2.3 Islam i den moderne verden

Ett spørsmål, mange svar

Er islam forenlig med demokrati, menneskerettigheter og vitenskapelig tenkning? Spørsmålet diskuteres intenst -- både blant muslimer selv og i samfunnet ellers. Og svaret er kanskje overraskende: det finnes ikke ett svar.

Muslimer forholder seg til den moderne verden på mange ulike måter. Noen vil reformere islamsk tenkning for å møte nye utfordringer; andre mener at de tradisjonelle tolkningene holder. Noen ønsker at islam skal prege politikken, andre vil ha et skarpt skille mellom religion og stat. I dette kapittelet skal vi møte de viktigste strømningene -- islamsk modernisme, tradisjonalisme, politisk islam og europeisk islam -- og se hvordan de spiller seg ut helt fram til moskeene i Norge.

Modernisme: å forene tro og modernitet

Fra midten av 1800-tallet sto den muslimske verden overfor europeisk kolonialisme og teknologisk overlegenhet. Mange tenkere begynte å spørre: hvorfor har den muslimske verden falt etter, og hvordan kan islam fornyes uten å miste sin identitet? Svaret ble islamsk modernisme -- en bevegelse som forsøker å forene islamsk tro med moderne verdier som demokrati, vitenskap, likestilling og menneskerettigheter.

Pionerer som Jamal al-Din al-Afghani og den egyptiske teologen Muhammad Abduh argumenterte for at islam og fornuft er forenlige, og at mange tradisjonelle tolkninger er menneskelige og kan revideres. Senere reformtenkere som Fazlur Rahman tok til orde for en kontekstuell lesning av Koranen -- å forstå tekstens ånd og intensjon, ikke bare ordlyden -- og Amina Wadud leste Koranen fra et feministisk perspektiv. Modernister mener at Koranen må leses i kontekst, at ijtihad må brukes aktivt, at islam er forenlig med demokrati og vitenskap, og at likestilling er i tråd med Koranens ånd.

Modernistene peker ofte tilbake på islams gylne tidsalder (ca. 800--1300), da den muslimske verden ledet verden i vitenskap, filosofi og matematikk. I Bagdads Visdomshus ble greske, persiske og indiske verk oversatt, og lærde som Ibn Sina i medisin og al-Khwarizmi i algebra var banebrytende. Dette viser, mener de, at islam og vitenskap kan forenes -- og at stagnasjon skyldtes politiske og sosiale forhold, ikke islam i seg selv. Et moderne eksempel er islamsk finans: fordi Koranen forbyr riba (rente), har det vokst fram en global industri verdt over 2 billioner dollar med shariah-kompatible banker.

Tradisjonalisme og politisk islam

På den andre siden står tradisjonalister og konservative muslimer, som mener at de klassiske tolkningene -- de fire rettsskolene og klassisk teologi -- representerer en rikdom av kunnskap som ikke bør kastes over bord. De er skeptiske til radikal nytenkning, men aksepterer at tolkninger kan tilpasses nye situasjoner innenfor etablerte rammer. Salafister vil tilbake til de første generasjonene av muslimer, og wahhabismen er den strengeste formen, med stor innflytelse globalt gjennom Saudi-Arabias oljepenger. Men det er viktig å skille mellom konservativ religiøs praksis og ekstremisme: de aller fleste konservative muslimer er fredelige mennesker som ønsker å leve i tråd med sin tro.

Politisk islam (islamisme) er samlebetegnelsen for bevegelser som mener at islam bør spille en direkte rolle i politikk og statsforvaltning. Det spenner vidt. Det Muslimske Brorskap, grunnlagt i Egypt i 1928, mener islam tilbyr et komplett system for samfunnet. Den iranske revolusjonen i 1979 etablerte en stat styrt av shia-islamske prinsipper. Samtidig har flere islamistiske bevegelser valgt demokratisk deltakelse -- som Ennahda i Tunisia og AKP i Tyrkia.

En liten minoritet bruker vold. Grupper som al-Qaida og IS representerer en ekstrem fortolkning som avvises av det overveldende flertallet av muslimer -- og disse gruppene har faktisk drept langt flere muslimer enn ikke-muslimer. Det er avgjørende å skille mellom politisk islam som bred kategori og den lille andelen som tyr til vold. De aller fleste muslimer avviser terrorisme som i strid med islams kjerneverdier.

Islam i Europa og Norge

Rundt 25--30 millioner muslimer bor i Vest-Europa, og de er en viktig del av samfunnet. Muslimsk tilstedeværelse er ikke nytt -- al-Andalus (muslimsk Spania, 711--1492) var et kulturelt høydepunkt, og bosniske muslimer har bodd i Europa i over 500 år. Men den store innvandringen skjedde fra 1960-tallet, først som arbeidsinnvandring, senere gjennom familiegjenforening og flukt.

Mange muslimske tenkere argumenterer for en «europeisk islam» -- en praksis som er tro mot islams kjerne, men tilpasset den europeiske konteksten. Tariq Ramadan har ment at europeiske muslimer ikke skal se seg selv som «muslimer i eksil», men som fullverdige europeiske borgere med en islamsk identitet. I Norge bor det anslagsvis 200 000--250 000 muslimer fra mange ulike land -- Pakistan, Somalia, Irak, Tyrkia, Bosnia, Afghanistan, Syria -- som representerer et stort mangfold av kulturer og tolkninger. Moskeer fungerer ikke bare som bønnesteder, men som sosiale møteplasser og rådgivningssentre.

Med dette følger debatter: forholdet mellom religionsfrihet og sekularisme (som hijab i offentlige institusjoner), spørsmål om integrasjon og identitet, ytringsfrihet og religiøs sensitivitet, radikalisering og forebygging, og diskriminering og islamofobi. Den sentrale debatten handler om hvordan islam kan være relevant i en moderne, globalisert verden -- uten å miste sin kjerne.

Oppsummering

Muslimer forholder seg til den moderne verden på mange måter. Islamsk modernisme forsøker å forene islam med demokrati, vitenskap og menneskerettigheter gjennom kontekstuell lesning og aktiv ijtihad. Tradisjonalister mener klassiske tolkninger er tilstrekkelige, mens salafister vil tilbake til de tidligste generasjonene.

Politisk islam spenner fra demokratiske partier til voldelige grupper, men det store flertallet av islamister er ikke voldelige -- og ekstremister avvises av flertallet av muslimer. I Europa bor rundt 25--30 millioner muslimer, og «europeisk islam» beskriver forsøket på en praksis tilpasset den europeiske konteksten. I Norge bor det 200 000--250 000 muslimer fra mange land. Den sentrale debatten handler om hvordan islam kan være relevant i en moderne verden uten å miste sin kjerne.