5.2 Tre og metall

To materialer med helt ulik personlighet

Ta en titt rundt deg. Stolen, bordet, kanskje en hylle -- mye av det er laget av tre. Og dørhåndtaket, skruene, sykkelen din -- der er det metall. Tre og metall er to av de aller viktigste materialene i håndverk og design, men de er like forskjellige som dag og natt.

Tre er varmt og naturlig. Det kommer fra levende trær, det lukter godt, og det er behagelig å ta på. Metall er sterkt og holdbart. Det tåler vekt, det kan formes på utrolige måter, og det varer lenge. En god håndverker kjenner begge materialene og vet når hun skal bruke hvilket.

I dette kapittelet skal du lære om egenskapene til tre og metall, hvilke verktøy du bruker til hvert av dem, og ikke minst hvordan du jobber trygt -- for begge materialene krever at du passer på. Til slutt kan du lage ditt eget lille produkt.

Treet og dets fibre

La oss begynne med treet. Det finnes to hovedgrupper: myke tresorter som furu og gran, som er lette å bearbeide, og harde tresorter som eik, bøk og ask, som er mer holdbare. Vil du ha noe som er lett å forme, velger du mykt tre; vil du ha noe som tåler hard bruk, velger du hardt tre.

Det aller viktigste å forstå om tre er at det har fibre som går i én bestemt retning, omtrent som striper langs lengden. Dette er ikke bare et kuriosum -- det avgjør hvordan du jobber. Det er nemlig mye lettere å sage og høvle med fiberretningen enn mot den. Jobber du mot fibrene, blir det tungt, og treet kan flise seg opp.

Tre har både fordeler og ulemper. Fordelene er at det er naturlig, fornybart, lett å bearbeide og at det isolerer godt mot kulde og varme. Ulempene er at det kan sprekke, at det påvirkes av fukt, og at det er brennbart. Disse egenskapene bestemmer hvor det passer å bruke tre.

Til trearbeid trenger du en rekke verktøy. En sag kutter treet, og det finnes ulike sager til ulike jobber. En hammer slår inn spiker, og et skrujern skrur inn skruer. Sandpapir gjør overflaten glatt, en høvel lager jevne overflater, og en fil former og jevner ut. Til slutt fester du trebiter sammen med trelim. Men før du tar i et eneste verktøy, må du tenke sikkerhet: bruk alltid vernebriller når du sager eller filer, hold fingrene unna sagbladet, og fest arbeidsstykket godt i en skrustikke. Rydd bort spon og avfall, for det kan være skarpt, og be en voksen om hjelp med de vanskelige oppgavene.

Metallet og dets muligheter

Nå over til metallet, et materiale med helt andre egenskaper. Det finnes mange slags metaller, og de oppfører seg ulikt. Jern og stål er sterke og magnetiske, men kan ruste hvis de blir våte over tid. Aluminium er lett og ruster ikke -- derfor brukes det blant annet i sykler og fly. Kopper er mykt og leder strøm og varme godt, og messing har en vakker gullaktig farge som ofte brukes til dekorasjon.

Det spennende med metall er hvor formbart det er. Metall kan bøyes, hamres og formes, og blir spesielt mykt og føyelig når det varmes opp. Noen metaller kan til og med smeltes helt og støpes i en form, slik at de stivner i akkurat den fasongen du vil ha.

På skolen jobber vi vanligvis med metalltråd og tynne metallplater, fordi de er trygge å håndtere. Det finnes flere enkle teknikker. Med bøying former du tynn metalltråd ved hjelp av en tang. Med filing glatter du skarpe kanter med en fil, slik at du ikke skjærer deg. Med punsling lager du mønstre i metallet ved å slå med en punsel og en hammer. Og med lodding fester du metallbiter sammen ved hjelp av smeltet metall.

La oss lage en nøkkelring av metalltråd. Du klipper av cirka 30 centimeter tråd, og bøyer den til en form du liker -- et hjerte, en stjerne eller en bokstav. Med en rundtang lager du jevne, fine buer. I enden lager du en løkke der selve nøkkelringen kan festes, og så klipper du av det som er igjen av tråden. Helt til slutt filer du eventuelle skarpe ender glatte, slik at nøkkelringen er trygg å bruke. Vil du heller lage noe i tre, kan du for eksempel lage en liten bilderamme -- bare husk å lage en skisse først, velge riktig verktøy og tenke på sikkerheten.

Oppsummering

Nå kjenner du to av håndverkets viktigste materialer. Tre har fibre som går i én retning, og det er lettere å sage med fiberretningen. Myke tresorter som furu er lette å bearbeide, mens harde tresorter som eik er mer holdbare. Tre er naturlig og fornybart, men kan sprekke, påvirkes av fukt og er brennbart.

Metall er sterkt og formbart. Jern og stål er sterke, men kan ruste, mens aluminium er lett og ruster ikke. Metall kan bøyes, hamres og formes, og blir mykt når det varmes opp.

Du har lært hvilke verktøy som hører til hvert materiale -- sag, hammer, høvel og fil til tre, tang og fil til metall -- og aller viktigst: at sikkerheten kommer først. Bruk alltid vernebriller, fest arbeidsstykket godt, og fil skarpe kanter glatte.