8.3 Identitet i et mangfoldig samfunn

Mer enn det vi ser

Hvem er du? Spørsmålet virker enkelt, men svaret er sammensatt. Identiteten din -- altså hvem du opplever deg selv som -- består av mange deler: familie, venner, interesser, språk, religion, kultur og mye mer.

Vi kan tenke oss at identiteten har flere lag. Den personlige identiteten er dine egenskaper, drømmer og verdier. Den sosiale er gruppene du tilhører. Den kulturelle er språk og tradisjoner du har vokst opp med. Den religiøse er troen og livssynet du lever etter. Og den nasjonale er tilknytningen til et land. Identitet er ikke statisk -- den utvikler seg hele livet, og i ungdomsårene er denne utviklingen spesielt intens, fordi du begynner å stille spørsmål ved det du har fått hjemmefra. I denne fortellingen skal du se hvordan religion former identitet, hva det vil si å leve mellom kulturer, hva tilhørighet betyr, og hvordan vi kan motarbeide fordommer i et mangfoldig samfunn.

Religion og livet mellom kulturer

For mange er religion en viktig del av identiteten -- men på ulike måter. Religion kan være arv: de fleste er født inn i en tradisjon, og ritualer som dåp og navnefest markerer tilhørighet fra fødselen. Selv uten aktiv tro kan man identifisere seg med religionens kultur. Men i et fritt samfunn er religion også et valg: man kan beholde, endre eller forlate sin tro, konvertere eller leve uten religion. For mange er dette et gradvis og vanskelig valg. I Norge er mange medlemmer av Den norske kirke uten å være aktivt troende, mens religion for noen med innvandrerbakgrunn kan være en sterk identitetsmarkør. Å bryte med familiens religion kan skape konflikt, og å være synlig religiøs -- for eksempel å bære hijab -- kan dessverre føre til fordommer.

Norge er et mangfoldig samfunn der rundt 20 prosent av befolkningen har innvandrerbakgrunn, og mange unge vokser opp mellom kulturer. Det kan bety å snakke flere språk, å ha ulike verdier hjemme og ute, og å feire høytider fra flere tradisjoner. Dette gir fordeler: bredere perspektiv, flere språk, kulturell kompetanse og evnen til å bygge broer mellom grupper. Men det gir også utfordringer: følelsen av ikke helt å høre til, konflikter mellom familiens og samfunnets forventninger, rasisme, og spørsmålet «hvor er du egentlig fra?» som setter tilhørigheten i tvil. Mange skaper sin egen «tredje kultur» -- de kalles tredjekulturbarn -- en personlig blanding av elementene som fungerer for dem, der de tar med seg det beste fra flere verdener.

Tilhørighet, integrering og kampen mot fordommer

Tilhørighet er et grunnleggende menneskelig behov -- vi trenger å føle oss som en del av noe. Kildene er mange: familien er ofte den sterkeste, men også venner, religiøse fellesskap, lokalmiljø, nasjonal tilhørighet og digitale fellesskap gir tilhørighet. Her kommer integrering inn. Integrering handler om at alle skal kunne delta i samfunnet, uansett bakgrunn -- men det betyr ikke at alle skal bli like; mangfoldet skal verdsettes. Det viktige er at integrering er en gjensidig prosess: minoriteter må lære språk, delta og respektere fellesverdier, mens majoriteten må respektere mangfoldet, motarbeide diskriminering og gi alle like muligheter. Skolen er en av de viktigste møteplassene der unge med ulike bakgrunner blir kjent og bryter ned fordommer.

For i et mangfoldig samfunn er fordommer en alvorlig utfordring. Det er nyttig å skille mellom tre begreper. Stereotypier er forenklede forestillinger om en hel gruppe -- som «alle muslimer er...» -- og de stemmer sjelden med virkeligheten. Fordommer er negative holdninger basert på slike stereotypier, ofte ubevisste. Og diskriminering er når fordommer fører til ulik behandling, for eksempel i arbeidslivet eller på boligmarkedet -- noe som er forbudt ved lov i Norge. Islamofobi mot muslimer, antisemittisme mot jøder og rasisme mot samer og andre minoriteter er alle skadelige og uakseptable.

Hva kan du gjøre? Bli kjent med mennesker fra ulike bakgrunner, still spørsmål i stedet for å anta, utfordre stereotypier når du møter dem, og si ifra når du ser diskriminering. Et viktig poeng er at alle har en sammensatt identitet -- ingen er bare én ting. En jente med hijab er mer enn hijaben, en gutt fra Somalia er mer enn sin bakgrunn. Virkelig respekt handler om å se hele mennesket, ikke bare én side av identiteten.

Oppsummering

I denne fortellingen har du sett at identitet er hvem du opplever deg selv som, satt sammen av mange lag -- personlige, sosiale, kulturelle, religiøse og nasjonale. Religion kan være både arv og valg.

Mange unge i Norge vokser opp mellom kulturer, som tredjekulturbarn, med både fordeler og utfordringer. Tilhørighet er et grunnleggende behov, og integrering er en gjensidig prosess som krever innsats fra alle.

I et mangfoldig samfunn må vi motarbeide fordommer. Det er nyttig å skille mellom stereotypier, fordommer og diskriminering. Hver enkelt kan bidra ved å bli kjent med andre, stille spørsmål og si ifra. Alle har en sammensatt identitet -- og virkelig respekt handler om å se hele mennesket.