6.3 Kunst som sosial kommentar

Når kunsten roper ut

Kunst har aldri bare vært noe pent å henge på veggen. Gjennom hele historien har kunstnere brukt ferdighetene sine til å kommentere samfunnet, protestere mot urettferdighet og gi stemme til dem som ellers ikke blir hørt. Tenk på et bilde som har gjort deg sint, trist eller ettertenksom -- da har du kjent kraften i kunst som sosial kommentar.

Fra Francisco Goyas brutale skildringer av krigens grusomheter på 1800-tallet til Banksys anonyme stensiler på husvegger i dag, har kunst vært et kraftig verktøy for endring. Slik kunst kan ta mange former -- malerier, skulpturer, graffiti, plakater, installasjoner. Det som binder dem sammen, er at de har et budskap: de vil gjøre oss oppmerksomme på noe, få oss til å tenke, kanskje til og med handle.

I denne fortellingen skal du lære om street art og graffiti som kunstform, utforske protestkunstens historie gjennom Goya og Picassos Guernica, og bli kjent med Banksy -- den anonyme provokatøren -- samt norske kunstnere som bruker det offentlige rommet til å utfordre makten.

Fra gatehjørne til fredssymbol

La oss starte på gata. Street art er kunst som lages i det offentlige rommet -- på vegger, fortau, bygninger og broer. I motsetning til gallerikunst er den tilgjengelig for alle, og ofte laget uten tillatelse. Graffiti har en lang historie; allerede i antikkens Roma risset folk meldinger på vegger. Men den moderne graffitikulturen oppsto i New York på 1960- og 70-tallet, da unge i marginaliserte bydeler begynte å skrive sine «tags», altså signaturer, på vegger og t-banevogner. Etter hvert utviklet det seg til mer komplekse uttrykk, og kunstnere som Jean-Michel Basquiat begynte som graffitiskribenter under navnet SAMO før de ble anerkjente. På 1980- og 90-tallet vokste street art til en bredere bevegelse, med navn som Keith Haring og Shepard Fairey. Street art lever i en gråsone mellom kunst og vandalisme -- ulovlig tagging regnes som hærverk, mens store muraler ofte lages på bestilling. Akkurat denne spenningen gir street art en kant av opprør og autentisitet.

Men kunst som protest er mye eldre enn gata. Den spanske maleren Goya skapte serien Krigens redsler -- 82 grafiske trykk om brutaliteten under Napoleonskrigene, så sterke at de ikke ble publisert før 35 år etter hans død. Det mest berømte eksempelet er kanskje Picassos Guernica fra 1937, malt som en reaksjon på nazistenes bombing av den baskiske byen Guernica. Det enorme maleriet i svart, hvitt og grått -- nesten som et avisoppslag -- viser en skrikende hest, en mor med sitt døde barn og en knust soldat. Picasso brukte kubistisk forvrengning for å formidle kaos og lidelse. Fordi det ikke viser én bestemt krig, men krigens natur, er Guernica blitt et universelt fredssymbol. Også politiske plakater, som under borgerrettighetskampen, har hatt enorm gjennomslagskraft.

Banksy og den norske protestkunsten

Nå til verdens mest kjente street art-kunstner: Banksy. Det utrolige er at ingen vet sikkert hvem han er. Han dukket opp i Bristol på 1990-tallet og har siden spredt sine satiriske stensiler over hele verden. Han bruker hovedsakelig stensiler -- en teknikk der motivet skjæres ut i papp og maling sprayes gjennom åpningene -- som gjør det mulig å jobbe raskt, viktig når man jobber ulovlig. Stilen er gjenkjennelig: svart-hvite figurer, ofte med ett fargeinnslag og en tekst som forsterker budskapet. Temaene spenner vidt: krig og fred, kapitalisme, overvåkning, miljø og flyktninger. Og virkemiddelet er gjerne ironi -- politibetjenter som kysser, soldater som kaster blomster i stedet for granater. Kontrasten mellom det forventede og det uventede tvinger deg til å tenke.

Det mest legendariske eksempelet er Girl with Balloon: en liten jente som strekker seg etter en rød, hjerteformet ballong som flyr bort. Ballongen kan symbolisere håp, uskyld eller barndom -- noe dyrebart som forsvinner. I 2018 ble et innrammet trykk solgt på Sotheby's for over én million pund. Akkurat da hammeren falt, begynte bildet å makulere seg selv gjennom en maskin skjult i rammen, og halvparten ble strimlet. Verket fikk det nye navnet Love is in the Bin. Banksy kommenterte slik kunstmarkedets absurditet -- at et bilde laget på en vegg av en anonym person selges for millioner. Ironisk nok ble det makulerte verket enda mer verdifullt. Også i Norge finnes denne tradisjonen: Dolk i Bergen bruker stensil og ironi som Banksy, Martin Whatson er kjent for svart-hvite stensiler fylt med eksplosive farger, og Pushwagner lagde dystopiske, samfunnskritiske bilder av massesamfunnet i Soft City. Stavanger arrangerer dessuten Nuart, en av verdens mest anerkjente street art-festivaler, som gjør byen til et levende galleri.

Oppsummering

Vi har sett hvordan kunst kan rope ut. Fra Goyas Krigens redsler til Banksys stensiler har kunstnere brukt ferdighetene sine til å kommentere samfunnet og protestere mot urettferdighet.

Street art vokste fra graffiti i 1960-70-tallets New York til en anerkjent kunstform, og lever i spenningsfeltet mellom kunst og vandalisme. Protestkunsten har dype røtter -- Picassos Guernica er blitt et universelt fredssymbol, og politiske plakater har mobilisert folk.

Banksy kombinerer stensilteknikk med ironi og humor for å kommentere krig, kapitalisme og overvåkning, og hendelsen med Girl with Balloon utfordret hele kunstmarkedet. I Norge bærer Dolk, Whatson, Pushwagner og festivalen Nuart tradisjonen videre.

Det viktigste du tar med deg, er at kunst kan være mer enn vakker -- den kan stille spørsmål, utfordre makt og forandre hvordan vi ser verden.