk fordi du starter med en stor blokk og fjerner (trekker fra) det du ikke trenger. Det er nesten som å si at skulpturen allerede finnes inne i blokken - du fjerner bare det som er i veien. Michelangelo skal ha sagt: «Jeg så engelen i marmoren og hugget til den var fri.»

De vanligste materialene for hugging er stein og tre. Stein som marmor, granitt og kalkstein er holdbart og kan gi svært detaljerte resultater - marmor har vært foretrukket i tusenvis av år for sin fine kornstruktur og evne til å fange lys, mens granitt er hardere og brukes ofte i utendørs monumenter. Tre er lettere å hugge og har naturlige mønstre som kan bli en del av uttrykket; lind er mykt og lett å bearbeide, eik er hardt og holdbart. Verktøyene er meisel, hammer, filer og sandpapir. Det krevende er at det du har fjernet, ikke kan legges tilbake - én feil med meiselen kan ødelegge ukers arbeid. Michelangelos «David» (1501-1504) er hugget av én eneste marmorblokk over fem meter høy, som to andre skulptører hadde gitt opp.

Modellering er det motsatte: en additiv teknikk der du bygger opp skulpturen ved å legge til materiale bit for bit, ofte rundt et armatur - et skjelett av metall eller tråd. Det vanligste materialet er leire, som er mykt, formbart og tilgivende: du kan endre og korrigere underveis. Naturlig leire kan brennes hard i en ovn, mens plastilin (oljebasert leire) aldri tørker og kan gjenbrukes. Andre materialer er voks, gips og papirmasse. Den store fordelen med modellering er friheten - og at den er tilgjengelig for alle. Du trenger ikke dyre materialer; en klump leire og hendene dine er nok.

Støping - å lage kopier og jobbe i metall

Den tredje teknikken, støping, løser et problem de to andre ikke kan: hvordan lager man en skulptur i et materiale som er for hardt til å formes direkte, som bronse? Og hvordan lager man flere like kopier? Svaret er å lage en form og fylle den med flytende materiale som stivner.

Prosessen har fire steg. Først lager du originalen i et mykt materiale som leire eller voks. Så lager du formen ved å dekke originalen med et formmateriale - gips, silikon eller gummi - som stivner rundt den; formen tas av i deler så originalen kan fjernes. Deretter fyller du formen med flytende materiale - bronse, gips, betong eller kunstharpiks. Til slutt fjerner du formen, og skulpturen etterbehandles.

Bronsestøping er den mest kjente teknikken og har vært brukt i tusenvis av år. Bronse, en legering av kobber og tinn, smeltes ved rundt 1000 grader og helles i formen. Mange av verdens mest kjente skulpturer er i bronse, fra antikke greske statuer til moderne monumenter. En eldgammel og presis variant er tapt voks-metoden (cire perdue), der originalen lages i voks, dekkes med en form, og voksen smeltes ut før metallet helles inn. Vigelandsparken i Oslo viser alle teknikkene samlet: bronseskulpturene er støpt fra Vigelands leireoriginaler, den 14 meter høye granitt-Monolitten er hugget av tre steinhoggere, og smijernsporten er smidd.

Oppsummering

Skulptur er tredimensjonal kunst som kan oppleves fra alle vinkler, og som kan lages med tre grunnleggende teknikker. Hugging er en subtraktiv teknikk der du fjerner materiale fra en blokk av stein eller tre - du «befrir» formen, som Michelangelo. Modellering er en additiv teknikk der du bygger opp skulpturen med myke materialer som leire, og gir frihet til å endre underveis. Støping innebærer å helle flytende materiale i en form, og gjør det mulig å lage kopier og arbeide i harde materialer som bronse.

Hver teknikk har sine styrker, og ofte kombineres de - slik Vigelandsparken viser med modellerte leireoriginaler, støpte bronseskulpturer og huggede granittfigurer. Gjennom tusenvis av år har skulptører brukt disse teknikkene til å skape alt fra religiøse figurer og monumenter til moderne abstrakt kunst.