8.1 Meningen med livet

Det eldste spørsmålet

Hvorfor er vi her? Hva er egentlig viktig i livet? Hva gjør livet verdt å leve? Dette er kanskje menneskehetens eldste og største spørsmål, og du har sikkert selv tenkt på det. Vi kaller slike spørsmål eksistensielle spørsmål -- de store spørsmålene om menneskets tilværelse, om mening, identitet, frihet, død og kjærlighet.

Det finnes ikke ett enkelt svar som alle er enige om -- og det er kanskje nettopp det som gjør spørsmålet så spennende. Gjennom tusenvis av år har religioner, filosofer og vanlige mennesker forsøkt å finne svar. I denne fortellingen skal du møte noen av dem. Målet er ikke å finne «det riktige svaret», men å bli kjent med ulike perspektiver og tenke gjennom hva som er viktig for deg.

Religioner og filosofer svarer

La oss begynne med religionene, som gir ganske ulike svar. Kristendommen lærer at mennesket er skapt av Gud med en hensikt, og at meningen er å leve i fellesskap med Gud og elske sin neste. Islam lærer at mennesket er skapt for å tilbe og tjene Allah, og at livet er en prøve der man forbereder seg på dommens dag. Jødedommen legger vekt på å leve godt her og nå, uttrykt i begrepet tikkun olam -- å «reparere verden» gjennom rettferdige handlinger. Hinduismen ser livet som del av en evig syklus av fødsel, død og gjenfødsel, der målet er moksha -- frigjøring fra syklusen. Og buddhismen lærer at livet inneholder lidelse, og at meningen er å følge den åttedelte vei til nirvana, en tilstand av dyp fred.

Filosofene gir andre svar. Eksistensialismen, representert ved Jean-Paul Sartre, sier at livet ikke har en forhåndsbestemt mening -- «eksistensen kommer før essensen». Vi skaper mening selv gjennom valgene vi tar, noe som gir både stor frihet og stort ansvar. Humanismen setter mennesket i sentrum uten å vise til en gud, og mener mening skapes gjennom kjærlighet, kunnskap og fellesskap. Stoikerne i antikken mente meningen var å leve i harmoni med fornuften og utvikle dyder, og at vi ikke kan styre hva som skjer, men hvordan vi reagerer. Og nihilismen hevder at livet ikke har noen objektiv mening i det hele tatt -- noe noen ser som dystert, andre som frigjørende.

Legg merke til et hovedskille: noen mener meningen er gitt utenfra, av Gud, mens andre mener vi skaper den selv.

Mening i hverdagen

De store filosofiske og religiøse svarene kan virke abstrakte. Men mening finnes også i hverdagen, i det helt konkrete. Forskning viser at unge mennesker særlig finner mening gjennom relasjoner -- familie, venner og kjærester, det å føle seg elsket og bety noe for noen. Mange finner også mening i mestring, det å klare noe man har jobbet for, i tilhørighet til et fellesskap, i å gjøre en forskjell for noe man tror på, og i selvutvikling -- å lære nye ting og finne ut hvem man er.

En som tenkte dypt om dette, var den østerrikske psykiateren Viktor Frankl. Han overlevde nazistenes konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig, og etterpå skrev han boken «Menneskets søken etter mening». Frankl mente at menneskets dypeste behov er å finne mening, og at vi kan finne mening selv i de vanskeligste situasjoner. Han pekte på tre kilder til mening: gjennom det vi gjør (arbeid og kreativitet), gjennom det vi opplever (kjærlighet, kunst, natur og fellesskap), og gjennom vår holdning til lidelse -- for selv når vi ikke kan endre situasjonen, kan vi velge hvordan vi møter den.

Frankl snudde til og med spørsmålet på hodet. I stedet for bare å spørre «hva er meningen med livet?», mente han at livet stiller spørsmålet til oss: «Hva vil du gjøre med livet ditt?» Svaret gir vi gjennom måten vi lever på. Og det er helt normalt å stille spørsmål ved livets mening uten å ha et ferdig svar -- selve letingen er en del av det å vokse opp og bli et selvstendig, tenkende menneske.

Oppsummering

I denne fortellingen har du sett at spørsmålet om livets mening er et av menneskehetens eldste eksistensielle spørsmål. Religionene gir ulike svar: kristendommen peker på Guds kjærlighet, islam på underkastelse under Guds vilje, jødedommen på å reparere verden, hinduismen på frigjøring, og buddhismen på veien til indre fred.

Filosofene gir også ulike svar: eksistensialismen og humanismen mener vi skaper mening selv, mens stoikerne pekte på fornuft og dyder. Et hovedskille går mellom mening gitt utenfra og mening skapt av mennesket selv.

Mening finnes også i hverdagen -- i relasjoner, mestring og tilhørighet. Viktor Frankl viste at mening kan finnes selv i lidelse, gjennom det vi gjør, det vi opplever og vår holdning. Det finnes ikke ett riktig svar, men selve refleksjonen er verdifull.