3.1 Hinduismens mangfold

Tusen religioner i én

Tenk deg at noen spør deg: «Hva tror hinduer på?» Det er nesten umulig å svare kort. For hinduismen er ikke én religion med ett sett regler -- den er et mangfold av tradisjoner, filosofier og praksiser som har vokst fram over mer enn 4000 år. Med over en milliard tilhengere er den verdens tredje største religion.

Det finnes ingen enkelt grunnlegger, flere hellige skrifter (Vedaene, Upanishadene, Bhagavadgita), mange guder og gudinneformer, og flere ulike veier til frelse. Noen hinduer dyrker én personlig gud, andre ser det guddommelige overalt, og atter andre er nesten filosofer mer enn troende. I dette kapittelet skal vi dykke ned i dette mangfoldet -- og se hvordan kjærlighet, kunnskap, disiplin og handling alle kan være veier til det samme målet.

Bhakti -- kjærlighetens vei

Den mest utbredte formen for hinduisme i dag er bhakti, som betyr hengivenhet eller kjærlighet. Bhakti handler om å elske og hengi seg til en personlig gud gjennom et dypt, personlig forhold -- ofte gjennom bønn, sang (bhajans) og ritualer. Det fine er at alle kan delta, uavhengig av kaste, kjønn eller utdanning, fordi følelser og kjærlighet teller mer enn kunnskap.

Bhakti-tradisjonen finnes i flere former, avhengig av hvilken gud man dyrker. I vaishnavisme hengir man seg til Vishnu eller hans avatarer Krishna og Rama. I shaivisme dyrker man Shiva. Og i shaktisme tilber man den store gudinnen -- Devi, Durga eller Kali.

Bhakti-bevegelsen vokste fram i middelalderen og var faktisk ganske radikal: den utfordret kastesystemet ved å si at alle mennesker, uansett bakgrunn, kunne nå Gud gjennom kjærlighet. Poeter og helgener fra de lavere kastene ble æret, og brahminenes monopol på religion ble brutt opp.

Yoga og Vedanta -- disiplinens og kunnskapens veier

I Vesten tenker mange på yoga som tøying og fysiske øvelser. Men i hinduismen er yoga et helt system for åndelig utvikling. Ordet betyr «å forene» -- å forene det individuelle selvet (atman) med det universelle (Brahman). Det finnes flere yoga-veier: hatha yoga (de fysiske øvelsene og pusteøvelsene de fleste i Vesten kjenner), raja yoga (meditasjon og mental disiplin, basert på Patanjalis åtte trinn fra etiske leveregler helt opp til samadhi, dyp åndelig forening), karma yoga (uselvisk handling), jnana yoga (kunnskapens vei) og bhakti yoga (kjærlighetens vei).

Den dypeste filosofiske retningen heter Vedanta, som betyr «slutten av Vedaene» og bygger på Upanishadene. Her møter vi noen av hinduismens mest sentrale begreper. Brahman er den ultimate virkeligheten bak alt som finnes. Atman er det individuelle selvet. Maya er illusjon -- tanken om at den materielle verden ikke er den dypeste virkeligheten. Og moksha er frigjøring fra gjenfødelsens hjul.

Vedanta finnes i tre hovedretninger som tolker forholdet mellom selvet og det guddommelige ulikt. I Advaita Vedanta (Shankara, ca. 800 e.Kr.) finnes bare én virkelighet -- atman og Brahman er identiske, oppsummert i setningen «Tat tvam asi», «Det er du». I Vishishtadvaita (Ramanuja) er verden en del av Gud, slik kroppen er del av en person. Og i Dvaita (Madhva) er Gud og verden grunnleggende forskjellige.

Kastesystemet -- og kampen mot det

For å forstå hinduismens historie må man kjenne kastesystemet (varna-systemet), som i tusenvis av år delte det indiske samfunnet i sosiale grupper. De fire tradisjonelle varnaene var brahminer (prester og lærde), kshatriyaer (krigere og herskere), vaishyaer (handelsmenn og bønder) og shudraer (tjenere og arbeidere). Utenfor systemet sto dalitene -- «de uberørbare» -- som utførte de laveste oppgavene.

Kastesystemet har blitt kraftig kritisert, også innenfra hinduismen. Bhakti-bevegelsen hevdet at alle er like for Gud. Mahatma Gandhi kalte dalitene «harijans» (Guds barn) og kjempet for deres rettigheter, og så kastesystemet som en forvrengning av hinduismen. B.R. Ambedkar, selv dalit og Indias første justisminister, skrev Indias grunnlov med forbud mot kastediskriminering -- og konverterte til slutt til buddhismen i protest. I dag er kastediskriminering forbudt ved lov i India, og det finnes kvoteringsordninger for daliter, men i praksis lever kastetenkningen videre mange steder.

Hinduismen er en levende tradisjon med et mangfold av praksiser: tempeltilbedelse med daglige ritualer (puja), pilegrimsreiser til hellige steder som Varanasi, fargerike festivaler som Diwali og Holi, askese, og familieritualer ved fødsel, ekteskap og død. Også i Norge lever hinduismen -- det finnes templer i blant annet Oslo og Drammen, og norske hinduer feirer Diwali og Holi.

Oppsummering

Hinduismen er ikke én enkelt religion, men et mangfold av tradisjoner, filosofier og praksiser. Bhakti tilbyr en vei gjennom kjærlighet og hengivenhet til en personlig gud, og åpnet religionen for alle uansett kaste. Yoga er et helhetlig system for åndelig utvikling -- mye mer enn fysiske øvelser -- og Vedanta er hinduismens dypeste filosofi om Brahman, atman, maya og moksha.

Kastesystemet har preget hinduistisk samfunn i tusenvis av år, men reformatorer som Gandhi og Ambedkar kjempet mot det, og diskriminering er nå forbudt ved lov i India. Hinduismen lever videre som en mangfoldig og levende tradisjon med templer, festivaler og ritualer -- også i Norge.