8.2 Livsstilssykdommer og forebygging

Sykdommer vi kan velge bort

Noen sykdommer rammer oss uten at vi kan gjøre noe -- de er arvelige eller smittsomme. Men en stor gruppe sykdommer er annerledes: de henger tett sammen med hvordan vi lever. Disse kalles livsstilssykdommer, og de skyldes i stor grad valgene vi tar om kosthold, aktivitetsnivå og vaner som røyking.

Det er en både alvorlig og oppløftende tanke. Alvorlig, fordi disse sykdommene er svært utbredte og kan være farlige. Oppløftende, fordi det betyr at vi i stor grad kan forebygge dem -- vi har faktisk innflytelse over vår egen helse.

I denne fortellingen skal vi bli kjent med de viktigste livsstilssykdommene og hvordan de henger sammen. Vi starter med de vanligste sykdommene og de fire søylene som forebygger dem. Deretter ser vi på hvordan vi måler risiko, med begreper som metabolsk syndrom og BMI. Og til slutt zoomer vi ut og oppdager at livsstilssykdommer ikke bare er et individuelt problem, men en utfordring for hele samfunnet.

Sykdommene og de fire søylene

La oss møte de vanligste livsstilssykdommene. Først har vi hjerte- og karsykdommer -- hjerteinfarkt, hjerneslag og høyt blodtrykk -- som forebygges gjennom fysisk aktivitet, sunt kosthold og å la være å røyke. Så har vi type 2-diabetes, der kroppen ikke lenger håndterer blodsukkeret effektivt, som forebygges gjennom normalvekt, aktivitet og kosthold. Og vi har overvekt og fedme, som oppstår når energiinntaket over tid er større enn forbruket, og som øker risikoen for mange andre sykdommer.

Det fine er at forebyggingen av alle disse hviler på de samme fire søylene. Den første søylen er fysisk aktivitet -- daglig bevegelse og mindre sitting. Den andre er kosthold -- variert, plantebasert og med lite bearbeidet mat. Den tredje er søvn -- 8-10 timer for ungdom. Og den fjerde er stressmestring -- balanse i hverdagen. Sammen utgjør de et solid fundament for god helse.

Det viktigste å forstå er at små endringer kan gi store helsegevinster over tid. Tenk på Lisa på 17 år, som fikk beskjed om begynnende høyt blodtrykk og risiko for diabetes. Før spiste hun mye hurtigmat, satt mye foran skjerm, sov bare 5-6 timer og var stresset. Hun gjorde noen overkommelige endringer: en 30 minutters gåtur hver dag, mer grønnsaker og grovt brød, mindre brus, fast leggetid for åtte timers søvn, og yoga mot stress. Etter et halvår hadde blodtrykket normalisert seg, blodsukkeret var bedre, hun hadde gått ned åtte kilo, og hun følte seg bedre både fysisk og psykisk. Ingen mirakelkur -- bare de fire søylene satt i praksis.

Å måle risiko

For å forebygge må vi kunne måle risiko, og her finnes noen nyttige begreper. Det første er metabolsk syndrom -- en tilstand der flere risikofaktorer opptrer samtidig. Diagnosen stilles når minst tre av fem kriterier er til stede: stor mageomkrets, høyt blodtrykk, høye triglyserider, lavt HDL-kolesterol (det "gode" kolesterolet), og høyt fastende blodsukker. Hvorfor er dette farlig? Fordi kombinasjonen av disse faktorene gir betydelig økt risiko for hjertesykdom, hjerneslag og type 2-diabetes. Det er summen som er faretruende. Heldigvis forebygges metabolsk syndrom med de samme grepene: fysisk aktivitet, sunt kosthold og normalvekt.

Et annet velkjent mål er BMI, Body Mass Index, som regnes ut ved å dele vekten i kilo på høyden i meter ganget med seg selv. Kategoriene går fra undervekt under 18,5, via normalvekt på 18,5-24,9 og overvekt på 25-29,9, til fedme fra 30. Men BMI har viktige begrensninger du må kjenne til: det tar ikke hensyn til forskjellen på muskel og fett, så en muskuløs idrettsutøver kan få høy BMI uten å være overvektig. Derfor er mageomkrets og kondisjonsform ofte bedre mål, og for ungdom brukes vekstkurver tilpasset alder. BMI alene forteller ikke hele historien.

Livsstilen påvirker også kreftrisiko mer enn mange tror. Røyking, alkohol, inaktivitet, usunn mat, overvekt og for mye sol øker risikoen, mens aktivitet, sunt kosthold, normalvekt og solbeskyttelse reduserer den. Et tankevekkende faktum er at mellom 30 og 50 prosent av krefttilfellene kunne vært forebygget med sunnere livsstil. Og uansett hvilken risiko vi snakker om: tidlig oppdagelse er viktig, så søk lege ved varselsignaler som vedvarende tørste og mye vannlating (diabetes) eller brystsmerter ved aktivitet (hjertesykdom).

Et samfunnsanliggende

Vi har snakket om individet, men livsstilssykdommer er noe langt større enn et personlig problem -- det er en utfordring for hele samfunnet. La oss zoome ut og se hvorfor.

De økonomiske konsekvensene er enorme. Livsstilssykdommer koster det norske samfunnet milliarder hvert år, gjennom behandlingskostnader i helsetjenesten, sykefravær og uføretrygd, og tapt arbeidsproduktivitet. Når mange blir syke, belastes både helsevesenet og økonomien tungt. Derfor er forebygging ikke bare bra for den enkelte, men en god investering for fellesskapet: anslag tyder på at hver krone investert i forebygging kan spare fem til ti kroner i behandling. En friskere befolkning gir mindre press på helsevesenet og bedre livskvalitet for alle.

Dette betyr at ansvaret deles. Samfunnet kan iverksette tiltak på mange nivåer. Skolen spiller en rolle gjennom kroppsøvingsfaget og sunn mat i kantinene. Arbeidsplasser kan tilrettelegge for fysisk aktivitet. Byplanleggere kan bygge gang- og sykkelveier og grøntområder som gjør det enkelt å være aktiv. Og myndighetene kan bruke virkemidler som avgifter på usunn mat. Tenk på familien Johansen, som etter at faren fikk type 2-diabetes la om sammen -- kjøttfrie middager, grovere brød, mindre brus, og familiesykkelturer hver søndag. Farens blodsukker ble bedre, moren gikk ned i vekt, og hele familien følte seg sunnere og fikk mer tid sammen. Det viser at endring ofte er lettest -- og morsomst -- når den skjer i fellesskap. Slik blir folkehelse både et personlig valg og et felles ansvar.

Oppsummering

Vi startet med innsikten om at noen sykdommer kan velges bort -- livsstilssykdommer som vi i stor grad kan forebygge. Vi ble kjent med hjerte- og karsykdom, type 2-diabetes og overvekt, og med de fire søylene: aktivitet, kosthold, søvn og stressmestring, slik Lisa erfarte.

Deretter lærte vi å måle risiko gjennom metabolsk syndrom og BMI -- med dets begrensninger -- og at en stor andel kreft kunne vært forebygget. Til slutt zoomet vi ut og forstod at livsstilssykdommer er en samfunnsutfordring som koster milliarder, men der forebygging lønner seg for alle. Som familien Johansen viste, er endring ofte både lettest og finest når vi gjør den sammen -- for god helse er både et personlig valg og et felles ansvar.