2.3 Plastiske materialer – leire og gips

Materialer du kan forme med hendene

Tenk på følelsen av å klemme en klump leire mellom fingrene. Den gir etter, den former seg, den husker hva du gjorde med den. Dette er det vi kaller et plastisk materiale -- noe som kan formes og modelleres mens det er mykt, og som deretter stivner og beholder formen. Ordet «plastisk» betyr rett og slett «formbar».

Mennesker har formet leire i over 25 000 år. Noen av de aller eldste gjenstandene vi har funnet, er leirefigurer fra steinalderen, og keramikk var blant de første håndverkene menneskene utviklet. Det sier noe om hvor grunnleggende dette er for oss.

I denne fortellingen skal du bli kjent med tre plastiske materialer: leire og teknikkene for å forme den, gips som brukes til støping og masker, og papirmasje -- et billig og kreativt materiale du kan lage av gammelt avispapir. Du skal oppdage hvordan det er å skape i tre dimensjoner, noe helt annet enn å tegne på et flatt ark.

Leire og måtene å forme den

Leire er et naturlig materiale som finnes i jordskorpen, og det er kanskje det mest allsidige materialet i hele faget. Det finnes i flere varianter. Naturlig leire, også kalt keramisk leire, må brennes i en keramikkovn på 900-1200 grader for å bli hard, og kan deretter glaseres med et glassliknende belegg og brennes på nytt. Selvherdende leire herder bare i kontakt med luft, men blir ikke like sterk og er ikke vanntett. Og polymerleire som Fimo herder i en helt vanlig stekeovn på rundt 130 grader, og er perfekt til smykker og små figurer.

Noen egenskaper er viktige å huske. Leire krymper når den tørker og brennes, gjerne 10-15 prosent, så planlegg størrelsen deretter. Luftbobler kan få gjenstanden til å sprekke under brenning, så du må kna leiren godt for å fjerne luft. Tykke gjenstander bør lages hule innvendig, ellers sprekker de.

Det finnes flere teknikker for å forme leire. Klemteknikken er enklest: du klemmer og presser en klump med fingrene, for eksempel ved å trykke tommelen ned i en kule for å lage en skål. Polseteknikken går ut på å rulle leiren til lange pølser, kalt polser, som du legger oppå hverandre i ringer for å bygge opp en vegg. Platteknikken bruker flate leireplater du ruller ut med kjevle og setter sammen. Og dreiing gjøres på en roterende dreieskive som gir perfekt runde former.

Det aller viktigste når du skal feste to leiredeler sammen, er riss og slurry. Du lager kryssende riss i begge flatene, smører på slurry -- leire blandet med vann til en grøt -- og presser delene sammen. Uten dette faller delene fra hverandre når leiren tørker og krymper. Tenk deg at du lager en kopp med polseteknikk: du ruller polser, risser og slurryer mellom hvert lag, glatter overflaten, og fester en hank på samme måte. Til slutt tørker den sakte i et par uker før brenning.

Gips -- pulveret som blir til stein

Gips er et hvitt pulver som forvandles til en fast, hvit masse når du blander det med vann. Det er et utrolig nyttig materiale, fordi det er billig, lett å blande og fanger fine detaljer. Det beste av alt er at det herder helt av seg selv -- en kjemisk reaksjon, ikke en ovn -- på rundt 20 til 45 minutter. Mens det herder, utvider gipsen seg litt, noe som gjør den perfekt til støping fordi den fyller formen helt.

Men gips har også sine svakheter. Den er ganske sprø og tåler ikke slag, og den er ikke vanntett -- over tid løses den faktisk opp i vann. Bruksområdene er likevel mange. Du kan støpe gips i en form for å lage figurer og relieff, og du kan bruke gipsbind -- gassbind dyppet i gips -- til å bygge opp masker og skulpturer i lag over en form.

Når du blander gips, er det én regel som er viktigst: strø pulveret forsiktig ned i vannet, aldri omvendt, til det danner en liten haug over vannflaten. Vent et minutt, og rør så forsiktig. Bruk alltid rent utstyr, for gamle gipsrester kan få den nye gipsen til å herde altfor raskt.

Og så kommer den aller viktigste sikkerhetsregelen, som du aldri må glemme: hell aldri gipsrester ned i vasken! Gipsen stivner inne i rørene og tetter avløpet, og det er både dyrt og vanskelig å reparere. Gipsrester skal alltid i en bøtte eller i søpla.

Vil du lage en ansiktsmaske med gipsbind, smører du modellens ansikt med vaselin, legger fuktede gipsbindremser lag på lag -- unntatt over neseborene, så modellen får puste -- og lar det herde i et kvarter før du forsiktig løfter masken av.

Papirmasje -- skulptur av gammelt avispapir

Det siste plastiske materialet er kanskje det mest overraskende: gammelt avispapir kan bli til solide skulpturer. Papirmasje kommer fra det franske papier mâché, som betyr «tygget papir», og lages av papir blandet med lim eller klister. Det er billig, lett tilgjengelig og gir nesten ubegrensede muligheter.

Det finnes to metoder. I strimmelmetoden, også kalt lagmetoden, river du avispapir i strimler, dypper dem i tapetklister eller hvitlim blandet med vann, og legger dem i kryssende retninger over en form -- for eksempel en ballong, en skål dekket med plast, eller en ramme av ståltråd. Du legger gjerne fem til åtte lag for god styrke, og lar hvert lag tørke litt før neste. I massemetoden river du i stedet papir i små biter, bløtlegger dem over natten, og knar massen til en grøt du tilsetter lim. Denne massen kan modelleres direkte, nesten som leire.

Et godt tips er å rive papiret i stedet for å klippe det -- de revne kantene fester seg bedre. Veksler du mellom avispapir og hvitt papir i lagene, ser du lett hvor mange lag du har lagt. La gjenstanden tørke helt, gjerne i to-tre dager for tykke lag, og grunn den med hvit akrylmaling før du dekorerer; da blir fargene jevnere og sterkere.

Det beste med papirmasje er at det er veldig lett. Det gjør det perfekt til store skulpturer, masker, dukker og marionetter, piñataer og kulisser til teaterforestillinger. Sammenligner du de tre plastiske materialene, har hvert sin styrke: leire er best for detalj og holdbarhet, gips for nøyaktig kopiering, og papirmasje for lav vekt og lav kostnad.

Oppsummering

Vi har formet tre materialer som er myke i hendene og stivner til varig form. Leire finnes som keramisk (brennes i ovn), selvherdende (lufttørker) og polymerleire (vanlig ovn), og formes med klemteknikk, polseteknikk, platteknikk og dreiing -- alltid med riss og slurry for å feste deler. Gips er pulver som herder kjemisk med vann, brukes til støping og masker, og må aldri helles i vasken. Papirmasje lages av papir og lim, enten som lag over en form eller som modellerbar masse, og er svært lett. Hvert materiale har sin styrke: leire for detalj og holdbarhet, gips for nøyaktig kopiering, papirmasje for lav vekt og lav kostnad. Å arbeide tredimensjonalt trener romforståelse, fingerferdighet og kreativitet på en helt annen måte enn tegning.