2.1 Harde materialer – tre og metall

To gamle venner: tre og metall

Se deg rundt i rommet. Sjansen er stor for at du ser både tre og metall -- pulten, stolbeina, dørhåndtaket, skruene i veggen. Disse to materialene har fulgt menneskene i tusenvis av år. Vi har bygd hus og laget møbler av tre, og smidd smykker og verktøy av metall helt siden bronsealderen.

Både tre og metall kalles harde materialer, fordi de har fast form og må bearbeides med verktøy. Men de er likevel vidt forskjellige. Tre er et naturlig, levende materiale som vokser i skogen, mens metall hentes ut av mineraler dypt nede i jordskorpen.

I denne fortellingen skal du bli kjent med ulike treslag og egenskapene deres, lære grunnleggende teknikker for trearbeid som saging, filing og høvling, og få en innføring i metallarbeid. Du skal lære å se forskjell på materialene -- og å velge det rette for akkurat ditt prosjekt. For en god håndverker vet at halve jobben er gjort før verktøyet treffer materialet, gjennom riktige valg.

Treslag -- ikke alt tre er likt

Hvis du trodde at tre bare er tre, må du tenke om igjen. Ulike treslag har helt ulike egenskaper, og vi deler dem i to hovedgrupper. Bartrærne har nåler i stedet for blader, beholder dem året rundt, vokser raskt og er relativt myke. Furu er det vanligste i norske skoleverksteder -- lyst gulbrunt med tydelig årringmønster, mykt og lett å jobbe med, men det inneholder kvae, altså harpiks. Gran er enda lysere og litt mykere, med mindre kvae, mens osp er mykt og kvaefritt.

Løvtrærne mister bladene om høsten, vokser saktere og er generelt hardere. Bjørk er lyst og hardt med fin struktur -- perfekt til knivskaft og skjærefjøler. Eik er hardt, tungt og svært varig, med vakker åring, og tåler fukt godt, derfor brukes det til gulv og båter. Ask er hardt og elastisk og blir til verktøyskaft og sportsutstyr, mens bøk er rødbrunt og brukes til leker og kjøkkenredskaper.

Si du skal lage et skjærebrett. Hvilket tre velger du? Bjørk eller eik er gode valg, fordi de er harde nok til å tåle knivkutt. Du bør derimot styre unna furu og gran, fordi de er for myke og får dype merker -- og kvaen kan dessuten komme i kontakt med maten. Skjærebrettet bør behandles med matolje, ikke lakk.

Et siste viktig poeng: tre har en fiberretning som følger årringene langs stammen. Det er mye lettere å sage og høvle med fiberretningen enn mot den. Jobber du mot fibrene, risikerer du flising og en ujevn overflate. Derfor markeres fiberretningen ofte med en pil i en arbeidstegning.

Å forme treet -- saging, filing, boring og høvling

Nå skal vi inn i verkstedet. Grunnleggende trearbeid handler om å fjerne materiale på en kontrollert måte, og det starter ofte med saging. Ulike sager passer til ulike jobber: en finsag med fine tenner gir presise kutt til sammenføyninger, en stikksag (også kalt løvsag) har et tynt, buet blad som følger kurver og svinger, en buesag tar grove kutt i tykt materiale, og en elektrisk stikksag gjør kurvede kutt raskt. Et godt råd er å markere kuttelinjen med blyant og vinkelhake, starte med lette strøk og la sagen gjøre jobben -- og sage på utsiden av linjen, for du kan alltid file bort litt, men aldri legge til.

Etter saging kommer filing og pussing. En grov rasp fjerner mye materiale fort, en flatfil glatter flater, og en rundfil former buede kanter. Til slutt bruker du sandpapir i ulike grovheter -- grovt (80-korn) for å fjerne materiale, middels (120-korn) for vanlig pussing og fint (240-korn og finere) for sluttfinishen. Boring lager hull til skruer og tapper, enten med håndbor eller elektrisk drill, mens høvling fjerner tynne spon og gir en jevn, glatt overflate.

Rekkefølgen betyr alt. Skal du lage en treboks, planlegger du først med en arbeidstegning, så risser du opp kuttlinjene, sager ut delene, filer kantene rette, pusser med stadig finere sandpapir, limer og skrur delene sammen med tvinger som holder mens limet tørker -- og til slutt overflatebehandler du. Hopper du over et steg, merker du det på resultatet.

Metallets verden

Metaller oppfører seg helt annerledes enn tre. De er som regel hardere, tyngre, og de kan ikke brenne. I kunst og håndverk møter du flere av dem. Stål er hardt og sterkt, brukes til verktøy og konstruksjoner, men kan ruste hvis det ikke beskyttes. Aluminium er lett, mykt og rustfritt -- det enkleste metallet for en nybegynner å jobbe med. Kobber er rødbrunt og formbart, og får en grønn patina, kalt irr, over tid. Messing er en legering, altså en blanding av kobber og sink, gullfarget og lett å bearbeide. Og tinn er svært mykt med lavt smeltepunkt, perfekt til støping.

Flere av trearbeidsteknikkene har slektninger i metallarbeid. Du sager metall med en baufil med fintannet blad som strammes godt, du filer kantene jevne, og du kan bøye mykt metall med tang eller i en skrustikke. Du kan også hamre metall til ønsket form over en ambolt -- kobber og aluminium er spesielt gode til dette. To metallbiter festes sammen ved lodding, der du smelter et fyllmetall, loddetinn, mellom dem; dette er kjernen i mye smykkelaging. Til slutt polerer du overflaten med fint sandpapir, stålull eller poleringspasta for å få glans.

Tenk deg at du lager et lite dekorasjonsskje i kobber. Du tegner formen, risser den over på en kobberplate, sager den ut med baufil, filer kantene avrundede, og hamrer skjebladet hult over en kule -- fra midten og utover. Skaftet bøyer du til ønsket vinkel, før du pusser og polerer. På den måten bruker du nesten alle metallteknikkene i ett lite prosjekt. Når du skal velge mellom tre og metall, tenker du på bruken: tre er lett og varmt og lett å bearbeide, men kan råtne og brenne; metall er sterkt og varig og kan gjenvinnes, men er tungt og krever mer kraft.

Oppsummering

Vi ble kjent med to av menneskehetens eldste materialer. Treslag deles i bartre (furu, gran, osp), som er mykt og lett å jobbe med, og løvtre (bjørk, eik, ask, bøk), som er hardere og mer varig -- og treet har en fiberretning vi bør følge. Vi former treet med saging (ulike sager for ulike jobber), filing og pussing med stadig finere sandpapir, boring og høvling, alltid i riktig rekkefølge. Metaller som stål, aluminium, kobber, messing og tinn bearbeides med beslektede teknikker: saging med baufil, filing, bøying, hamring, lodding og polering -- og aluminium er lettest for nybegynnere. Til slutt velger vi materiale ut fra bruken: tre er lett og varmt men kan råtne, metall er sterkt og varig men tungt. Med god planlegging og riktig materialvalg er du klar for verkstedet.