8.5 Aktuelle etiske problemstillinger

Spørsmål forfedrene aldri stilte

Vi lever i en tid med raske endringer. Ny teknologi, medisinsk utvikling og klimaendringer reiser etiske spørsmål som mennesker for hundre år siden aldri trengte å tenke på. Hva er rett og galt når det gjelder genteknologi? Kan en maskin ha rettigheter? Hvem har ansvaret for klimakrisen? Og hva skylder vi dyrene?

For å drøfte slike spørsmål bruker vi ulike etiske teorier: pliktetikk (Kant), som spør om en handling kan bli en allmenn lov; konsekvensetikk eller utilitarisme, som vurderer hva som gir best konsekvenser for flest; dydsetikk (Aristoteles), som spør hva et godt menneske ville gjort; religiøs etikk, som spør hva Guds vilje eller hellige skrifter sier; og menneskerettighetsetikk, som hevder at alle har ukrenkelige rettigheter. Ofte gir disse teoriene ulike svar på samme spørsmål -- og det er nettopp det som gjør etikk utfordrende. I denne fortellingen skal du møte fire av vår tids store etiske dilemmaer.

Medisin og maskiner

La oss begynne med medisinsk etikk. Et stort spørsmål er aktiv dødshjelp: Bør alvorlig syke mennesker ha rett til å bestemme når de vil dø? De som er for, peker på autonomi (rett til å bestemme over eget liv), på at ingen bør tvinges til å leve med uutholdelig smerte, og på verdighet. De som er mot, peker på livets hellighet (mange religioner mener bare Gud bestemmer over liv og død), på skråplanargumentet (at det kan legge press på sårbare mennesker), på legens rolle som helbreder, og på at god smertelindring kan være et alternativ. Aktiv dødshjelp er lovlig i blant annet Nederland og Belgia, men ulovlig i Norge.

Et annet medisinsk dilemma er genteknologi. Verktøyet CRISPR lar oss redigere genene til levende organismer. Mulighetene er store -- å kurere alvorlige genetiske sykdommer eller utrydde sykdommer som malaria. Men bekymringene er også store: «designerbabyer» der foreldre velger barnas egenskaper, rettferdighet (bare rike har råd, noe som øker ulikheten), uforutsette konsekvenser for fremtidige generasjoner, og grensedragningen mellom å kurere sykdom og å «forbedre» mennesker.

Deretter kunstig intelligens (AI), som reiser helt nye spørsmål. Kan AI ha bevissthet? Dagens AI er svært avansert, men filosofer er uenige om en maskin kan oppleve følelser eller bare simulerer dem -- en viktig forskjell. AI reiser også spørsmål om rettferdighet, fordi systemer kan diskriminere basert på dataene de er trent på, for eksempel ved at ansiktsgjenkjenning fungerer dårligere for mørkhudede. Og autonome våpen -- droner som kan drepe uten menneskelig beslutning -- reiser spørsmålet om det er forsvarlig at en maskin bestemmer hvem som lever og dør.

Klima og dyr

Nå til to dilemmaer som handler om vårt forhold til verden rundt oss. Først klimarettferdighet. Klimaendringer er en av vår tids største etiske utfordringer, og kjernespørsmålet er hvem som har ansvaret. De rikeste landene har historisk stått for mesteparten av utslippene, mens de fattigste rammes hardest. Er det rettferdig at de som har bidratt minst, lider mest? Til dette kommer generasjonsrettferdighet -- dagens generasjon ødelegger fremtidige generasjoners livsbetingelser, slik Greta Thunberg uttrykte det da hun anklaget de voksne for å ha «stjålet» drømmene hennes. Religiøse perspektiver peker i samme retning: i kristendommen er mennesker forvaltere av Guds skaperverk, i islam er vi khalifah (forvaltere) på jorden, og urfolksreligioner ser naturen som hellig. Etiske spørsmål her er om fattige land bør slippe klimakrav for å utvikle seg, og om Norge har et spesielt ansvar som olje- og gassnasjon.

Deretter dyrevelferd og dyrerettigheter. Hvordan bør vi behandle dyr? Her er det nyttig å skille mellom to syn. Dyrevelferd mener det er greit å bruke dyr -- til mat eller forskning -- men at de ikke skal lide unødvendig; det er et kompromiss mellom menneskelige behov og dyrs velferd. Dyrerettigheter går lenger og hevder at dyr har egne rettigheter uavhengig av nytten for mennesker; filosofen Peter Singer mener dyrs lidelse er like viktig som menneskers. Religionene har ulike syn: hinduismen har en sterk tradisjon for vegetarisme av respekt for alt liv, buddhismens første bud er å ikke skade levende vesener (ahimsa), og islam krever at dyr behandles godt. Aktuelle spørsmål er om pelsdyroppdrett bør være lov (forbudt i Norge fra 2025), om dyreforsøk er forsvarlig, og om vi bør spise mindre kjøtt for klimaets skyld.

Felles for alle disse er at de er etiske dilemmaer -- det finnes gode argumenter for flere standpunkter, og man kan ikke tilfredsstille alle hensyn samtidig. God etisk refleksjon handler ikke om å finne det «riktige» svaret, men om å tenke grundig fra flere sider: beskrive dilemmaet, analysere det med ulike teorier, vurdere argumentene, og konkludere mens man anerkjenner motargumentene.

Oppsummering

I denne fortellingen har du møtt fire av vår tids store etiske dilemmaer, og verktøyene for å drøfte dem: pliktetikk, konsekvensetikk, dydsetikk, religiøs etikk og menneskerettighetsetikk.

Innen medisin så du dilemmaene rundt aktiv dødshjelp og CRISPR-genteknologi. Innen kunstig intelligens så du spørsmål om bevissthet, rettferdighet og autonome våpen. Innen klima møtte du klimarettferdighet og generasjonsrettferdighet, der religionene ser mennesket som forvalter. Og innen dyreetikk så du skillet mellom dyrevelferd og dyrerettigheter.

Felles for alt er at dette er etiske dilemmaer uten enkle svar. Målet er ikke å finne fasiten, men å tenke grundig gjennom spørsmålene fra flere perspektiver.