6.5 Dialog mellom religioner og livssyn

Å leve sammen med uenighet

På skolen din, i nabolaget ditt og på arbeidsplassene rundt deg lever mennesker med vidt forskjellige svar på livets dypeste spørsmål. Noen tror på én gud, andre på flere, atter andre på ingen. Hvordan kan mennesker som er så uenige om de største tingene, likevel leve godt sammen?

Svaret ligger i dialog -- evnen til å snakke med hverandre, lytte og prøve å forstå, selv når man ikke blir enige. I denne fortellingen skal du se hva interreligiøs dialog er, hvorfor den skiller seg fra en debatt, hva toleranse egentlig betyr, og hvilke felles verdier som kan binde sammen mennesker med ulik tro.

Dialog er ikke debatt

Det første du må forstå, er at dialog og debatt er to helt forskjellige ting. I en debatt er målet å vinne argumentet, overbevise og motbevise -- til slutt er det én som vinner og én som taper. I en dialog er målet å forstå hverandre. Du lytter for å lære, ikke for å finne feil, og begge parter kan gå derfra med ny innsikt. Spørsmålet i en debatt er «hvem har rett?», mens spørsmålet i en dialog er «hva kan vi lære av hverandre?».

Interreligiøs dialog er nettopp slik samtale og samarbeid mellom mennesker med ulik religiøs eller livssynsmessig bakgrunn. Målet er ikke at alle skal bli enige, men å øke gjensidig forståelse, bygge respekt og finne felles grunn. Tenk deg en kristen og en humanist som snakker om meningen med livet. Den kristne forteller at troen på Gud gir trygghet og hensikt. Humanisten svarer at hen mener vi skaper mening selv, gjennom det vi gjør for andre. I stedet for å overkjøre hverandre stiller de spørsmål og lytter -- og begge forstår den andre litt bedre etterpå. Det er god dialog.

For at dialog mellom ulike livssyn skal fungere, trengs noen spilleregler: likeverd (alle behandles som likeverdige), ærlighet (du presenterer ditt eget syn oppriktig), respekt (du møter andres overbevisninger med respekt selv om du er uenig), lydhørhet (du lytter for å forstå), ydmykhet (du er åpen for å lære) og frivillighet (ingen tvinges til dialog). Uenighet er fullt tillatt -- du trenger ikke være enig for å ha en meningsfull samtale.

Toleranse, sameksistens og det som forener

Et nøkkelord i samtalen om mangfold er toleranse. Men hva betyr det egentlig? Toleranse betyr å akseptere at andre har rett til å mene og tro noe annet enn deg, selv om du er uenig. Det betyr ikke at du må mene at alle syn er like gode, eller at du ikke har lov til å være uenig.

Vi kan tenke oss tre nivåer. Passiv toleranse er å la andre være i fred uten å bry seg om å forstå dem -- et minstemål som ikke bygger fellesskap. Aktiv toleranse er å forsøke å forstå andres synspunkter og være nysgjerrig på dem. Gjensidig anerkjennelse er det høyeste nivået, der du anerkjenner at andre livssyn kan inneholde viktige innsikter du selv kan lære av.

Men toleranse har grenser. Vi trenger ikke tolerere intoleranse som vil undertrykke andres frihet, og vi trenger ikke akseptere handlinger som krenker menneskerettighetene, selv om de begrunnes religiøst. Dette kalles toleransens paradoks: et tolerant samfunn kan ikke være ubegrenset tolerant, for da ville det tolerere de kreftene som vil ødelegge toleransen.

Målet er sameksistens -- at mennesker med ulike livssyn lever godt sammen. Det krever kunnskap, respekt, rettferdighet, åpenhet og felles prosjekter. I Norge bidrar Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), grunnlagt i 1996, der kristne, muslimer, jøder, buddhister og humanister samarbeider om livssynsfrihet og dialog. Etter terrorangrepene 22. juli 2011 sto religiøse og livssynsmessige ledere sammen i sorgen og styrket dialogen.

Og selv om livssyn er ulike, deler de mange verdier: menneskets verdi, den gylne regel om å gjøre mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg, omsorg for de svake, rettferdighet og fred. Den gylne regel finnes i kristendom, islam, jødedom, buddhisme, hinduisme og humanisme -- med ulike ord, men samme budskap. Slike fellesverdier kan være et utgangspunkt for samarbeid, selv der man er uenig om mye annet.

Oppsummering

I denne fortellingen har du sett at interreligiøs dialog er samtale og samarbeid mellom mennesker med ulik tro og livssyn. Målet er ikke enighet, men gjensidig forståelse og respekt. Dialog skiller seg fra debatt: i en dialog vil man forstå, i en debatt vil man vinne. God dialog hviler på likeverd, ærlighet, respekt, lydhørhet, ydmykhet og frivillighet.

Toleranse betyr å akseptere andres rett til å mene noe annet, selv om man er uenig. Den kan være passiv, aktiv eller gå over i gjensidig anerkjennelse. Men toleransen har grenser -- vi trenger ikke tolerere intoleranse som truer andres frihet.

Målet er god sameksistens, og i Norge bidrar STL til dialog mellom grupper. Selv om livssyn er ulike, deler de verdier som den gylne regel, omsorg for de svake, rettferdighet og fred -- et godt grunnlag for å leve sammen i et mangfoldig samfunn.