2.4 Islam, kjønn og seksualitet

Undertrykkelse eller frihet?

Er islam en patriarkalsk religion som undertrykker kvinner, eller en religion som fremmer likeverd? Er hijab et tegn på undertrykkelse eller et fritt valg? Hva sier islam om homofili? Få temaer skaper mer debatt -- både innenfor islam og i offentligheten.

Som med de fleste store spørsmål i religion finnes det ikke ett svar. Muslimer har svært ulike oppfatninger: fra konservative tolkninger som vektlegger kjønnenes komplementaritet, til progressive lesninger som argumenterer for full likestilling. I dette kapittelet skal vi presentere de ulike perspektivene saklig og respektfullt, og et viktig prinsipp blir å lytte til muslimer -- særlig muslimske kvinner -- selv.

Kjønnsroller: komplementaritet eller likestilling

Koranen slår fast at menn og kvinner er skapt av den samme sjelen (4,1) og er likeverdige for Gud. Men Koranen inneholder også vers som tolkes ulikt. De med et tradisjonelt syn mener at Koranen og hadith fastslår komplementære roller: mannen forsørger og beskytter, kvinnen har en sentral rolle i hjemmet og oppdragelsen. De viser til vers 4,34 om at menn er kvinners forsørgere. Poenget er ikke ulik verdi, mener de, men ulike og gjensidig utfyllende oppgaver.

De med et progressivt eller feministisk syn mener at de patriarkalske elementene reflekterer 600-tallets arabiske kultur, ikke islams tidløse budskap. De påpeker at Muhammad faktisk forbedret kvinners rettigheter radikalt for sin tid -- kvinner fikk arverett, eiendomsrett og rett til skilsmisse, lenge før europeiske kvinner fikk det samme. De mener at mange undertrykkende praksiser, som tvangsekteskap, er kulturelle og uten støtte i Koranen. Feministiske teologer som Amina Wadud og Fatima Mernissi leser Koranen med vekt på likeverd og rettferdighet.

Det er også verdt å huske at kvinner har spilt viktige roller gjennom islamsk historie. Khadija, Muhammads første kone, var en velstående forretningskvinne. Aisha var en sentral kilde til hadith. Og i vår tid er kvinner ledere, teologer, aktivister og statsledere i muslimske land. Islamsk feminisme argumenterer nettopp for likestilling med utgangspunkt i islamske kilder -- en bevegelse som viser at det er mulig å kjempe for rettigheter innenfor en religiøs ramme.

Hijab -- mange lag i én debatt

Hijab betyr «skjerm» eller «gardin» og brukes vanligvis om hodeslør som dekker håret, ikke ansiktet. Andre plagg er niqab (ansiktsslør med åpning for øynene), burka (heldekkende, vanlig i Afghanistan) og chador (vanlig i Iran). Hijab er det mest synlige symbolet i debatten om islam og kjønn, og debatten har mange lag -- religion, frihet, identitet, feminisme og politikk.

De fleste islamske lærde mener Koranen pålegger kvinner å kle seg beskjedent og dekke håret, basert på vers 24,31 og 33,59. Men det er uenighet om hva som kreves -- noen mener hijab er en plikt, andre en anbefaling, og noen mener at det vesentlige er beskjedenhet, ikke et bestemt plagg. Kvinner som bærer hijab frivillig oppgir grunner som religiøs overbevisning, identitet, beskjedenhet, fellesskap og til og med aktivisme mot vestlig press. Kvinner som velger den bort kan mene at Koranen ikke pålegger den, at den begrenser friheten, eller at tro er en indre sak.

Det avgjørende poenget er tvangsaspektet: noen kvinner tvinges til å bære hijab (av familier eller stater som Iran), mens andre tvinges til å ta den av (som i franske offentlige skoler). Begge former for tvang er problematiske sett fra et menneskerettighetsperspektiv. I Norge er hovedprinsippet at alle har rett til å bære religiøse plagg, men det kan finnes begrensninger i spesifikke yrker.

Ekteskap, familie og homofili

Ekteskapet (nikah) står sentralt i islam -- ifølge hadith sa Muhammad at det er «halve religionen». I islam er ekteskapet en kontrakt mellom to parter, ikke et sakrament som i katolsk kristendom, og inneholder en bruddgave (mahr) fra mannen til kvinnen, som er hennes eiendom. Tradisjonelt er ekteskapet mellom mann og kvinne, mannen er forsørger, og skilsmisse er tillatt, men regnes som «det mest motbydelige av det tillatte». Mange muslimske land har modernisert ekteskapslovene -- Marokko ga i 2004 kvinner rett til skilsmisse og satte 18 år som minstealder, og Tyrkia avskaffet polygami allerede i 1926. Koranen tillater inntil fire koner (4,3), men med så strenge krav om rettferdighet at noen mener det i praksis er et forbud. Et viktig skille går mellom arrangert ekteskap (der familien foreslår en partner, men begge samtykker frivillig) og tvangsekteskap (forbudt både i islam og i norsk lov -- Muhammad sa at en kvinne ikke kan giftes bort uten samtykke).

Spørsmålet om homofili er blant de mest sensitive. Det store flertallet av islamske lærde har et tradisjonelt syn og mener at homoseksuell praksis er forbudt (haram), med henvisning til historien om Lot i Koranen. Et voksende antall progressive tenkere utfordrer dette: de mener at historien om Lot handler om overgrep og ikke om kjærlighet mellom samtykkende voksne, at begrepet «seksuell legning» var ukjent i klassisk islam, og at Koranens verdier om barmhjertighet og verdighet støtter aksept. Noen inntar mellomposisjoner og skiller mellom følelser og handlinger, eller mener at staten ikke bør blande seg i menneskers privatliv.

Mange skeive muslimer opplever et vanskelig krysspress mellom tro og identitet; noen forlater islam, mens andre finner måter å forene de to. Uavhengig av teologisk standpunkt er det bred enighet om at alle mennesker bør behandles med respekt og verdighet, og at forfølgelse og hat mot LHBT+-personer er uakseptabelt.

Oppsummering

Spørsmål om kjønn og seksualitet debatteres intenst innenfor islam, med et bredt spekter av syn -- fra konservative tolkninger om komplementære kjønnsroller til progressive tolkninger om full likestilling. Hijab-debatten har mange lag, og det er avgjørende å lytte til muslimske kvinner selv og respektere deres ulike valg; begge former for tvang -- å påtvinge eller forby hijab -- er problematiske.

Ekteskapet står sentralt, og det er et viktig skille mellom arrangert ekteskap (frivillig) og tvangsekteskap (forbudt i islam). Mange land har reformert ekteskapslovene. Når det gjelder homofili, dominerer et konservativt syn blant lærde, men progressive tolkninger vokser. Islamsk feminisme viser at det er mulig å kjempe for likestilling innenfor en religiøs ramme.