8.4 Fair play og idrettskultur

Idrettens sjel

I OL 2018 skjedde det noe vakkert i langrennssporet: den amerikanske utøveren Jessie Diggins ga sin stav til svenske Charlotte Kalla da Kallas stav knakk. Begge tapte plasseringer, men de viste hva idrett egentlig handler om. Slike øyeblikk minner oss om at det finnes noe større enn å vinne.

Dette "noe større" kaller vi fair play, og det handler om mye mer enn bare å følge reglene. Det handler om respekt, ærlighet og sportsånd -- om idrettens sjel. Når regler og resultater settes til side for menneskelige verdier, ser vi idretten på sitt aller beste.

I denne fortellingen skal vi utforske hva som gir idretten denne sjelen. Vi starter med fair play og de olympiske idealene. Deretter ser vi på de vanskelige gråsonene -- de etiske dilemmaene -- og på verdiene norsk idrett bygger på. Og til slutt møter vi tanken om en idrett som er åpen og inkluderende for alle.

Fair play og de olympiske idealene

La oss starte med kjernen. Fair play innebærer respekt for regler og motstandere, ærlig spill uten juks, aksept av dommeravgjørelser, å hjelpe en skadet motstander, å gratulere vinneren og trøste taperen -- og ingen mobbing eller trakassering. Det er fair play i praksis.

To konkrete situasjoner viser hva dette betyr. Tenk deg at en motstander skader seg i en duell, ballen er ute, men dommeren har ikke sett det. Da spiller du ikke videre og scorer -- du sparker ballen ut så motstanderen får behandling. Eller tenk deg at du snubler selv i straffefeltet, men dommeren tror det var straffe. Da lar du ikke dommeren tro feil -- du reiser deg og signaliserer at det ikke var straffe. Slike valg er fair play i handling.

Disse idealene har dype røtter, særlig i den olympiske bevegelsen. Det olympiske charteret fremhever tre verdier som går utover konkurransen: excellence, altså å gjøre sitt beste; friendship, å bygge broer mellom folk og kulturer; og respect, respekt for seg selv, andre, reglene og miljøet. Grunnleggeren Pierre de Coubertin sa det fint: "Det viktigste i de olympiske leker er ikke å vinne, men å delta. Det viktigste i livet er ikke seieren, men kampen." Fair play er selve kjernen i denne olympiske ånden. Vi så det igjen i OL 2016, da to løpere kolliderte og falt i 5000-meteren -- de hjalp hverandre opp og fullførte løpet sammen. Det er essensen av fair play: å sette menneskelige verdier over egen vinning.

Gråsonene og verdiene

Fair play høres enkelt ut, men idretten er full av vanskelige valg -- gråsoner der det ikke alltid er åpenbart hva som er rett. Disse etiske dilemmaene er verdt å tenke gjennom. Er det for eksempel greit å ta gult kort med vilje for å stoppe et farlig angrep -- hvor går grensen mellom smart taktikk og usportslig oppførsel? Er "trash talk", altså nedsettende kommentarer, greit, eller når går det over til mobbing? Skal du dekke over en lagkamerats regelbrudd, og hva gjør du hvis treneren ber deg jukse? Og hvor mye prestasjonspress fra foreldre og trenere er sunt før det blir urimelig?

Det finnes ikke alltid fasitsvar, men å diskutere slike dilemmaer utvikler ditt etiske kompass. Tenk deg at en lagkamerat jukser uten at dommeren ser det -- skal du si fra? Et fair play-svar ville være at ærlighet og respekt for motstanderne kommer foran det å vinne.

Norsk idrett har samlet sine kjerneverdier i fem ord, definert av Norges idrettsforbund. Den første er glede -- idrett skal være morsomt og en positiv opplevelse for alle. Den andre er fellesskap -- en sosial og inkluderende arena med vennskap på tvers. Den tredje er helse -- å fremme folkehelse og forebygge skader. Den fjerde er ærlighet -- rent spill uten doping eller juks. Og den femte er frivillighet -- en idrett bygget på frivillig innsats, medbestemmelse og demokrati. Disse verdiene er ikke bare fine ord, men en rettesnor for hvordan idretten skal være.

En idrett for alle

Vi avslutter med en tanke som favner det aller viktigste ved idrettens sjel: at den skal være åpen for alle. En inkluderende idrett er rett og slett en bedre idrett -- for alle. Men inkludering kommer ikke av seg selv; det krever bevisste tiltak for ulike grupper.

For mennesker med funksjonsnedsettelse finnes parasport, som er like viktig som ordinær idrett, med tilrettelegging og fokus på mestring fremfor begrensninger -- tenk på rullestolbasket, sittevolleyball eller Special Olympics. Når det gjelder økonomi, skal idrett ikke være forbeholdt de rike, og derfor finnes støtteordninger og lavterskeltilbud. Når det gjelder kjønn, handler det om like muligheter for jenter og gutter, og om å utfordre stereotype kjønnsroller. Og når det gjelder kulturell bakgrunn, kan idrett være en kraftfull integreringsarena, der respekt for ulike tradisjoner og mangfold beriker hele idretten.

Dette knytter alt sammen. For et inkluderende idrettsmiljø er et der alle skal føle seg velkomne, der fokuset er på utvikling fremfor bare resultater, der man feirer innsats og ikke bare seier, og der det er nulltoleranse for mobbing. Og som utøver har du selv et ansvar -- å være en god lagkamerat, støtte andre, og ta avstand fra usportslig oppførsel. Skulle du oppleve et usunt idrettsmiljø med mobbing eller kroppspress, bør du snakke med en tillitsperson som en lagleder eller lærer, eller kontakte idrettens varslingskanal. På den måten blir du selv en del av idrettens sjel: den som verner om gleden, fellesskapet og rettferdigheten, slik at idretten forblir et godt sted å være for alle.

Oppsummering

Vi startet med Jessie Diggins som ga staven sin til en konkurrent, og forstod at idrettens sjel er noe større enn å vinne. Vi lærte hva fair play betyr i praksis, og om de olympiske idealene excellence, friendship og respect, oppsummert i Coubertins ord om at det viktigste er å delta.

Deretter utforsket vi de etiske gråsonene og NIFs verdier -- glede, fellesskap, helse, ærlighet og frivillighet -- som rettesnor for norsk idrett. Til slutt så vi at en idrett for alle, med plass til ulike forutsetninger, bakgrunner og kjønn, er en bedre idrett for alle. For når vi verner om gleden, fellesskapet og rettferdigheten, holder vi idrettens sjel levende -- og det er kanskje den fineste prestasjonen av dem alle.