7.1 Religion og kultur

Pinnekjøtt og fredagsfisk

Når du spiser ribbe på julaften eller hører at noen ikke spiser svinekjøtt, møter du noe spennende: punktet der religion og kultur smelter sammen. Gjennom tusenvis av år har religioner formet kulturer, og kulturer har formet religioner. Maten vi spiser, klærne vi bruker, høytidene vi feirer og overgangene vi markerer -- alt er påvirket av religiøse ideer.

Men hva er egentlig forskjellen på religion og kultur? Kultur er de verdiene, normene, tradisjonene, skikkene og levemåtene som kjennetegner en gruppe mennesker. Kultur læres gjennom oppveksten og forandrer seg over tid. Religion er en viktig del av mange kulturer, men kultur omfatter mye mer enn bare religion. I denne fortellingen skal du se de mange måtene religion og kultur er vevd sammen på, fra matregler og klesplagg til høytider og overgangsritualer.

Når religion møter ny kultur

Religion og kultur påvirker hverandre hele tiden. Religionen gir kulturen verdier, regler og tradisjoner -- men religioner tilpasser seg også de kulturene de møter. Ta kristendommen: Jesus levde i Midtøsten, men da kristendommen spredte seg til Europa, tok den opp i seg europeiske elementer. Julefeiringen er et godt eksempel. Datoen 25. desember ble trolig valgt for å erstatte en eldre solhøytid, og juletre, nisser og julegaver er kulturelle tradisjoner som ikke finnes i Bibelen, men som har blitt en del av den kristne julen. På samme måte feires islam ulikt i Indonesia, Marokko og Tyrkia -- ramadan er den samme fastemåneden overalt, men maten ved fastebruddet varierer med lokal matkultur.

Dette fenomenet har et navn: synkretisme, som betyr sammenblanding av elementer fra ulike religioner eller kulturer. Når en religion kommer til et nytt sted, tar den ofte opp i seg lokale skikker, gradvis og naturlig over tid. I Latin-Amerika blander kristne høytider for eksempel katolske ritualer med tradisjoner fra urfolksreligioner.

Et av de tydeligste møtepunktene mellom religion og kultur er maten. De fleste store religioner har matregler. Jødedommen har kosher-lovene, som forbyr svinekjøtt og skalldyr og krever at kjøtt og melk holdes adskilt. Islam har halal-regler som ligner: svinekjøtt er forbudt (haram), dyr skal slaktes på en bestemt måte med en bønn, og alkohol er forbudt. Hinduismen har en sterk tradisjon for vegetarisme, og mange hinduer spiser ikke storfekjøtt fordi kua regnes som hellig. Buddhismen oppfordrer til ikke-vold, og mange buddhister er vegetarianere. Kristendommen har få matforbud, men mange faster i perioder, og i Norge har kristendommen gitt oss tradisjoner som fredagsfisk og julens pinnekjøtt og lutefisk.

Klær, høytider og overganger

Etter maten kommer klærne, som er et synlig uttrykk for religiøs tilhørighet i mange kulturer. Hijab er et hodeplagg mange muslimske kvinner bruker for å dekke håret -- noen velger det selv som uttrykk for tro, mens andre opplever press. Kippa er en liten hodedekning jødiske menn bruker, særlig under bønn, som tegn på respekt for Gud. Turbanen brukes av sikh-menn for å dekke det uklipte håret, et av de fem religiøse symbolene i sikhismen. Og kristne prester bruker ulike presteklær avhengig av kirkeretning. I mange land er religiøse klær gjenstand for debatt -- noen ser dem som uttrykk for personlig tro som bør respekteres, andre mener visse plagg kan skape utfordringer i et sekulært samfunn.

De tydeligste eksemplene på sammenhengen mellom religion og kultur er likevel høytidene. Jul feirer Jesu fødsel, men inneholder mange kulturelle elementer som juletre og julenisse. Id al-fitr markerer slutten på ramadan med fest og gaver. Diwali er hinduismens og sikhismens lysfest, som symboliserer lysets seier over mørket. Og pesach i jødedommen feirer utgangen fra Egypt med et seder-måltid. I tillegg finnes overgangsritualer som markerer viktige faser i livet -- fødsel, voksen alder, ekteskap og død. I Norge er konfirmasjonen et slikt rituale, og i jødedommen markeres voksen alder med bar mitsva for gutter og bat mitsva for jenter.

Norge har gått fra å være et religiøst homogent samfunn til å bli mangfoldig. Den norske kirke har historisk preget kulturen dypt -- fra helligdager til verdier -- men i dag er islam nest størst, og moskeer, hindutempler, synagoger og gurdwaraer er en del av hverdagsbildet. Dette gir både berikelse og utfordringer, og spørsmål som «bør det serveres halal-mat i skolekantiner?» viser hvordan religion og kultur møtes i praksis. Det norske samfunnet bygger på religionsfrihet og likeverd: alle har rett til å utøve sin religion, samtidig som man respekterer andres rett til å tro og leve annerledes.

Oppsummering

I denne fortellingen har du sett hvor tett religion og kultur er vevd sammen. Religioner former kulturer gjennom matregler, klesplagg, høytider og overgangsritualer, mens kulturer former hvordan religioner praktiseres lokalt -- et fenomen vi kaller synkretisme.

Maten er et tydelig møtepunkt: jødedommens kosher, islams halal, hinduismens vegetarisme og kristendommens fastetradisjoner. Klær som hijab, kippa og turban uttrykker religiøs tilhørighet, og høytider som jul, id al-fitr, diwali og pesach binder sammen religiøst innhold og kulturelle skikker.

I Norge har kristendommen historisk preget kulturen sterkt, men i dag er samfunnet mangfoldig med mange religioner og livssyn. Religionsfrihet og respekt for mangfold er grunnleggende prinsipper når religion og kultur møtes i hverdagen.