1.2 Balanse og smidighet

Prøv et lite eksperiment

Reis deg opp akkurat nå og still deg på ett bein. Lett, ikke sant? Lukk så øynene. Plutselig begynner kroppen å vingle, og du må kanskje sette ned foten. Hva skjedde?

Dette lille forsøket viser hvor mye kroppen din egentlig jobber for å holde deg oppreist. Det handler om balanse -- evnen til å holde kroppen stabil og kontrollert. Når du ikke kunne se, mistet hjernen din en viktig hjelper, og det ble straks mye vanskeligere.

I dette kapittelet skal vi bli kjent med både balanse og smidighet, altså hvor lett kroppen din kan bøye og strekke seg. Det fine er at begge deler kan trenes. Akkurat som du blir flinkere til å sykle ved å øve, blir du flinkere til å balansere og mer smidig ved å trene jevnlig.

To slags balanse

Det finnes faktisk to typer balanse. Den første kaller vi statisk balanse -- balanse mens du står stille. Det er dette du gjør når du står på ett bein, balanserer på tå eller står på en smal strek. Og her gjelder en morsom regel: jo mindre flate du står på, jo vanskeligere blir det. Derfor er det lett å stå på begge føttene, men ganske vanskelig å stå på tærne av ett bein.

Den andre typen er dynamisk balanse -- balanse mens du er i bevegelse. Tenk på når du går på en bom, hopper fra stein til stein over en bekk, eller sykler. Da må kroppen hele tiden justere seg for ikke å falle. Det er ekte balansekunst i bevegelse.

Heldigvis finnes det gode triks for å balansere bedre. Det første og viktigste er å feste blikket på et fast punkt foran deg. Når øynene har noe stabilt å se på, klarer hjernen lettere å holde kroppen i ro. Du kan også strekke armene litt ut til sidene for å bli mer stabil, omtrent som en linedanser med en stang. Og det hjelper å spenne magemusklene, for de holder overkroppen din stødig. Det aller beste trikset er likevel det enkleste: øv ofte. Balanse blir bedre med trening, helt sikkert.

Smidighet -- en kropp som bøyer seg lett

Nå over til smidighet. Smidighet er evnen til å bevege leddene gjennom hele bevegelsesområdet sitt. Med god smidighet kan du bøye deg ned og ta på tærne, strekke deg høyt opp eller vri overkroppen uten at det kjennes stivt.

Hvorfor bør du bry deg om smidighet? Jo, det gjør bevegelsene dine lettere, det forebygger skader, og det gjør deg bedre i idrett. Dessuten føles det rett og slett godt i kroppen å være smidig. Du trener smidighet med tøyeøvelser: strekk armene over hodet, bøy deg rolig ned mot tærne, vri overkroppen fra side til side, og tøy lårene og leggene.

Men det finnes noen viktige regler for tøying. Du skal tøye sakte og rolig -- aldri sprette eller hoppe i tøyningen, for da kan musklene ta skade. Hold hver tøyning i 15 til 30 sekunder, så musklene får tid til virkelig å strekke seg. Og husk: det skal kjennes som et strekk, men det skal aldri gjøre vondt.

Til slutt et lurt tips om timing. Musklene tøyes best når de er varme. Derfor bør du gjøre tøyeøvelsene dine etter at du har løpt eller lekt, ikke når kroppen fortsatt er kald og stiv om morgenen.

Oppsummering

Nå vet du at balanse er evnen til å holde kroppen stabil -- enten du står stille (statisk balanse) eller er i bevegelse (dynamisk balanse). Jo mindre flate du står på, jo vanskeligere blir det. De beste triksene for god balanse er å feste blikket på et punkt foran deg, strekke ut armene og spenne magen.

Smidighet er evnen til å bevege leddene gjennom hele bevegelsesområdet, og den trener du med rolige tøyeøvelser. Husk reglene: tøy sakte uten å sprette, hold hver tøyning i 15 til 30 sekunder, og tøy når musklene er varme etter aktivitet. Det skal strekke, men aldri gjøre vondt. Både balanse og smidighet blir bedre jo mer du øver.