8.4 Lidelse, håp og trøst

Hvorfor lider vi?

Hvorfor finnes det lidelse i verden? Hvorfor skjer det vonde ting med gode mennesker? Hvorfor tillater Gud -- hvis det finnes en Gud -- at uskyldige lider? Disse spørsmålene har opptatt mennesker i alle tider.

Lidelse er en del av livet, enten det handler om sykdom, tap, urettferdighet, krig eller naturkatastrofer. Religioner og livssyn gir ulike forklaringer på hvorfor lidelse finnes, og de tilbyr ulike kilder til håp og trøst. Et nøkkelbegrep er teodice -- det vanskelige spørsmålet om hvorfor en god og allmektig Gud tillater lidelse. I denne fortellingen skal du se hvordan ulike tradisjoner forstår lidelse, og hvordan mennesker finner styrke til å gå videre selv når livet er som mørkest.

Teodice-problemet

Teodice-problemet kan formuleres som en gåte. Hvis Gud er allgod, ønsker Gud å fjerne lidelse. Hvis Gud er allmektig, kan Gud fjerne lidelse. Men lidelse finnes likevel. Hvordan kan Gud da være både allgod og allmektig? Dette har utfordret troende i tusenvis av år, og ulike religioner gir ulike svar.

Kristne tenkere har flere svar. Fri vilje-argumentet sier at Gud skapte mennesket med frihet, og mye lidelse skyldes at mennesker bruker den til å gjøre onde handlinger -- men uten frihet ville ekte kjærlighet ikke vært mulig. Andre ser lidelse som en prøvelse som kan forme oss, eller peker på at Gud selv led gjennom Jesus på korset og dermed deler lidelsen med oss. Noen kaller lidelsen et mysterium vi må leve med i tillit. I islam ses livet som en prøve fra Allah, der lidelse kan være en test av troen som man møter med tålmodighet (sabr). I jødedommen har man reflektert dypt over lidelse, ikke minst etter Holocaust. Bibelens Job er en rettferdig mann som mister alt uten grunn. Vennene mener han må ha syndet, men Job fastholder sin uskyld. Til slutt taler Gud, men gir ikke et enkelt svar -- og nettopp det er poenget: boken viser at det er lov å stille vanskelige, til og med sinte, spørsmål til Gud.

De østlige religionene tenker annerledes. Buddhismen har lidelse som sitt utgangspunkt i de fire edle sannheter: livet inneholder lidelse (dukkha), lidelsen har en årsak (begjær, tilknytning og uvitenhet), lidelsen kan opphøre, og veien dit er den åttedelte vei. Buddhismen forklarer altså ikke lidelse som Guds straff, men som noe som skyldes begjær -- og løsningen er å arbeide med egen bevissthet. Hinduismen knytter lidelse til karma, summen av handlinger fra dette og tidligere liv. Det kan gi tålmodighet, men er også kritisert fordi det kan virke som om lidelse er «fortjent». Mange moderne hinduer understreker at karma handler om ansvar og læring, ikke straff.

Håp, trøst og motstandskraft

Midt i lidelsen har mennesker til alle tider funnet håp og trøst. Kildene er mange. Religiøse kilder inkluderer bønn, der man opplever å ikke være alene; religiøst fellesskap som gir praktisk og emosjonell støtte; hellige tekster som gir ord til vanskelige følelser; ritualer som gir struktur; og troen på noe større som gir styrke til å holde ut. Men trøst kan også være menneskelig: familie og venner som lytter, profesjonell hjelp fra psykologer, kunst og musikk som uttrykker det vi føler, og naturen som gir ro og perspektiv.

Et viktig begrep her er resiliens -- motstandskraft, evnen til å reise seg igjen etter vanskelige opplevelser. Resiliens handler ikke om å ikke føle smerte, men om å finne styrke til å gå videre til tross for smerten. Forskning viser at mening, fellesskap, tro og nære relasjoner styrker resiliensen.

Historien gir oss kraftfulle eksempler. Nelson Mandela satt 27 år i fengsel under apartheid, men ble ikke bitter -- han ble Sør-Afrikas første demokratisk valgte president og arbeidet for forsoning i stedet for hevn. Malala Yousafzai ble skutt av Taliban som 15-åring fordi hun kjempet for jenters rett til utdanning, men overlevde og ble den yngste til å motta Nobels fredspris. Og Viktor Frankl overlevde konsentrasjonsleirene og utviklet en terapiform basert på at menneskets dypeste behov er å finne mening, selv i de verste situasjoner.

Men her må vi være forsiktige. Disse eksemplene betyr ikke at lidelse er bra eller nødvendig. Ingen bør få høre at de «burde se det positive» når de har det vondt. Noen ganger er det riktige rett og slett å erkjenne at livet er vanskelig -- og å la seg trøste.

Oppsummering

I denne fortellingen har du sett at lidelse er en del av livet, og at mennesker alltid har søkt forklaringer og trøst. Teodice-problemet -- hvorfor en god og allmektig Gud tillater lidelse -- er et av religionens vanskeligste spørsmål. Kristendommen peker på fri vilje, prøvelse og Guds lidelse med oss; islam på prøvelse og tålmodighet; buddhismen forklarer lidelse med begjær og tilbyr den åttedelte vei; og hinduismen knytter den til karma.

Mennesker finner trøst gjennom bønn, fellesskap, hellige tekster, venner, familie, kunst og natur. Resiliens -- evnen til å reise seg etter motgang -- styrkes av mening og nære relasjoner, slik vi ser hos Mandela, Malala og Frankl.

Samtidig er det viktig å huske: lidelse er ikke bra eller nødvendig. Det er normalt å ha vanskelige følelser, og det finnes alltid hjelp og fellesskap å få.