6.3 Moderne dans og hiphop

Dansen fra gatene

På begynnelsen av 1970-tallet, i bydelen Bronx i New York, vokste det frem noe nytt. Unge mennesker skapte en hel kultur ut av få midler -- musikk, ord, kunst og bevegelse. Dette ble hiphop-kulturen, og dansen som hørte til, har siden spredt seg over hele verden. I dag er hiphop og streetdance blant de mest populære dansestilene som finnes.

Det som kjennetegner disse danseformene, er energi, kreativitet, improvisasjon og personlig stil. Her handler det ikke om å gjøre alt nøyaktig likt, men om å sette ditt eget preg på bevegelsene -- å eie dem.

I denne fortellingen skal vi først forstå selve hiphop-kulturen og dens grunnleggende danseelementer. Deretter skal vi bli kjent med de klassiske stilene locking, popping og breaking, og til slutt se på hvordan du finner din egen stemme på dansegulvet.

Kulturen og grunnbevegelsene

For å forstå hiphop-dansen må vi forstå kulturen den kommer fra. Hiphop-kulturen oppsto i Bronx på 1970-tallet, og den hviler på fire elementer som henger sammen: rap, også kalt MCing, DJ-ing, graffiti og dans -- der dansen opprinnelig var breaking, eller B-boying. Dette er viktig å vite, for hiphop-dansen er ikke bare bevegelser, men en del av en større kulturell arv som vokste frem i afroamerikanske og latino-samfunn.

Når det gjelder selve dansen, finnes det noen grunnleggende elementer som går igjen. Groove er den underliggende følelsen og flyten -- hvordan du naturlig beveger deg til musikken med din egen stil og holdning. Bounce er opp-og-ned-bevegelsen i kroppen som følger beatene og gir dansen energi. Isolasjoner handler om å bevege én kroppsdel uavhengig av resten. Og musikalitet er evnen til å lytte til og tolke musikken -- å danse til ulike lyder som bass, snare og melodi, og bruke pauser og aksenter.

To begreper er spesielt sentrale. Freestyle er improvisert dans, der danseren skaper bevegelser spontant til musikken uten en koreografert sekvens -- det viser kreativitet og musikalitet. Og attitude, eller holdning, er selvtilliten og karakteren du legger i dansen, det noen kaller "swag" eller "flavor". Skal du som nybegynner finne grooven, starter du enkelt: velg hiphop med tydelig beat, bøy lett i knærne og bounce på hvert slag, og la så skuldre, hode og bryst følge med, til du kjenner musikken i hele kroppen.

De klassiske stilene

Innenfor hiphop finnes flere distinkte stiler, hver med sin egen historie og følelse. La oss bli kjent med tre av de viktigste. Locking oppsto tidlig på 1970-tallet, skapt av Don Campbell, og navnet kommer av at bevegelsene plutselig "låser" -- raske bevegelser som fryser brått i en posisjon. Locking er energisk og glad, med store, åpne bevegelser, tydelig rytme og mye smil og uttrykk, danset til funk-musikk fra 70-tallet som James Brown.

Popping er en annen funky stil, men med en helt annen følelse. Her kontraherer du musklene raskt og slipper dem i takt med musikken, slik at det skapes en "poppende" effekt -- ofte kalt et pop eller hit. Popping er kontrollert og presis, og bruker mye illusjoner: waves som flyter gjennom kroppen, robotiske bevegelser, og gliding som skaper inntrykk av å gli over gulvet, kjent fra moonwalken. Der locking er stort og glad, er popping presist og illusjonsbasert.

Den tredje, og opprinnelige, hiphop-danseformen er breaking, også kalt breakdance eller B-boying. Den er preget av akrobatikk, spinn og freezes, og bygges opp av fem elementer: top rock som er dans stående, go downs som er overganger ned til gulvet, footwork som er raske fotbevegelser på gulvet, power moves som er akrobatiske spinn som windmill og flare, og freezes der du holder en vanskelig posisjon. Breaking har en sterk kultur med crews og battles -- dans-konkurranser der dansere utfordrer hverandre -- og er nå til og med en olympisk gren. Det krever styrke, fleksibilitet, balanse og utholdenhet.

Din egen stemme

Vi har lært bevegelser og stiler, men hiphop handler til syvende og sist om noe personlig: å finne din egen stemme. Det finnes ikke én riktig måte å danse hiphop på -- målet er å uttrykke hvem du er. Et nyttig begrep her er swagger -- selvtilliten, karismaen og den personlige stilen i dansen. Det er ikke arroganse, men trygghet og eierskap til dine egne bevegelser.

Så hvordan utvikler du din egen stil? Det starter med å se på mange forskjellige dansere for inspirasjon, og deretter eksperimentere for å finne hva som føles naturlig for nettopp deg. Freestyle mye -- improvisasjon hjelper deg å finne stemmen din. Ikke bare kopier andre, men tilfør din egen vri, og vær autentisk fremfor å prøve å være noen andre. Et godt prinsipp er å lære grunnlaget skikkelig først; når du behersker det, kan du begynne å bryte reglene kreativt. Stilen din utvikler seg over tid.

Hiphop har også sterke sosiale strukturer som dyrker dette uttrykket. En cypher er en sirkel av dansere, der folk går inn i midten én eller noen få av gangen for å freestyle mens de andre ser på, heier og gir energi. Cypheren bygger på respekt -- alle får sin tur, og dansere responderer på hverandre. Den er mindre formell og konkurransepreget enn en battle, og er en arena der man viser seg frem, lærer av hverandre og bygger fellesskap. Vil du lære hiphop, hjelper det også å forstå historien bak dansene og respektere dem som kom før -- for kulturen og bevegelsene henger uløselig sammen.

Oppsummering

Vi fulgte dansen fra gatene i Bronx og ut i verden. Vi forstod hiphop-kulturen med sine fire elementer, og lærte grunnbevegelsene -- groove, bounce, isolasjoner og freestyle -- der personlig stil og attitude står sentralt.

Deretter ble vi kjent med de klassiske stilene: locking med sine plutselige låsninger, popping med sin poppende muskelkontraksjon og sine illusjoner, og breaking med top rock, footwork, power moves og freezes. Til slutt så vi at hiphop til syvende og sist handler om å finne din egen stemme -- med swagger og autentisitet -- og at sosiale arenaer som cypheren dyrker både uttrykk, respekt og fellesskap. For i hiphop er målet aldri å danse likt alle andre, men å eie bevegelsene som dine egne.