4.7 Ski og skøyter

Født med ski på beina

Det sies at nordmenn er født med ski på beina. Selv om det ikke er helt sant, sier det noe om hvor dypt vinteren sitter i den norske kulturen. Ski og skøyter er ikke bare idretter -- de er en del av hvem vi er, en måte å være ute på når snøen og isen legger seg over landet.

Langrenn forener utholdenhet og teknikk i vakre omgivelser, mens skøyter gir fartsfølelse og en herlig balanseutfordring. Begge er utmerkede treningsformer du kan drive med gjennom hele vinteren, og som tradisjonelt har vært nordmenns måte å ferdes i naturen på når årstidene skifter.

I denne fortellingen skal vi lære grunnteknikkene i klassisk langrenn og skøyting, finne ut hvordan du holder deg trygg på skøyter, og forstå to ting nybegynnere ofte undervurderer: riktig skismøring og hvor sikker isen egentlig er.

To måter å gå på ski

Det finnes to hovedteknikker i langrenn, og de er ganske forskjellige. Klassisk langrenn er den tradisjonelle teknikken, der skiene går i parallelle spor. Den viktigste bevegelsen kalles diagonalteknikk, og den minner faktisk om vanlig gange -- bare med glid. Motsatt arm og ben går frem samtidig: når høyre stav settes ned, glir du frem på venstre ski. Rytmen er skyv-gli, skyv-gli. Den vanligste feilen nybegynnere gjør, er å "springe" i stedet for å gli -- hemmeligheten er nettopp den lange glidefasen, der du står lenge på ett ski og lar deg gli fremover. I nedoverbakker og på flat mark med god fart bytter man gjerne til dobbeltdansing, der begge staver settes ned samtidig og du drar deg frem med hele overkroppen.

Skøyting er den andre teknikken, og den er raskere. I stedet for parallelle spor settes skiene ut i en V-form, og du skøyter deg fremover akkurat som på rulleskøyter. Nøkkelen er å skyve utover, overføre vekten fra ski til ski, og ha en lang glidefase på hvert ski. Skøyting krever mer kraft enn klassisk og trenger godt preparerte, brede løyper.

Så når velger du hva? Klassisk passer i kupert terreng, i trange løyper med dype spor, for nybegynnere og i rolig tempo -- og er dessuten lettere på kroppen. Skøyting egner seg på flatt eller lett kupert terreng, i brede preparerte løyper, i høyt tempo og for erfarne skiløpere. For en som skal lære, er klassisk diagonalteknikk det naturlige stedet å starte: du begynner gjerne uten staver for å finne balansen og glidefasen, tar deretter på stavene, og bygger opp mot kraftige stavtak.

Skøyter på is -- balanse og trygghet

La oss bytte snø med is. Å stå på skøyter for første gang kan føles vinglete og litt skummelt, men med riktig progresjon kommer balansen raskt. Det første du bør vite, er at det finnes ulike typer. Kunstløpskøyter har korte, buede blader som er lette å svinge med -- de er det beste valget for nybegynnere. Hockeyskøyter er litt lengre og stabile allround-skøyter. Hurtigløpsskøyter har lange, rette blader som gir høy fart, men er vanskelige å svinge og bare for erfarne.

Måten å lære på er å bygge trygghet steg for steg. Du starter gjerne på land med skøytebeskyttere for å kjenne på balansen, deretter ut på isen mens du holder i kanten og øver på å løfte ett ben av gangen. Så slipper du kanten, tar små skritt fremover, og begynner etter hvert å gli ved å sette skøytene i en V-posisjon og skyve fra med den ene foten mens du glir på den andre. Rytmen er skyv-gli, skyv-gli, akkurat som på ski.

Den aller viktigste sikkerhetsregelen er enkel: hold alltid knærne bøyd. Med lavt tyngdepunkt er det mye lettere å gjenvinne balansen, mens en rak kropp velter lett. Skulle du falle, prøv å falle fremover i stedet for bakover, slik at du beskytter håndledd og hode. Som nybegynner bør du bruke hjelm, og det lønner seg å starte på et rolig tidspunkt når isbanen ikke er full. De vanligste feilene er å stå for rakt, å se ned på isen i stedet for fremover, og å gjøre for store bevegelser -- start smått, så går resten lettere.

Smøring, is og sikkerhet i naturen

Nå til to ting som avgjør om turen blir en glede eller et mareritt. Det første er skismøring. Mange nybegynnere blir frustrerte over ski som enten sklir bakover i bakkene eller klistrer seg fast i snøen -- og løsningen ligger i å velge riktig festevoks etter temperaturen. Ved kaldt og tørt vær, rundt minus ti grader eller kaldere, bruker du blå eller grønn festevoks, fordi snøkrystallene da er harde og kantete og trenger hardere feste. Rundt frysepunktet bruker du lilla, og i våt snø over null grader bruker du rød voks eller klister. Er du usikker, er felleski et trygt valg, for de har alltid feste uansett temperatur. Den enkle testen er at skien skal gli fremover, men ha feste bakover.

Det andre er isens sikkerhet, og her er det bokstavelig talt liv og død. Du trenger minst 10 centimeter god is for å gå på den, og helst 15. Du bør sjekke lokale israpporter, unngå isen ved inn- og utløp der den alltid er svakere, og aldri gå alene på ny is første gang. Ha ispigger rundt halsen så du kan dra deg opp om uhellet er ute, og fortell alltid noen hvor du er.

De samme prinsippene gjelder på en lang skitur i fjellet. Sjekk værmeldingen og snøforholdene, planlegg ruten med tidsmargin, og fortell noen hvor du skal og når du er tilbake. Kle deg etter lag-på-lag-prinsippet med ekstra klær i sekken -- ikke bomull, som blir våt og kald -- og ha med rikelig mat og varm drikke. Ta med kart og kompass, ikke bare GPS, samt førstehjelpsutstyr. Og kanskje viktigst av alt: snu i tide hvis været blir dårlig, og gå helst ikke alene. Fjellet er vakkert, men krever respekt. Slik blir også ski og skøyter tilgjengelig for alle, enten det er med tilpasset utstyr som sit-ski, eller gjennom roller som smøreansvarlig eller teknikkveileder.

Oppsummering

Vi har vandret gjennom det norske vinterlandet. Først lærte vi de to måtene å gå på ski: klassisk med diagonalteknikkens lange glidefase, og skøyting med V-form og høyere tempo -- der klassisk passer best for nybegynnere og kupert terreng. Deretter satte vi oss på skøyter og bygde balansen steg for steg, med den gylne regelen om alltid å holde knærne bøyd og falle fremover.

Til slutt tok vi for oss to ting som ofte avgjør turen: skismøring tilpasset temperaturen, der riktig festevoks gir feste uten å klistre, og isens sikkerhet, der minst 10-15 centimeter god is og forsiktighet ved inn- og utløp er livsviktig. De samme prinsippene om planlegging, riktige klær og å si fra hvor du skal gjør at både isen og fjellet kan nytes trygt -- og at vinteridrettene blir tilgjengelige for alle.