4.2 Svømming og livredning

En ferdighet som redder liv

Norge er et land av vann. Vi har en av verdens lengste kystlinjer, tusenvis av innsjøer og elver overalt. Likevel drukner det dessverre mennesker hvert eneste år -- i snitt 80 til 100 personer -- og mange av disse ulykkene kunne vært unngått med bedre svømmeferdigheter og mer kunnskap om farene.

Å kunne svømme er derfor ikke bare en idrett, men en livsviktig ferdighet. Samtidig er svømming en fantastisk treningsform: den trener hele kroppen på en gang, er skånsom mot leddene fordi vannet bærer deg, og kan drives i alle aldre.

I denne fortellingen skal vi se på de fire hovedstilene, lære oss redningshierarkiet som kan redde liv, og forstå hva som skal til for å ferdes trygt i og på vannet. Vi starter med selve svømmingen.

De fire stilene

Det finnes fire hovedstiler i svømming, og de er ganske forskjellige. Crawl, også kalt fristil, er den raskeste. Det er en vekselbevegelse der den ene armen roterer mens den andre jobber under vann, beina sparker fra hoften, og hodet vendes til siden for å puste. Et godt crawl-armtak har faser: hånden settes i vannet rett foran skulderen uten å krysse midtlinjen, deretter kommer et høyt albue-tak som "fanger" vannet, så trekker du vannet bakover under kroppen og skyver det forbi hoften, før armen slappes av og føres frem igjen. Kroppen roterer 30-40 grader til hver side, og det er nettopp denne rotasjonen mange svømmere mangler når de blir fort slitne.

Brystsvømming er mer teknisk krevende, med symmetriske arm- og beinbevegelser og en frosk-aktig spark. Timingen er nøkkelen, og huskeregelen er "pull, breathe, kick, glide" -- armtak, pust, beinspark, og så gli. Ryggsvømming foregår på ryggen med vekselvise armtak, og hovedutfordringen er å holde rett kurs uten å se fremover. Den er god for nakke og rygg. Butterfly er den mest krevende av alle, med simultane armbevegelser over vannet og et kraftig delfinspark -- en bølgende bevegelse der beina sparker sammen som en delfinhale, med kraften fra hoften og ikke knærne.

Skal du svømme 200 meter raskt, er crawl det beste valget for de fleste. Butterfly er marginalt raskere, men altfor krevende å holde, brystsvømming er den tregeste, og ryggsvømming er nest raskest, men vanskeligere å styre.

Redningshierarkiet -- når noen er i nød

Se for deg at du står på en badeplass og oppdager en person som flyter livløst i vannet, kanskje femten meter fra land. Hva gjør du? Den naturlige impulsen er å hoppe uti og svømme ut -- men det kan være den farligste handlingen av alle. Derfor finnes livredningshierarkiet, en rekkefølge fra tryggest til farligst, og den aller viktigste regelen bak det hele: din egen sikkerhet kommer alltid først. En drukningsulykke skal ikke bli til to.

Rekkefølgen er enkel å huske på engelsk: Talk, Throw, Reach, Wade, Row, Swim. Først prøver du å snakke personen inn -- rope instruksjoner fra land som "Svøm hit!" eller "Hold deg flytende!". Fungerer ikke det, kaster du noe flytende: en redningsbøye, et tau, en flytevest eller til og med en tom plastdunk, gjerne litt foran personen. Neste trinn er å rekke ut en gren, en padleåre eller en planke mens du ligger godt ned for å beholde balansen. Hjelper ikke det, kan du vasse ut hvis bunnen er trygg, men aldri dypere enn til livet og gjerne i en menneskekjede. Deretter kan du bruke en båt eller et surfebrett til å ro ut. Og bare som aller siste utvei, og kun hvis du er en sterk og trent svømmer, svømmer du ut -- alltid med et flytende redskap og alltid med tilnærming bakfra.

Hvorfor bakfra? Fordi en person i panikk vil klamre seg til alt og alle, og dra deg under. Du tilnærmer deg bakfra, griper under armene eller over brystet, holder hodet deres over vann og ryggsvømmer tilbake. Skulle noen likevel få tak i deg, er trikset å dykke under -- instinktet deres er da å slippe taket. Og uansett hva som skjer: ring 113 så tidlig som mulig, og start hjerte-lunge-redning hvis personen er bevisstløs når dere kommer på land.

Trygg ferdsel og åpent vann

Selv om livredning er viktig, er den beste ulykken den som aldri skjer. Derfor handler vannsikkerhet mest om forebygging. Statistikken er tydelig: menn står for rundt 75 prosent av drukningsulykkene, og alkohol er involvert i omtrent halvparten av de voksne tilfellene. De vanligste årsakene er at folk overvurderer egne svømmeferdigheter, svømmer alene, blir beruset, eller havner i uventede strømninger. Grunnreglene er derfor enkle: svøm aldri alene, svøm aldri beruset, svøm parallelt med stranden, bruk flytevest hvis du er usikker, og hopp aldri uti ukjent vann. For barn gjelder i tillegg at det alltid skal være aktivt voksent tilsyn -- også på grunt vann, for barn drukner stille og raskt.

Å svømme i åpent vann er noe helt annet enn i basseng. Vannet er ofte kaldere, gjerne under 20 grader, noe som kan gi kuldestivhet og kramper. Sikten er dårlig, så du må løfte hodet for å navigere. Bølger skaper motstand og gjør pusten vanskeligere, og det finnes ingen vegg å hvile mot. Det dukker også opp strømninger -- vannmasser som beveger seg i en bestemt retning og kan være sterke ved utløp. Blir du fanget, skal du ikke kjempe imot, men svømme parallelt med land til du er ute av strømmen, og deretter inn. Det samme gjelder en understrøm som trekker deg utover under overflaten: ikke bekjemp den, men hold pusten, slapp av, la den slippe taket, og svøm opp til overflaten.

Et spesielt farlig scenario er om noen går gjennom isen. Da gjelder det samme prinsippet som ellers -- gå aldri bort til personen, for isen er åpenbart svak. Ring 113, rop at personen skal holde seg i iskanten, og bruk Throw eller Reach: kast et tau eller en gren. Må du nærme deg, legger du deg flatt for å spre vekten, for is som bærer én person stående, kan bære flere liggende. Egensikkerhet først, alltid.

Oppsummering

Vi begynte med en alvorlig påminnelse: å svømme er en livsviktig ferdighet i et land fullt av vann. Vi ble kjent med de fire stilene -- crawl som den raskeste, brystsvømming med sin krevende timing, ryggsvømming med utfordringen å holde kursen, og butterfly med sitt kraftige delfinspark.

Deretter lærte vi livredningshierarkiet -- Talk, Throw, Reach, Wade, Row, Swim -- der egen sikkerhet alltid kommer først, og der du svømmer ut bare som aller siste utvei og alltid bakfra. Til slutt så vi at forebygging er det viktigste av alt: svøm aldri alene eller beruset, respekter strømninger og understrøm ved å svømme parallelt med land i stedet for å kjempe imot, og hold deg unna svak is mens du heller kaster eller rekker ut hjelp. Med god teknikk og solid vannvett kan svømming være både trygt og en av de beste treningsformene som finnes.