8.2 Identitet og tilhørighet

Hvem er du?

Hvem er du? Det høres ut som et lett spørsmål, men prøv å svare på det. Er du den du er på grunn av familien din? Vennene? Interessene? Troen? Eller noe helt eget som ingen andre kan definere?

Identitet handler om hvem vi opplever at vi er -- hva som gjør deg til deg. Tilhørighet handler om hvor vi føler at vi hører til, og hvem vi føler fellesskap med. I ungdomstiden er begge deler spesielt viktige, for dette er en tid der man utforsker hvem man er og hvem man vil bli. Religion og livssyn spiller en stor rolle for manges identitet og tilhørighet. I denne fortellingen skal du se hvordan identiteten bygges, hvordan religion og fellesskap former oss, og hva det betyr å ha en sammensatt identitet i et mangfoldig samfunn.

Brikker vi får og brikker vi velger

Tenk på identiteten din som et puslespill. Noen brikker har du fått uten å velge dem selv: familien du er født inn i, landet og kulturen du vokser opp i, morsmålet ditt, utseendet ditt, og den religiøse eller livssynsmessige tradisjonen du vokser opp i. Andre brikker er du selv med på å forme: vennene du velger, interessene dine, verdiene du utvikler, om du beholder eller forlater familiens livssyn, og hvem du drømmer om å bli.

I ungdomstiden begynner mange å stille spørsmål ved det de har vokst opp med: Er foreldrenes verdier de riktige for meg? Tror jeg det samme som familien min? Det er en helt naturlig og viktig del av å bli voksen.

For mange er religion en viktig brikke i dette puslespillet. Religionen kan forme identiteten gjennom verdier og moral -- et rammeverk for hva som er rett og galt, som påvirker hverdagens valg. Den kan gi fellesskap med andre som deler samme tro, gjennom gudstjenester, bønn og feiringer. Den gir tradisjoner og ritualer som markerer livets store hendelser -- dåp, konfirmasjon, bryllup, begravelse. Og den kan gi en kulturell tilhørighet, selv om slike koblinger ikke er absolutte: det finnes norske muslimer, pakistansk-norske kristne, og mennesker uten noen religion. Men religion kan også skape utfordringer for identiteten, for eksempel hvis man opplever konflikt mellom troen og andre deler av hvem man er. Tenk på Sara, som er aktiv i kirkens ungdomsgruppe, Omar, som faster av respekt for familien men er usikker på hva han selv tror, og Maya, som er humanist og respekterer andres tro -- tre helt normale, men ulike måter å forholde seg til religion på.

Å høre til -- og den sammensatte identiteten

Tilhørighet er et grunnleggende menneskelig behov. Vi trenger å føle at vi hører til et sted, er en del av et fellesskap og betyr noe for noen. Religion og livssyn kan gi tilhørighet på flere nivåer. Det lokale fellesskapet -- menigheten, moskeen, synagogen eller det humanistiske laget -- er en viktig sosial arena. Det globale fellesskapet knytter deg til millioner eller milliarder av mennesker over hele verden som deler din tro. Og det historiske fellesskapet forbinder deg med generasjoner som har trodd og praktisert det samme i hundrevis av år.

Men tilhørighet har også en skyggeside. Sterke fellesskap kan skape et tydelig skille mellom «oss» og «dem». I verste fall kan tilhørighet brukes til å ekskludere, diskriminere eller rettferdiggjøre fiendtlighet mot dem som er annerledes. Derfor er det viktig at tilhørighet bygger på åpenhet og respekt, ikke på frykt.

I dagens Norge vokser mange unge opp med en sammensatt identitet -- de føler tilhørighet til flere kulturer, religioner og fellesskap samtidig. En ungdom med foreldre fra Pakistan kan føle seg norsk, pakistansk og muslim på én gang. Dette er ikke et problem, men en rikdom -- selv om det noen ganger kan oppleves utfordrende. Mange opplever et krysspress mellom foreldres forventninger, venner som kanskje ikke forstår religiøs praksis, et samfunn som setter folk i bås, og egne ønsker om å finne ut hvem man er. Det viktigste er at hvert menneske har rett til å definere sin egen identitet. Du har rett til å utforske, stille spørsmål og finne din egen vei -- enten den inkluderer religion eller ikke. Og husk: identiteten er aldri ferdig utviklet. Den forandrer seg gjennom hele livet.

Oppsummering

I denne fortellingen har du sett at identitet handler om hvem vi opplever at vi er, satt sammen av mange brikker -- noen vi får, andre vi velger. Religion kan forme identiteten gjennom verdier, fellesskap, tradisjoner og kulturell tilhørighet.

Tilhørighet er et grunnleggende behov som religion kan dekke gjennom lokalt, globalt og historisk fellesskap -- men sterke fellesskap kan også ekskludere ved å skape et skille mellom «oss» og «dem».

I dagens mangfoldige Norge har mange unge en sammensatt identitet med tilhørighet til flere kulturer og tradisjoner. Ungdomstiden er en viktig tid for å utforske hvem man er, og hvert menneske har rett til å definere sin egen identitet -- en identitet som dessuten forandrer seg gjennom hele livet.