7.1 Ferdsel i skog og fjell

Friluftslivet i blodet

Få land har et så nært forhold til naturen som Norge. Vi går på tur i all slags vær, plukker bær og sopp, og overnatter under åpen himmel. Grunnlaget for hele denne friluftstradisjonen er allemannsretten -- retten til å ferdes fritt i utmark, raste og overnatte der, høste bær, sopp og ville blomster, og fiske fritt i saltvann. Det er en frihet som følger med et ansvar.

For friheten i naturen kommer med en pris: du må kunne ferdes trygt. Norsk natur er vakker, men den kan også være farlig for den som er uforberedt. Vær kan slå om på minutter, en kort tur kan bli lang, og fjellet tilgir ikke uvettighet.

I denne fortellingen skal vi lære det som skal til for å ferdes trygt. Vi starter med turplanleggingen som legger grunnlaget for en god tur, går videre til hvordan du kler deg riktig med lagprinsippet, og avslutter med fjellvettreglene -- ni enkle leveregler som har reddet utallige liv.

Planlegging -- nøkkelen til en god tur

En god tur begynner lenge før du tar det første steget. Turplanlegging er rett og slett det viktigste du gjør for å sikre en trygg og fin opplevelse, og den hviler på noen få, men avgjørende elementer. Du må velge en rute tilpasset deltakernes erfaring og kondisjon -- en tur som passer en erfaren fjellvandrer kan være farlig for en nybegynner. Du må sjekke værmeldingen, gjerne på yr.no og varsom.no. Du må beregne tidsbruken med god margin. Du må pakke riktig utstyr for vær og terreng. Og ikke minst: du må informere noen om hvor du går og når du forventer å være tilbake.

La oss gjøre dette konkret. Tenk deg at du skal planlegge en dagstur til Gaustatoppen, 1883 meter over havet, med en gruppe på fire der to har lite fjellerfaring. Det er midten av august, og været lover sol, men med skyer på ettermiddagen. Da velger du den vanligste, godt merkede ruten som passer nybegynnere. Du starter tidlig, gjerne klokka åtte, slik at du er nede igjen før ettermiddagsskyene kommer -- altså bygger du inn marginer mot dårligere vær. Du pakker ekstra klær, mat, drikke, kart, kompass og førstehjelpsutstyr til alle.

Og her er to detaljer som er gull verdt: du bør bestemme en vendepunkt-tid på forhånd -- for eksempel at hvis dere ikke er på toppen klokka ett, snur dere uansett -- og dere bør alltid gå samlet, med den svakeste deltakeren som setter farten. For en tur er ikke en kappgang.

Lagprinsippet -- å kle seg som en løk

Når turen er planlagt, gjenstår et spørsmål mange undervurderer: hva skal du ha på deg? Svaret er lagprinsippet -- å kle seg i flere lag som kan justeres etter temperatur og aktivitetsnivå, omtrent som lagene i en løk. Hvert lag har sin egen oppgave.

Det innerste laget, lag 1, ligger mot huden og har som jobb å transportere fukt -- altså svette -- bort fra kroppen. Her bruker du ull eller syntetisk materiale. Mellomlaget, lag 2, isolerer og holder på varmen, og er gjerne fleece, ull eller dun. Ytterlaget, lag 3, beskytter mot vind og nedbør og må være vindtett og vanntett. Den store fellen er bomull: bomull holder på fuktighet og gjør deg kald, og bør derfor aldri brukes som innerlag. Når du svetter i en bomulls-t-skjorte, blir den våt og kjøler deg ned så snart du stopper.

Hvordan bruker du dette i praksis? Tenk deg en fottur en septemberdag med 12-15 grader, delvis skyet med fare for regnbyger. Da starter du gjerne med innerlag og en tynn fleece, mens du har det vind- og vanntette ytterlaget lett tilgjengelig øverst i sekken -- ikke på kroppen. Hvorfor? Fordi du blir varm når du går, så det lønner seg å starte med lite klær for ikke å svette gjennom. Men du har alltid ekstra varme og tørre klær i sekken, slik at du kan legge til et lag ved pause før du blir kald. Det er nettopp denne fleksibiliteten lagprinsippet gir deg: du kan tilpasse deg underveis i stedet for å fryse eller koke.

Fjellvettreglene -- ni leveregler

Gjennom årene har norsk friluftsliv samlet sin viktigste visdom i ni enkle leveregler: fjellvettreglene. De ble laget etter tragiske ulykker, og de oppsummerer alt vi har snakket om så langt -- og litt til. La oss gå gjennom dem.

Den første sier: planlegg turen og meld fra hvor du går. Den andre: tilpass turen etter evne og forhold. Den tredje: ta hensyn til vær- og skredvarsel. Den fjerde minner deg om å være forberedt på uvær og kulde selv på korte turer -- for selv en tur i juni kan by på kaldt vær i fjellet, og da bør du alltid ha med vindtett jakke og ekstra lag. Den femte: ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre. Den sjette: ta trygge veivalg, og kjenn igjen skredfarlig terreng og usikker is. Den sjuende: bruk kart og kompass, og vit alltid hvor du er.

Den åttende regelen er kanskje den viktigste av alle: vend i tide -- det er ingen skam å snu. Mange ulykker skjer fordi folk vil nå målet for enhver pris, selv når været blir dårligere. Er du nesten på toppen og himmelen mørkner, er det klokeste å snu. Den niende: spar på kreftene og søk ly om nødvendig.

Til dette obligatoriske utstyret på en dagstur hører sekk med regntrekk, ekstra klær, mat og drikke, kart og kompass, førstehjelpsutstyr, hodelykt og ladet mobiltelefon -- og i fjellet i tillegg vindtett ytterlag, sitteunderlag og nødproviant. Når dere er flere, lønner det seg med klare roller: en turleder som har ansvar for planlegging og sikkerhet, og en siste mann som går bakerst og passer på at ingen blir hengende etter. Slik blir naturen et sted å glede seg over, ikke et sted å frykte.

Oppsummering

Vi startet med det norske friluftslivet og allemannsretten, som gir oss frihet i naturen mot at vi tar ansvar. Vi så at en god tur begynner med turplanlegging -- riktig rute, værsjekk, marginer i tid, riktig utstyr, og beskjed til noen om hvor vi går.

Deretter lærte vi lagprinsippet for bekledning, med innerlag som transporterer fukt, mellomlag som isolerer og ytterlag som beskytter -- og advarselen mot bomull som innerlag. Til slutt gjennomgikk vi fjellvettreglene, der den åttende -- vend i tide, det er ingen skam å snu -- kanskje er den viktigste. Med god planlegging, riktige klær og fjellvett blir naturen et sted vi kan glede oss over, trygt, året rundt.