4.3 Bærekraftig arkitektur

Husene er en del av klimaproblemet

Du tenker kanskje på biler og fly når du tenker på klimagasser. Men her er noe som overrasker mange: bygninger står for nesten 40 prosent av verdens energiforbruk og rundt 33 prosent av de globale klimagassutslippene. Oppvarming, kjøling, belysning, selve byggingen og rivingen -- alt sammen sluker enorme mengder energi og ressurser. Husene rundt deg er altså en stor del av klimaproblemet.

Men de kan også være en del av løsningen. Bærekraftig arkitektur handler om å designe bygninger som bruker mindre energi, har lavere klimaavtrykk og samtidig skaper gode bomiljøer for både mennesker og natur. Og det fine er at mange av løsningene allerede finnes -- noen av dem er til og med gamle norske triks.

I denne fortellingen skal du lære hvordan et passivhus holder seg varmt nesten uten oppvarming, hvordan et hus kan produsere mer energi enn det bruker, hva grønne tak gjør for byen, og hvordan tre kan erstatte betong selv i høyhus. La oss starte med et hus som fungerer som en termos.

Energieffektive bygg: termoshuset

Forestill deg en iskald vinterdag i Norge, femten minusgrader ute. Et passivhus klarer å holde seg behagelig varmt nesten uten tradisjonell oppvarming. Hvordan? Tenk på en termos. For det første har passivhuset ekstra god isolasjon -- veggene kan ha 30-40 cm isolasjon, mot 15-20 i et vanlig hus, så varmen slipper nesten ikke ut. For det andre er det nesten hermetisk tett, uten kald luft som siver inn gjennom sprekker. For det tredje bruker det varmegjenvinning: et ventilasjonssystem fanger varmen fra den brukte luften som suges ut, og bruker den til å varme opp den friske luften som kommer inn -- opptil 90 prosent av varmen gjenvinnes. Store vinduer mot sør slipper inn solvarme, og varmen fra mennesker, lamper og kjøkkenutstyr er ofte nok til å holde et behagelig inneklima. Resultatet er at et passivhus bruker rundt 75 prosent mindre energi til oppvarming enn et vanlig hus.

Men vi kan gå enda lenger. Et pluss-energihus, også kalt energipositivt hus, produserer faktisk mer energi enn det bruker. Det kombinerer passivhusprinsippene med egne energikilder som solceller og jordvarme, og overskuddet kan mates tilbake til strømnettet. Powerhouse Brattørkaia i Trondheim, fra 2019, er verdens nordligste energipositive bygg -- det produserer mer energi enn det bruker over hele levetiden, inkludert energien som gikk med til å bygge det. Og et nullutslippsbygg, forkortet ZEB, har null netto klimagassutslipp over hele levetiden, ved å kompensere for utslipp fra materialer, transport, bygging og drift med fornybar energi.

Grønne tak, fornybar energi og tre som bygger høyt

Noen av de beste bærekraftige løsningene er gamle. Ta grønne tak -- tak dekket med vegetasjon over en vanntett membran. De tradisjonelle torvtakene på norske fjellstuer er et tidlig eksempel som har vært brukt i hundrevis av år. Et grønt tak isolerer mot både varme og kulde, absorberer regnvann og avlaster avløpssystemet, gir leveområder for insekter og fugler, filtrerer støv fra luften og holder byen kjøligere om sommeren. Grønne vegger, eller vertikale hager, gjør det samme på fasaden. Moderne bærekraftige bygg integrerer også fornybar energi: solceller lager strøm av sollys og kan bygges inn i tak og fasader, solvarmepaneler varmer vann, og jordvarme henter varme fra bakken, som holder rundt 7-8 grader hele året, og forsterker den med en varmepumpe.

Men kanskje den mest spennende utviklingen er materialvalget. Tradisjonelt har høyhus blitt bygget i betong og stål -- materialer med høyt klimaavtrykk, der betongproduksjon slipper ut mye CO2. Tre er derimot fornybart, og det binder CO2 i stedet for å slippe det ut. Med moderne massivtre, kalt CLT (cross-laminated timber), kan tre nå brukes i høyhus. Mjøstårnet i Brumunddal, ferdig i 2019, er et av verdens høyeste trehus: 85,4 meter og 18 etasjer, bygget i massivtre og limtre. Treet i bygget lagrer rundt 2000 tonn CO2, og det kommer fra norske skoger der det plantes nye trær for hvert som hugges. Det er klart at tre har utfordringer -- brann, fukt og lyd krever ekstra omtanke -- men Mjøstårnet viser at man kan bygge både høyt og grønt samtidig.

Oppsummering

Vi har sett at bygninger er en stor del av klimaproblemet -- rundt 40 prosent av energiforbruket og 33 prosent av klimagassutslippene -- men også en stor del av løsningen. Passivhuset fungerer som en termos med ekstra isolasjon, tetthet og varmegjenvinning, og bruker 75 prosent mindre energi. Pluss-energihus som Powerhouse Brattørkaia produserer mer energi enn de bruker.

Grønne tak -- en eldgammel norsk idé -- isolerer, håndterer overvann og gir biologisk mangfold, og fornybar energi fra solceller og jordvarme integreres i moderne bygg. Og tre som byggemateriale binder CO2 og kan nå brukes i høyhus, slik Mjøstårnets 18 etasjer beviser.

Det viktigste du tar med deg, er at bærekraftig arkitektur handler om hele byggets livsløp -- fra materialer til drift. Neste gang du ser et nytt bygg, kan du spørre: hvor smart bruker det energi og ressurser?